Skribenter
10 736
redigeringer
<onlyinclude>. Lenket Jacob Peter Meyer
(→Bnr. 14. Vestby Øvre: Svein Strømberg & Co tilføyd.) |
(<onlyinclude>. Lenket Jacob Peter Meyer) |
||
| Linje 15: | Linje 15: | ||
}} | }} | ||
I [[Skedsmo]]s og [[Sagelva (Skedsmo)|Sagelva]]s historie er '''Vestby (Skedsmo) | <onlyinclude> | ||
I [[Skedsmo]]s og [[Sagelva (Skedsmo)|Sagelva]]s historie er '''Vestby (Skedsmo)''', [[Ryen]], [[Stalsberg (Skedsmo)|Stalsberg]] og [[Bråte (Skedsmo)|Bråte]] omtalt slik: ”…. gårder som fra tidlig tid og inntil midten av det 19. århundre hadde en hel del vannsage.” (Skedsmo I, s 136). Gårsdnavnet Vestby er omtalt fra ca 1400. Først som halv gård, og senere i bygningsmanntallet fra [[1594]] som full gård. I kvegtellingslistene [[1657]] har gården 4 hester, 11 storfe, 6 gjeter, 9 sauer og 3 svin. Skrivemåtene var flere, også Wessbye og Westby. </onlyinclude> | |||
Vestbys sager er hyppig omtalt i bygdehistorien. I skattemanntall [[1727]] nevnes at tømmer kjøpes fra [[Sverige]], annet sted nevnes [[Solør]] og [[Østerdalen]]. Gårdens vannrettigheter strakte seg helt fra [[Bråte mølle]], der [[Strømmen Trævarefabrik]]overtok bygningene i 1884] og nesten ned til dagens bru i [[Skjettenveien (Skedsmo)|Skjettenveien]], på elvas vestside. Disse rettighetene ga mulighet for opptil 8 sager, og de bidro til å gjøre Vestby til en attraktiv eiendom. Både [[Bernt Anker]] og flere andre kjente navn har gjennom årene vært eiere. | Vestbys sager er hyppig omtalt i bygdehistorien. I skattemanntall [[1727]] nevnes at tømmer kjøpes fra [[Sverige]], annet sted nevnes [[Solør]] og [[Østerdalen]]. Gårdens vannrettigheter strakte seg helt fra [[Bråte mølle]], der [[Strømmen Trævarefabrik]]overtok bygningene i 1884] og nesten ned til dagens bru i [[Skjettenveien (Skedsmo)|Skjettenveien]], på elvas vestside. Disse rettighetene ga mulighet for opptil 8 sager, og de bidro til å gjøre Vestby til en attraktiv eiendom. Både [[Bernt Anker]] og flere andre kjente navn har gjennom årene vært eiere. | ||
| Linje 21: | Linje 22: | ||
Som vist på kartet eide Vestby opprinnelig også en del grunn på østsiden av elva. Det viktigste av disse var nok Mølleparken hvor [[Strømmensaga]] ligger i dag, her har det ligget to møller og minst tre sager. Videre var det Vestbygrunn der [[Garmann sag]] ved Flaendemningen lå, og en pussig enklave ved [[Gislebakken]] tilhørte også gårdsnummer 79 Vestby. Grunnen ble etter hvert delt opp i en rekke enkeltgårder, men den formelle oppdelingen ser ikke ut til å ha skjedd før en gang etter [[1870]]. | Som vist på kartet eide Vestby opprinnelig også en del grunn på østsiden av elva. Det viktigste av disse var nok Mølleparken hvor [[Strømmensaga]] ligger i dag, her har det ligget to møller og minst tre sager. Videre var det Vestbygrunn der [[Garmann sag]] ved Flaendemningen lå, og en pussig enklave ved [[Gislebakken]] tilhørte også gårdsnummer 79 Vestby. Grunnen ble etter hvert delt opp i en rekke enkeltgårder, men den formelle oppdelingen ser ikke ut til å ha skjedd før en gang etter [[1870]]. | ||
