50 075
redigeringer
Lagt til tekst.
Ingen redigeringsforklaring |
(Lagt til tekst.) |
||
| Linje 2: | Linje 2: | ||
'''[[Vestfoldbanen]]''' er jernbanelinja mellom [[Drammen]] og [[Skien]] over [[Eidanger]]. Opprinnelig navn var '''Jarlsbergbanen''', men den ble også kalt '''Grevskapsbanen'''. I 1930 ble navnet endret til Vestfoldbanen. Banestrekningen er 149 km lang, og ble åpna fra Drammen til [[Larvik]] i 1881 og videre til Eidanger og Skien i 1882. | '''[[Vestfoldbanen]]''' er jernbanelinja mellom [[Drammen]] og [[Skien]] over [[Eidanger]]. Opprinnelig navn var '''Jarlsbergbanen''', men den ble også kalt '''Grevskapsbanen'''. I 1930 ble navnet endret til Vestfoldbanen. Banestrekningen er 149 km lang, og ble åpna fra Drammen til [[Larvik]] i 1881 og videre til Eidanger og Skien i 1882. | ||
Vestfoldbanen omfatter i | Vestfoldbanen omfatter, etter endringene i 2008, strekningen fra Drammen til Eidanger. Opprinnelig tilhørte strekningen fra Eidanger til Skien gamle stasjon (Skien G) også Vestfoldbanen. Strekningen fra Eidanger til Nordagutu er i dag [[Bratsbergbanen]]. | ||
Forut for konstruksjon av linja var det en debatt om hvor traséen skulle ligge. På den ene side ville kystbyene ha jernbaneforbindelse, mens på den andre side var det ønskelig med jernbane i innlandet siden kystbyene jo hadde gode transportmuligheter på fjorden. Det endte med et kompromiss, der traséen ble lagt langs kysten til [[Holmestrand]], for så å gå direkte til [[Tønsberg]] og videre til [[Sandefjord]] og Larvik. [[Horten]] og [[Åsgårdstrand]] fikk dermed ikke direkte jernbaneforbindelse, men det ble lagt ei sidelinje fra [[Skoppum]] til Horten. Denne ble nedlagt for persontrafikk i 1967 og for godstrafikk i 2002, og i 2009 ble skinnegangen fjerna. Det er også en sidelinje fra [[Eidanger]] til [[Brevik]]. [[Brevikbanen]] hadde persontrafikk fram til 1968, og det kjøres fortsatt «kalktog» der mellom kalkbruddet på Bjørntvedt og Norcem (2015). | Forut for konstruksjon av linja var det en debatt om hvor traséen skulle ligge. På den ene side ville kystbyene ha jernbaneforbindelse, mens på den andre side var det ønskelig med jernbane i innlandet siden kystbyene jo hadde gode transportmuligheter på fjorden. Det endte med et kompromiss, der traséen ble lagt langs kysten til [[Holmestrand]], for så å gå direkte til [[Tønsberg]] og videre til [[Sandefjord]] og Larvik. [[Horten]] og [[Åsgårdstrand]] fikk dermed ikke direkte jernbaneforbindelse, men det ble lagt ei sidelinje fra [[Skoppum]] til Horten. Denne ble nedlagt for persontrafikk i 1967 og for godstrafikk i 2002, og i 2009 ble skinnegangen fjerna. Det er også en sidelinje fra [[Eidanger]] til [[Brevik]]. [[Brevikbanen]] hadde persontrafikk fram til 1968, og det kjøres fortsatt «kalktog» der mellom kalkbruddet på Bjørntvedt og Norcem (2015). | ||
| Linje 15: | Linje 15: | ||
På Porsgrunn stasjon er det overgangsmulighet for tog til [[Nordagutu (Sørlandsbanen)|Nordagutu]], ([[Sørlandsbanen]]) og [[Notodden]]. | På Porsgrunn stasjon er det overgangsmulighet for tog til [[Nordagutu (Sørlandsbanen)|Nordagutu]], ([[Sørlandsbanen]]) og [[Notodden]]. | ||
Den gamle traseen mellom Farriseidet i Larvik og Porsgrunn ble nedlagt fra 7. august 2018. Da hadde «Farrisbanen» vært i drift siden 1882 – i 136 år. Den nye dobbeltsporede strekningen Farriseidet–Porsgrunn åpnet 24. september 2018, mens den offisielle åpningen ved samferdselsminister [[Jon Georg Dale]] fant sted 28. september. Reisetiden Larvik–Porsgrunn ble dermed redusert fra 37 til 12 minutter. | |||
==Stasjoner== | ==Stasjoner== | ||