Vestfoldbanen: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
'''[[Vestfoldbanen]]''', opprinnelig '''Jarlsbergbanen''' og uoffisielt '''Grevskapsbanen''', er jernbanelinja mellom [[Drammen]] og [[Skien]] over [[Larvik]]. Den er 149 km lang, og ble åpna fra Drammen til Larvik i 1881 og videre til Skien i 1882.  
'''[[Vestfoldbanen]]''', opprinnelig '''Jarlsbergbanen''' og uoffisielt '''Grevskapsbanen''', er jernbanelinja mellom [[Drammen]] og [[Skien]] over [[Eidanger]]. Den er 149 km lang, og ble åpna fra Drammen til [[Larvik]] i 1881 og videre til Skien i 1882.  


Forut for konstruksjon av linja var det en debatt om hvor traséen skulle ligge. På den ene side ønska kystbyene jernbaneforbindelse, mens på den andre side var det ønskelig med jernbane i innlandet siden kystbyene jo hadde gode transportmuligheter på fjorden. Det endte med et kompromiss, der traséen ble lagt langs kysten ned til [[Holmestrand]], for så å gå direkte til [[Tønsberg]] og videre til [[Sandefjord]] og Larvik. [[Horten]] og [[Åsgårdstrand]] fikk dermed ikke direkte jernbaneforbindelse, men det ble lagt ei sidelinje fra [[Skoppum]] til Horten. Denne ble nedlagt for persontrafikk i 1967 og for godstrafikk i 2002, og i 2009 ble skinnegangen fjerna. Det er også en sidelinje fra [[Eiganger]] til [[Brevik]], [[Brevikbanen]]. Den hadde persontrafikk fram til 1968, og det kjøres fortsatt kalktog der. [[Tønsberg-Eidsfossbanen]] og [[Holmestrand-Vittingfossbanen]] ble åpna i 1901/1902 som private, smalspora jernbaner. De ble i 1934 slått sammen til [[Vestfold Privatbaner]], og i 1938 ble begge nedlagt.  
Forut for konstruksjon av linja var det en debatt om hvor traséen skulle ligge. På den ene side ville kystbyene ha jernbaneforbindelse, mens på den andre side var det ønskelig med jernbane i innlandet siden kystbyene jo hadde gode transportmuligheter på fjorden. Det endte med et kompromiss, der traséen ble lagt langs kysten ned til [[Holmestrand]], for så å gå direkte til [[Tønsberg]] og videre til [[Sandefjord]] og Larvik. [[Horten]] og [[Åsgårdstrand]] fikk dermed ikke direkte jernbaneforbindelse, men det ble lagt ei sidelinje fra [[Skoppum]] til Horten. Denne ble nedlagt for persontrafikk i 1967 og for godstrafikk i 2002, og i 2009 ble skinnegangen fjerna. Det er også en sidelinje fra [[Eiganger]] til [[Brevik]], [[Brevikbanen]]. Den hadde persontrafikk fram til 1968, og det kjøres fortsatt kalktog der mellom kalkbruddet på Bjørntvedt og Norcem (2015).


Stasjonene langs Vestfoldbanen ble tegna av [[Balthazar Lange]].
[[Tønsberg-Eidsfossbanen]] og [[Holmestrand-Vittingfossbanen]] ble åpna i 1901/1902 som private, smalspora jernbaner. De ble i 1934 slått sammen til [[Vestfold Privatbaner]], og i 1938 ble begge nedlagt.
 
Stasjonsbygningene langs Vestfoldbanen ble tegna av [[Balthazar Lange]].


Banen ble opprinnelig anlagt med smalspor. Det var stor debatt om sporvidden da den ble anlagt, og det var [[Carl Abraham Pihl]] som vant fram med sitt syn. Hensikten med å bruke smalspor var at den da lettere kunne kobles til [[Drammenbanen]] og [[Randsfjordbanen]]. Først i 1949 var Vestfoldbanen ferdig ombygd til normalspor, og i 1957 fikk den elektrisk drift.  
Banen ble opprinnelig anlagt med smalspor. Det var stor debatt om sporvidden da den ble anlagt, og det var [[Carl Abraham Pihl]] som vant fram med sitt syn. Hensikten med å bruke smalspor var at den da lettere kunne kobles til [[Drammenbanen]] og [[Randsfjordbanen]]. Først i 1949 var Vestfoldbanen ferdig ombygd til normalspor, og i 1957 fikk den elektrisk drift.  


I 2015 er Vestfoldbanen en viktig del av InterCity-systemet på [[Østlandet]]. Det er anlagt dobbeltspor på det meste av strekningen, men noe gjenstår. Hele banen skal ha dobbeltpor innen juni 2018, og strekningen er bygd for å takle fart på opp til 250 km/t.  
Vestfoldbanen en viktig del av InterCity-systemet på [[Østlandet]]. Det er anlagt dobbeltspor på det meste av strekningen fram til [[Tønsberg]]. Resten gjenstår, men er under planlegging (2015). Hele banen får etter hvert dobbeltpor, og strekningen er bygd for å takle fart på opp til 250 km/t.  


På [[Skien stasjon]] er det overgangsmulighet til [[Bratsbergbanen]] til [[Nordagutu]] og derfra til [[Sørlandsbanen]].  
På [[Porsgrunn stasjon]] er det overgangsmulighet for tog til [[Nordagutu]] ([[Sørlandsbanen]]) og [[Notodden]].  


==Stasjoner==
==Stasjoner==
Linje 128: Linje 130:
|[[Fil:Storgata 15 (Larvik).jpg|100px]]
|[[Fil:Storgata 15 (Larvik).jpg|100px]]
|-
|-
|[[Kjose stasjon|Larvik]]
|[[Kjose stasjon|Kjose]]
|1882
|1882
|[[Larvik kommune|Larvik]]
|[[Larvik kommune|Larvik]]