50 075
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Holmestrand stasjon 2013.jpg|Vestfoldbanen ved Holmestrand stasjon.|[[Stig Rune Pedersen]] (2013)}} | {{thumb|Holmestrand stasjon 2013.jpg|Vestfoldbanen ved Holmestrand stasjon.|[[Stig Rune Pedersen]] (2013)}} | ||
'''[[Vestfoldbanen]]''' er jernbanelinja mellom [[Drammen]] og [[Skien]] over [[Eidanger]]. Opprinnelig navn var '''Jarlsbergbanen''', men den ble også kalt '''Grevskapsbanen'''. I 1930 ble navnet endret til Vestfoldbanen. Banestrekningen er 149 km lang, og ble åpna fra Drammen til [[Larvik]] i 1881 og videre til Eidanger og Skien i 1882. | '''[[Vestfoldbanen]]''' er jernbanelinja mellom [[Drammen]] og [[Skien]] over [[Eidanger]]. Opprinnelig navn var '''Jarlsbergbanen''', men den ble også kalt '''Grevskapsbanen'''. I 1930 ble navnet endret til Vestfoldbanen. Banestrekningen er 149 km lang, og ble åpna fra Drammen til [[Larvik]] i 1881 og videre til Eidanger og Skien i 1882. | ||
Vestfoldbanen omfatter i dag strekningen fra Drammen til Eidanger. Opprinnelig tilhørte strekningen fra Eidanger til Skien gamle stasjon (Skien G) også banen. Strekningen fra Eidanger og nordover inngår i dag i [[Bratsbergbanen]]. | |||
Forut for konstruksjon av linja var det en debatt om hvor traséen skulle ligge. På den ene side ville kystbyene ha jernbaneforbindelse, mens på den andre side var det ønskelig med jernbane i innlandet siden kystbyene jo hadde gode transportmuligheter på fjorden. Det endte med et kompromiss, der traséen ble lagt langs kysten til [[Holmestrand]], for så å gå direkte til [[Tønsberg]] og videre til [[Sandefjord]] og Larvik. [[Horten]] og [[Åsgårdstrand]] fikk dermed ikke direkte jernbaneforbindelse, men det ble lagt ei sidelinje fra [[Skoppum]] til Horten. Denne ble nedlagt for persontrafikk i 1967 og for godstrafikk i 2002, og i 2009 ble skinnegangen fjerna. Det er også en sidelinje fra [[Eidanger]] til [[Brevik]]. [[Brevikbanen]] hadde persontrafikk fram til 1968, og det kjøres fortsatt «kalktog» der mellom kalkbruddet på Bjørntvedt og Norcem (2015). | Forut for konstruksjon av linja var det en debatt om hvor traséen skulle ligge. På den ene side ville kystbyene ha jernbaneforbindelse, mens på den andre side var det ønskelig med jernbane i innlandet siden kystbyene jo hadde gode transportmuligheter på fjorden. Det endte med et kompromiss, der traséen ble lagt langs kysten til [[Holmestrand]], for så å gå direkte til [[Tønsberg]] og videre til [[Sandefjord]] og Larvik. [[Horten]] og [[Åsgårdstrand]] fikk dermed ikke direkte jernbaneforbindelse, men det ble lagt ei sidelinje fra [[Skoppum]] til Horten. Denne ble nedlagt for persontrafikk i 1967 og for godstrafikk i 2002, og i 2009 ble skinnegangen fjerna. Det er også en sidelinje fra [[Eidanger]] til [[Brevik]]. [[Brevikbanen]] hadde persontrafikk fram til 1968, og det kjøres fortsatt «kalktog» der mellom kalkbruddet på Bjørntvedt og Norcem (2015). | ||
| Linje 6: | Linje 8: | ||
[[Tønsberg-Eidsfossbanen]] og [[Holmestrand-Vittingfossbanen]] ble åpna i 1901/1902 som private, smalspora jernbaner. De ble slått sammen til [[Vestfold Privatbaner]] i 1934, og i 1938 ble begge nedlagt. | [[Tønsberg-Eidsfossbanen]] og [[Holmestrand-Vittingfossbanen]] ble åpna i 1901/1902 som private, smalspora jernbaner. De ble slått sammen til [[Vestfold Privatbaner]] i 1934, og i 1938 ble begge nedlagt. | ||
