Vestfoldbanen
Vestfoldbanen er jernbanelinja mellom Drammen og Skien over Eidanger. Opprinnelig navn var Jarlsbergbanen, men den ble også kalt Grevskapsbanen. I 1930 ble navnet endret til Vestfoldbanen. Banestrekningen er 149 km lang, og ble åpna fra Drammen til Larvik i 1881 og videre til Eidanger og Skien i 1882.
Vestfoldbanen omfatter, etter endringene i 2008, strekningen fra Drammen til Eidanger. Opprinnelig tilhørte strekningen fra Eidanger til Skien gamle stasjon (Skien G) også Vestfoldbanen. Strekningen fra Eidanger til Nordagutu er i dag Bratsbergbanen.
Forut for konstruksjon av linja var det en debatt om hvor traséen skulle ligge. På den ene side ville kystbyene ha jernbaneforbindelse, mens på den andre side var det ønskelig med jernbane i innlandet siden kystbyene jo hadde gode transportmuligheter på fjorden. Det endte med et kompromiss, der traséen ble lagt langs kysten til Holmestrand, for så å gå direkte til Tønsberg og videre til Sandefjord og Larvik. Horten og Åsgårdstrand fikk dermed ikke direkte jernbaneforbindelse, men det ble lagt ei sidelinje fra Skoppum til Horten. Denne ble nedlagt for persontrafikk i 1967 og for godstrafikk i 2002, og i 2009 ble skinnegangen fjerna. Det er også en sidelinje fra Eidanger til Brevik. Brevikbanen hadde persontrafikk fram til 1968, og det kjøres fortsatt «kalktog» der mellom kalkbruddet på Bjørntvedt og Norcem (2015).
Tønsberg-Eidsfossbanen og Holmestrand-Vittingfossbanen ble åpna i 1901/1902 som private, smalspora jernbaner. De ble slått sammen til Vestfold Privatbaner i 1934, og i 1938 ble begge nedlagt.
Stasjonsbygningene langs Vestfoldbanen ble tegnet av arkitekt Balthazar Lange. Bygningene på Tønsberg gamle og Larvik stasjon (1881) ble oppført i mur på grunn av murtvangen som var innført i byene. Begge er holdt i nyrenessansestil med samme planløsning, men speilvendte. Fire bystasjoner hadde bygninger av tre: Holmestrand, Sandefjord, Porsgrunn og Skien G. De tre første av disse var like og tegnet som store bygninger i sveitserstil med to tverrstilte fløyer mot plattform- og bysiden. Mot bysiden var det også en midtgavl. I Skien ble en bygård innkjøpt og ombygd til stasjonsbygning. Lange tegnet tre normaler for mellomstasjoner. Normal for mellomstasjon 2. klasse var på 123 m² og ble oppført på Skoger, Sem og Stokke. 3. klasse, 98 m² ble oppført på Nykirke, Lauve og Eidanger. 4. klasse ble oppført på Galleberg, Barkåker, Råstad, Jåberg og Bjørkedal.
Banen ble opprinnelig anlagt med smalspor (1067 mm sporvidde). Det var stor debatt om sporvidden da den ble anlagt, og det var Carl Abraham Pihl som vant fram med sitt syn. Hensikten med å bruke smalspor var at den da lettere kunne kobles til Drammenbanen og Randsfjordbanen. Først i 1949 var Vestfoldbanen ferdig ombygd til normalspor, og i 1957 fikk den elektrisk drift.
Vestfoldbanen er en viktig del av InterCity-systemet på Østlandet. Det er anlagt dobbeltspor på det meste av strekningen fram til Tønsberg. Resten gjenstår, men er under planlegging (2015). Hele banen får etter hvert dobbeltpor, og strekningen bygges for fart opp til 250 km/t.
På Porsgrunn stasjon er det overgangsmulighet for tog til Nordagutu, (Sørlandsbanen) og Notodden.
Den gamle traseen mellom Farriseidet i Larvik og Vallemyrane i Porsgrunn ble nedlagt fra 7. august 2018. Da hadde «Farrisbanen» vært i drift siden 1882 – i 136 år. Den nye dobbeltsporede strekningen Farriseidet–Porsgrunn åpnet 24. september 2018, mens den offisielle åpningen ved samferdselsminister Jon Georg Dale fant sted 28. september. Reisetiden Larvik–Porsgrunn var dermed redusert fra 37 til 12 minutter. Det er planlagt at den gamle traséen skal bli opparbeidet til sykkelvei. Tomtearealet er overført de to kommunene fra Bane NOR.