Ved takstforretning [[1784]] opplyses at Vestby brukes av 12 husmenn. Jess Anker fikk i [[1786]] auksjonsskjøte på gården Vestby. Ved offentlig taksering 1802 nevnes: Westbye, selveiergods, kammerherre Anker eier gården. Den omtales videre som ”en god gård nær ved sagene, og bare 2 mile fra byen.” Etter Bernt Ankers død i [[1805]] ble det et langvarig oppgjør gjennom Det Ankerske Fideikommis. Rittmester | Ved takstforretning [[1784]] opplyses at Vestby brukes av 12 husmenn. Jess Anker fikk i [[1786]] auksjonsskjøte på gården Vestby. Ved offentlig taksering 1802 nevnes: Westbye, selveiergods, kammerherre Anker eier gården. Den omtales videre som ”en god gård nær ved sagene, og bare 2 mile fra byen.” Etter Bernt Ankers død i [[1805]] ble det et langvarig oppgjør gjennom Det Ankerske Fideikommis. Rittmester Jacob Peter Meyer<ref>[http://no.wikipedia.org/wiki/Jacob_Peter_Meyer Se artikkel i bokmåls-wikipedia.]</ref> fikk auksjonsskjøte [[1829]]. | ||
Fogedregnskapene fra [[1837]] forteller at det var 8 Vestbysager som efter skjønn sagde 450 tylfter. Alle sagene ble under matrikkel [[1838]] samlet under Stalsberg. Eier av Vestbysagene var da grosserer | Fogedregnskapene fra [[1837]] forteller at det var 8 Vestbysager som efter skjønn sagde 450 tylfter. Alle sagene ble under matrikkel [[1838]] samlet under Stalsberg. Eier av Vestbysagene var da grosserer og rittmester Jacob (Peter) Meyer, som også har fått sin egen vei på Vestby: Jacob Meyers vei. Senere kom sønnen [[Thorvald Meyer]] inn som eier. | ||
Torvald Meyer fikk i [[1870]] hjemmelsdokument på eiendommen, og i [[1873]] utstedte han skjøte til [[Wincentz Thurmann Ihlen]]. Flere av husmennene fikk da hjemmel til sine bruk. En av dem var sagmester Jørgen Johnsen ([[1854]]-[[1934]]) på Flaen, han ble i [[1883]] eier av Vestby Nedre. Gården er i [[2011]] fremdeles i familiens eie. | Torvald Meyer fikk i [[1870]] hjemmelsdokument på eiendommen, og i [[1873]] utstedte han skjøte til [[Wincentz Thurmann Ihlen]]. Flere av husmennene fikk da hjemmel til sine bruk. En av dem var sagmester Jørgen Johnsen ([[1854]]-[[1934]]) på Flaen, han ble i [[1883]] eier av Vestby Nedre. Gården er i [[2011]] fremdeles i familiens eie. | ||
| Linje 138: | Linje 139: | ||
* Bunæs, Steinar og Alf Stefferud 2006: ''Strømmen I. Historien om stedet og folket i hundre år fra rundt 1850.'' Utg. Strømmen Vel og Sagelvas Venner. ISBN 978-82-997416-0-6 | * Bunæs, Steinar og Alf Stefferud 2006: ''Strømmen I. Historien om stedet og folket i hundre år fra rundt 1850.'' Utg. Strømmen Vel og Sagelvas Venner. ISBN 978-82-997416-0-6 | ||
* Bunæs, Steinar 2007: ''Gisledal mølle. Et hundreårsminne for Strømmen.'' Utg. Strømmen Vel og Sagelvas Venner. ISBN 978-82-997416-1-3 | * Bunæs, Steinar 2007: ''Gisledal mølle. Et hundreårsminne for Strømmen.'' Utg. Strømmen Vel og Sagelvas Venner. ISBN 978-82-997416-1-3 | ||