Stasjonsbygningene langs Vestfoldbanen ble tegnet av arkitekt [[Balthazar Lange (1854-1937)|Balthazar Lange]]. Bygningene på [[Tønsberg (Vestfoldbanen)|Tønsberg gamle]] og [[Larvik (Vestfoldbanen)|Larvik]] stasjon (1881) ble oppført i mur på grunn av [[murtvang]]en som var innført i byene. Begge er holdt i [[nyrenessanse]]stil med samme planløsning, men speilvendte. Fire bystasjoner hadde bygninger av tre: [[Holmestrand (Vestfoldbanen)|Holmestrand]], [[Sandefjord (Vestfoldbanen)|Sandefjord]], [[Porsgrunn ( | Stasjonsbygningene langs Vestfoldbanen ble tegnet av arkitekt [[Balthazar Lange (1854-1937)|Balthazar Lange]]. Bygningene på [[Tønsberg (Vestfoldbanen)|Tønsberg gamle]] og [[Larvik (Vestfoldbanen)|Larvik]] stasjon (1881) ble oppført i mur på grunn av [[murtvang]]en som var innført i byene. Begge er holdt i [[nyrenessanse]]stil med samme planløsning, men speilvendte. Fire bystasjoner hadde bygninger av tre: [[Holmestrand (Vestfoldbanen)|Holmestrand]], [[Sandefjord (Vestfoldbanen)|Sandefjord]], [[Porsgrunn (Bratsbergbanen)|Porsgrunn]] og [[Skien (Vestfoldbanen)|Skien G]]. De tre første av disse var like og tegnet som store bygninger i [[sveitserstil]] med to tverrstilte fløyer mot plattform- og bysiden. Mot bysiden var det også en midtgavl. I Skien ble en bygård innkjøpt og ombygd til stasjonsbygning. Lange tegnet tre normaler for mellomstasjoner. ''Normal for mellomstasjon 2. klasse'' var på 123 m² og ble oppført på [[Skoger (Vestfoldbanen)|Skoger]], [[Sem (Vestfoldbanen)|Sem]] og [[Stokke (Vestfoldbanen)|Stokke]]. ''3. klasse'', 98 m² ble oppført på [[Nykirke (Vestfoldbanen)|Nykirke]], [[Lauve (Vestfoldbanen)|Lauve]] og [[Eidanger (Vestfoldbanen)|Eidanger]]. ''4. klasse'' ble oppført på [[Galleberg (Vestfoldbanen)|Galleberg]], [[Barkåker (Vestfoldbanen)|Barkåker]], [[Råstad (Vestfoldbanen)|Råstad]], [[Jåberg (Vestfoldbanen)|Jåberg]] og [[Bjørkedal (Vestfoldbanen)|Bjørkedal]]. | ||
Banen ble opprinnelig anlagt med smalspor (1067 mm sporvidde). Det var stor debatt om sporvidden da den ble anlagt, og det var [[Carl Abraham Pihl]] som vant fram med sitt syn. Hensikten med å bruke smalspor var at den da lettere kunne kobles til [[Drammenbanen]] og [[Randsfjordbanen]]. Først i 1949 var Vestfoldbanen ferdig ombygd til normalspor, og i 1957 fikk den elektrisk drift. | Banen ble opprinnelig anlagt med smalspor (1067 mm sporvidde). Det var stor debatt om sporvidden da den ble anlagt, og det var [[Carl Abraham Pihl]] som vant fram med sitt syn. Hensikten med å bruke smalspor var at den da lettere kunne kobles til [[Drammenbanen]] og [[Randsfjordbanen]]. Først i 1949 var Vestfoldbanen ferdig ombygd til normalspor, og i 1957 fikk den elektrisk drift. | ||
| Linje 12: | Linje 14: | ||
Vestfoldbanen er en viktig del av InterCity-systemet på [[Østlandet]]. Det er anlagt dobbeltspor på det meste av strekningen fram til [[Tønsberg]]. Resten gjenstår, men er under planlegging (2015). Hele banen får etter hvert dobbeltpor, og strekningen bygges for fart opp til 250 km/t. | Vestfoldbanen er en viktig del av InterCity-systemet på [[Østlandet]]. Det er anlagt dobbeltspor på det meste av strekningen fram til [[Tønsberg]]. Resten gjenstår, men er under planlegging (2015). Hele banen får etter hvert dobbeltpor, og strekningen bygges for fart opp til 250 km/t. | ||
På | På Porsgrunn stasjon er det overgangsmulighet for tog til [[Nordagutu (Sørlandsbanen)|Nordagutu]], ([[Sørlandsbanen]]) og [[Notodden]]. | ||
==Stasjoner== | ==Stasjoner== | ||