Stasjoner
Oversikten er satt opp i geografisk rekkefølge fra Drammen til Skien. Nedlagte stasjoner og holdeplasser er satt i kursiv.
Stasjon | Åpnet | Kommune | Forbindelse til | Merknader | Bilde |
---|---|---|---|---|---|
Drammen | 1866 | Drammen | Drammenbanen og Randsfjordbanen | ||
Sande | 2001 | Holmestrand tidl. Sande |
Stasjon 1881, ubemannet 1978 | ||
Holmestrand stasjon | 2016 | Holmestrand | Stasjon anlagt inne i fjellet | ||
Holmestrand gamle | 1881 | Holmestrand | Stasjonsbygning og pakkhus revet april 2016. | ||
Skoppum stasjon | 1881 | Horten | |||
Tønsberg gamle | 1881 | Tønsberg | Nedlagt 1915. | ||
Tønsberg stasjon | 1915 | Tønsberg | |||
Stokke stasjon | 1881 | Sandefjord tidl. Stokke |
Stasjon 1881, ubemannet 1989. | ||
Råstad | 1881 | Sandefjord | Stoppested 07.12.1881, stasjon 01.07.1910, stoppested 01.06.1971, holdeplass 01.10.1971, nedlagt 28.05.1978. Raastad (1881–1910) Ny holdeplass (Torp) opprettet samme sted på motsatt side av sporet 2008. (Se under.) |
||
Torp (Sandefjord Lufthavn) | 2008 | Sandefjord | Sandefjord lufthavn, Torp (buss) | Holdeplass 21.01.2008 (På samme sted som Råstad). | |
Sandefjord stasjon | 1881 | Sandefjord | Stasjon 07.12.1881. | ||
Virrik | 1930 | Sandefjord | Holdeplass 25.06.1930, midlertidig nedlagt 22.02.1945. Gjenopprettet 04.06.1959, nedlagt 28.05.1978 | ||
Skiringssal | 1928 | Sandefjord | Holdeplass 20.07.1928, nedlagt 28.05.1978. Skiringsal (1928–1932). |
||
Jåberg | 1881 | Sandefjord | Stoppested 07.12.1881, stasjon 01.07.1910, stoppested 01.03.1966, holdeplass 01.08.1969, nedlagt 28.05.1978. Joberg (1881–1894), Jaaberg (1894–1921). Bygningen og pakkhuset ble revet ca. 1989. |
||
Istre | 1929 | Larvik | Holdeplass 01.07.1929, nedlagt 14.02.1946 | ||
Hybbestad | 1929 | Larvik | Holdeplass 01.07.1929. Midlertidig nedlagt ca. 1940. Gjenopprettet 14.02.1946. Nedlagt 28.05.1978. Hyppestad (1929–1932). |
||
Skalberg | 1928 | Larvik | Holdeplass 02.04.1928, nedlagt 28.05.1978. Skalleberg (1928–1932). |
||
Lauve stasjon | 1881 | Larvik | Stasjon 07.12.1881. Ubemannet og persontrafikken opphørte 28.05.1978. Tjødling (1881–1894), Tjølling (1894–1919), Løve (1919–1933). |
||
Vikvegen | 1929 | Larvik | Holdeplass 01.07.1929, nedlagt 28.05.1978. Vikveien (1929–1932). |
||
Viksfjord | 1904 | Larvik | Stoppested 18.10.1904, holdeplass 01.01.1971, nedlagt 28.05.1978. Østby (1904–1914). |
||
Guri | 1929 | Larvik | Holdeplass 01.07.1929, nedlagt 28.05.1978. Guren (1929–1932). |
||
Kaupang | 1928 | Larvik | Holdeplass 20.07.1928, nedlagt 28.05.1978. | ||
Grøtting | 1885 | Larvik | Stoppested 01.09.1885, holdeplass 01.03.1947, nedlagt 28.05.1978. | ||
Skreppestad | 1929 | Larvik | Holdeplass 01.07.1929, nedlagt 28.05.1978. | ||
Lågen | 1929 | Larvik | Holdeplass 01.07.1929, nedlagt 28.05.1978. | ||
Torstrand | 1930 | Larvik | Holdeplass 25.06.1930, nedlagt 18.11.1945. | ||
