Skribenter
87 027
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 8: | Linje 8: | ||
[[Tønsberg-Eidsfossbanen]] og [[Holmestrand-Vittingfossbanen]] ble åpna i 1901/1902 som private, smalspora jernbaner. De ble slått sammen til [[Vestfold Privatbaner]] i 1934, og i 1938 ble begge nedlagt. | [[Tønsberg-Eidsfossbanen]] og [[Holmestrand-Vittingfossbanen]] ble åpna i 1901/1902 som private, smalspora jernbaner. De ble slått sammen til [[Vestfold Privatbaner]] i 1934, og i 1938 ble begge nedlagt. | ||
Stasjonsbygningene langs Vestfoldbanen ble tegnet av arkitekt [[Balthazar Lange (1854-1937)|Balthazar Lange]]. Bygningene på [[Tønsberg (Vestfoldbanen)|Tønsberg gamle]] og [[Larvik (Vestfoldbanen)|Larvik]] stasjon (1881) ble oppført i mur på grunn av [[murtvang]]en som var innført i byene. Begge er holdt i [[nyrenessanse]]stil med samme planløsning, men speilvendte. Fire bystasjoner hadde bygninger av tre: [[Holmestrand | Stasjonsbygningene langs Vestfoldbanen ble tegnet av arkitekt [[Balthazar Lange (1854-1937)|Balthazar Lange]]. Bygningene på [[Tønsberg (Vestfoldbanen)|Tønsberg gamle]] og [[Larvik (Vestfoldbanen)|Larvik]] stasjon (1881) ble oppført i mur på grunn av [[murtvang]]en som var innført i byene. Begge er holdt i [[nyrenessanse]]stil med samme planløsning, men speilvendte. Fire bystasjoner hadde bygninger av tre: [[Holmestrand stasjon|Holmestrand]], [[Sandefjord (Vestfoldbanen)|Sandefjord]], [[Porsgrunn (Bratsbergbanen)|Porsgrunn]] og [[Skien (Vestfoldbanen)|Skien G]]. De tre første av disse var like og tegnet som store bygninger i [[sveitserstil]] med to tverrstilte fløyer mot plattform- og bysiden. Mot bysiden var det også en midtgavl. I Skien ble en bygård innkjøpt og ombygd til stasjonsbygning. Lange tegnet tre normaler for mellomstasjoner. ''Normal for mellomstasjon 2. klasse'' var på 123 m² og ble oppført på [[Skoger (Vestfoldbanen)|Skoger]], [[Sem (Vestfoldbanen)|Sem]] og [[Stokke (Vestfoldbanen)|Stokke]]. ''3. klasse'', 98 m² ble oppført på [[Nykirke (Vestfoldbanen)|Nykirke]], [[Lauve (Vestfoldbanen)|Lauve]] og [[Eidanger (Vestfoldbanen)|Eidanger]]. ''4. klasse'' ble oppført på [[Galleberg (Vestfoldbanen)|Galleberg]], [[Barkåker (Vestfoldbanen)|Barkåker]], [[Råstad (Vestfoldbanen)|Råstad]], [[Jåberg (Vestfoldbanen)|Jåberg]] og [[Bjørkedal (Vestfoldbanen)|Bjørkedal]]. | ||
Banen ble opprinnelig anlagt med smalspor (1067 mm sporvidde). Det var stor debatt om sporvidden da den ble anlagt, og det var [[Carl A. Pihl|Carl Abraham Pihl]] som vant fram med sitt syn. Hensikten med å bruke smalspor var at den da lettere kunne kobles til [[Drammenbanen]] og [[Randsfjordbanen]]. Først i 1949 var Vestfoldbanen ferdig ombygd til normalspor, og i 1957 fikk den elektrisk drift. | Banen ble opprinnelig anlagt med smalspor (1067 mm sporvidde). Det var stor debatt om sporvidden da den ble anlagt, og det var [[Carl A. Pihl|Carl Abraham Pihl]] som vant fram med sitt syn. Hensikten med å bruke smalspor var at den da lettere kunne kobles til [[Drammenbanen]] og [[Randsfjordbanen]]. Først i 1949 var Vestfoldbanen ferdig ombygd til normalspor, og i 1957 fikk den elektrisk drift. | ||