Venjerbakken (Eidsvoll): Forskjell mellom sideversjoner

legger til oppdaterte folketellingslenker og fjerner fotnotene, siden man skjønner av sammenhengen hvor informasjonen er hentet fra.
m (kategorisplitting)
(legger til oppdaterte folketellingslenker og fjerner fotnotene, siden man skjønner av sammenhengen hvor informasjonen er hentet fra.)
Linje 28: Linje 28:


På det tidspunktet Gudmund på Sørbakken kjøpte Nordbakken i 1845, var hans eget bruk Sørbakken fremdeles bygselsgods ([[Leksikon:Benefisert gods|benefisert gods]]). Men to år seinere kjøpte Gudmund garden av [[Opplysningsvesenets fond]], og hele garden var da sjøleie. Brukeren på Nordbakken, Ola Kristensen, hadde gjort tilsvarende for Nordbakken før han solgte videre til Gudmund. På samme tid (1846 eller 1847) bygde Gudmund et nytt, stort våningshus, som fremdeles er i bruk.
På det tidspunktet Gudmund på Sørbakken kjøpte Nordbakken i 1845, var hans eget bruk Sørbakken fremdeles bygselsgods ([[Leksikon:Benefisert gods|benefisert gods]]). Men to år seinere kjøpte Gudmund garden av [[Opplysningsvesenets fond]], og hele garden var da sjøleie. Brukeren på Nordbakken, Ola Kristensen, hadde gjort tilsvarende for Nordbakken før han solgte videre til Gudmund. På samme tid (1846 eller 1847) bygde Gudmund et nytt, stort våningshus, som fremdeles er i bruk.


== Brukere ==
== Brukere ==
Linje 41: Linje 40:
== Husholdsstørrelse, drift og bygninger ==
== Husholdsstørrelse, drift og bygninger ==


''Folketellingen 1865''<ref>[http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=29&filnamn=f60237&gardpostnr=998&merk=998#ovre Folketellinga 1865, Digitalarkivet]</ref> viser et hushold på i alt 10 personer. Det var brukerparet med tre voksne, hjemmeværende barn, ei føderådskone (den tidligere gardkona, Gudmunds mor eller stemor), en losjerende (?) dyrlege, to tjenestejenter og en dreng.
''Folketellingen 1865'' viser et hushold på i alt 10 personer. Det var brukerparet med tre voksne, hjemmeværende barn, ei føderådskone (den tidligere gardkona, Gudmunds mor eller stemor), en losjerende (?) dyrlege, to tjenestejenter og en dreng.
Besetningen i stall og fjøs bestod av 4 hester, 16 kyr, 14 sauer og 3 griser. Den dominerende avlingstypene var havre og poteter.
Besetningen i stall og fjøs bestod av 4 hester, 16 kyr, 14 sauer og 3 griser. Den dominerende avlingstypene var havre og poteter.


''Folketellingen 1875''.<ref>[http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidenr=7&filnamn=f70237&gardpostnr=945&personpostnr=6217#nedre Folketellinga 1875, Digitalarkivet]</ref> På dette tidspunktet bestod husholdet av sju personer: gardbrukerparet med sin tre år gamle sønn Anders, to tjenestejenter og to tjenestegutter.  
''Folketellingen 1875''. På dette tidspunktet bestod husholdet av sju personer: gardbrukerparet med sin tre år gamle sønn Anders, to tjenestejenter og to tjenestegutter.  


''Folketellingen 1900''.<ref>[http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/WebCens.exe?slag=visbase&sidenr=50&filnamn=f00237&gardpostnr=770&personpostnr=5359#nedre Folketellinga 1900, Digitalarkivet]</ref> Nå var familien blitt større, med tre voksne barn som hjalp til på garden og i huset, og to mindreårige. Det var da bruk for bare to leide tjenestefolk, dvs. ei budeie og en dreng. Det bodde også en «telefonistinde» på garden. Telefonsentralen var muligens plassert på garden. Iallfall var det to losjerende telefondamer der også ved neste folketelling i 1910.  
''Folketellingen 1900''. Nå var familien blitt større, med tre voksne barn som hjalp til på garden og i huset, og to mindreårige. Det var da bruk for bare to leide tjenestefolk, dvs. ei budeie og en dreng. Det bodde også en «telefonistinde» på garden. Telefonsentralen var muligens plassert på garden. Iallfall var det to losjerende telefondamer der også ved neste folketelling i 1910.  


''Folketellingen 1910''.<ref>[http://da.digitalarkivet.no/ft/bosted_land/bf01036388008314/ Folketellinga 1910, Digitalarkivet]</ref> På dette tidspunktet var Johan Amundsen blitt enkemann. Han hadde da sin eldste datter som husbestyrerinne, og tre andre voksne døtre som hjelpte til i huset. Det var to mannlige gardsarbeidere og ei budeie på garden.
''Folketellingen 1910''. På dette tidspunktet var Johan Amundsen blitt enkemann. Han hadde da sin eldste datter som husbestyrerinne, og tre andre voksne døtre som hjelpte til i huset. Det var to mannlige gardsarbeidere og ei budeie på garden.


''1941'': I ''Norske gardsbruk'' (1941) oppgis det et husdyrhold på 9 hester, 75 storfe, 40 griser og 100 fjørfe. Innmarka var på 400 dekar og det var 600 dekar skog. Bebyggelsen bestod av våningshuset frå 1846, en flere ganger påbygd låve  
''1941'': I ''Norske gardsbruk'' (1941) oppgis det et husdyrhold på 9 hester, 75 storfe, 40 griser og 100 fjørfe. Innmarka var på 400 dekar og det var 600 dekar skog. Bebyggelsen bestod av våningshuset frå 1846, en flere ganger påbygd låve  
Linje 59: Linje 58:


== Kilder og litteratur ==
== Kilder og litteratur ==
 
*{{folketelling bosted land|bf01038024007132|Wengerbakken|1865|Eidsvoll prestegjeld}}.
*Folketellingene 1865, 1875, 1900 og 1910 på [http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/WebFront.exe?slag=vis&tekst=meldingar Digitalarkivet.]
*{{folketelling bosted land|bf01052052007187|Venger østre og vestre (Vengerbakken)|1875|Eidsvoll prestegjeld}}.
*{{folketelling bosted land|bf01037041000770|Venger vestre|1900|Eidsvoll herred}}.
*{{folketelling bosted land|bf01036388008314|Vengerbakken|1910|Eidsvoll herred}}.
*Kirkeby, Birger: ''Eidsvoll bygds historie,'' bd. II, 3. del. Gardene på vestsida av Vorma. Oslo 1961. (Eidsvoll bygdebokkomite.)
*Kirkeby, Birger: ''Eidsvoll bygds historie,'' bd. II, 3. del. Gardene på vestsida av Vorma. Oslo 1961. (Eidsvoll bygdebokkomite.)
*Matriklene 1838, 1886, 1903, 1950.
*Matriklene 1838, 1886, 1903, 1950.
28 932

redigeringer