Larvik stasjon | 1881 | Larvik | Stasjon 07.12.1881. Laurvig (1881–1891). |
||
Skogtveit | 1950 | Larvik | Holdeplass 17.06.1950, hpx 03.06.1973, nedlagt 28.05.1978. Skaugtvedt (17.06.1950–?.10.1950). |
||
Kjose | 1882 | Larvik | Stasjon 24.11.1882, stoppested 19.11.1971, holdeplass 01.01.1972. Tjose (1882–1894). Enkelte tog hadde behovstopp her fram til nedleggelsen 7. august 2018. |
||
Strandsmyr | 1938 | Larvik | Holdeplass 15.05.1938, hpx 29.05.1983, nedlagt 15.08.1997 | ||
Eikenes | 1899 | Larvik | Stoppested 23.01.1899, holdeplass 01.06.1958. Ekenes (1899–1921). Enkelte tog hadde behovstopp her fram til nedleggelsen 7. august 2018. |
||
Bakke | 1934 | Larvik | Holdeplass 01.07.1934, hpx 03.06.1973, nedlagt 28.05.1978 | ||
Oklungen stasjon | 1882 | Porsgrunn | Stasjon 24.11.1882, ubemannet fra 01.01.1972 Aaklungen (1882–1921). Enkelte tog hadde behovstopp her fram til nedleggelsen 7. august 2018. |
||
Norddal | 1952 | Porsgrunn | Holdeplass 23.01.1952, hpx 03.06.1973, nedlagt 28.05.1978 | ||
Bjørkedal | 1882 | Porsgrunn | Stasjon 24.11.1882, stoppested 01.05.1925, holdeplass 01.06.1965, hpx 03.06.1973, nedlagt 28.05.1978 Birkedalen (1882–1894), Bjørkedalen (1894–1921). |
||
Tjølsrud | 1956 | Porsgrunn | Holdeplass 03.06.1956, hpx 03.06.1973, nedlagt 28.05.1978 Kjølsrud (03.06.1956–?.06.1956). |
||
Eidanger | 1882 | Porsgrunn | Brevikbanen | Stasjon 24.11.1882, ubemannet fra 02.03.1987, persontrafikk opphørt 01.06.1986. | |
Tollskogen | |||||
Vallemyrane | |||||
Bånåsen | |||||
Porsgrunn stasjon | 1882 | Porsgrunn | Stasjon 24.11.1882 Porsgrund (1882–1930) |
||
Slottsbrogaten | |||||
Osebakken | |||||
Vidarsgate | |||||
Borgestad (gml.) | |||||
Borgestadholmen | |||||
Borgestad | 1916 | Skien | Stasjon 20.06.1918, fjsx 10.06.2006. Menstad stasjon (1916–1917). |
||
Hauen | |||||
Bøle | |||||
Kjær | |||||
Eikonrød | 1916 | Skien | Bratsbergbanen | Stasjon 1916, holdeplass 1973, nedlagt 1995. Ekornrød (1916–1917). |
|
Blåbærstien | 1934 | Skien | hp 10.10.1934, nedl. 1938, hp 03.01.1955, hpx 28.05.1967, nedl. 31.05.1970. På den nå nedlagte strekningen Eikonrød–Skien G. |
||
Skien G | 1882 | Skien | Stasjon 24.11.1882, Sx 16.06.1921, stasjon 15.05.1927, holdeplass 26.05.1963, hpx 28.05.1967. Etter 1967 sidespor. Skien (1882–1917). Vestfoldbanens opprinnelige endepunkt. |
||
(Skien stasjon) | 1917 | Skien |
Kilder
- Banedata 2013, Thor Bjerke (red.) Hamar/Oslo 2013
- Norsk Jernbaneklubb: Stasjonsdatabasen, Vestfoldbanen
- Tollnes, Roar L.: Litt om jernbanen, Sandar historielag, gr. 3.4, våren 1986
- Vestfoldbanen i Store norske leksikon
- Norsk Jernbaneklubbs tidsskrift På Sporet (div. nr.).
- Frivillige samler inn millionbeløp – kan bli turvei av nasjonal betydning, NRK Vestfold og Telemark, 17. april 2021
- Vestfoldbanen på Wikipedia på bokmål og riksmål