Skribenter
6 910
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 7: | Linje 7: | ||
I 1911-1912 ble det også bygd opp en papirfabrikk, og denne kom etter hvert til å bruke en stor del av bedriftens celluloseproduksjon. I 1914 brant syretårnet, svovelhuset og celluloseanlegget. For å komme på fote igjen, ble det foretatt en aksjeutvidelse på kroner 400.000 og gitt et privat lån på 1.5 millioner. Alle produktene fra Vestfos Cellulosefabrik ble sendt ut via [[Vestfossen stasjon]], og det var sidespor inn til fabrikkens anlegg med et eget skiftelokomotiv kalt «[[Maskin/Trikken (Vestfossen)|Trikken]]» eller «Maskin/Trikken (Vestfossen)|Maskin». Dette lokomotivet ble tatt i bruk allerede i 1908 og gav en meget betydelig produktivitetsgevinst for fabrikken. I mellomkrigstiden ble det for øvrig foretatt mange ombygginger og utvidelser for å gjøre produksjonen lønnsom og effektiv. | I 1911-1912 ble det også bygd opp en papirfabrikk, og denne kom etter hvert til å bruke en stor del av bedriftens celluloseproduksjon. I 1914 brant syretårnet, svovelhuset og celluloseanlegget. For å komme på fote igjen, ble det foretatt en aksjeutvidelse på kroner 400.000 og gitt et privat lån på 1.5 millioner. Alle produktene fra Vestfos Cellulosefabrik ble sendt ut via [[Vestfossen stasjon]], og det var sidespor inn til fabrikkens anlegg med et eget skiftelokomotiv kalt «[[Maskin/Trikken (Vestfossen)|Trikken]]» eller «Maskin/Trikken (Vestfossen)|Maskin». Dette lokomotivet ble tatt i bruk allerede i 1908 og gav en meget betydelig produktivitetsgevinst for fabrikken. I mellomkrigstiden ble det for øvrig foretatt mange ombygginger og utvidelser for å gjøre produksjonen lønnsom og effektiv. | ||
Etter andre verdenskrig satset bedriften på finpapir, noe som betydde en kostbar ombygging av papirmaskin 2. I 1965 hadde papirproduksjonen kommet opp i 12000 tonn, som behøvde 8000 tonn cellulose fra egen produksjon. I 1960-årene viste regnskapet underskudd i flere år, og i 1967 hadde gjelden nådd 20 millioner kroner. Eieren av Greåker Cellulosefabrikk var Mustad-gruppen, som gikk inn med ny kapital. Bedriften fortsatte med 250 ansatte, men seint på høsten 1970 kom meldingen om konkurs. Denne beslutningen var omstridt, og den radikale NRK-journalisten [http://Bjørn%20Nilsen Bjørn Nilsen] skrev og oppførte teaterstykket "Svartkatten" i 1971. | Etter andre verdenskrig satset bedriften på finpapir, noe som betydde en kostbar ombygging av papirmaskin 2. I 1965 hadde papirproduksjonen kommet opp i 12000 tonn, som behøvde 8000 tonn cellulose fra egen produksjon. I 1960-årene viste regnskapet underskudd i flere år, og i 1967 hadde gjelden nådd 20 millioner kroner. Eieren av [http://Greåker%20Cellulosefabrikk Greåker Cellulosefabrikk] var Mustad-gruppen, som gikk inn med ny kapital. Bedriften fortsatte med 250 ansatte, men seint på høsten 1970 kom meldingen om konkurs. Denne beslutningen var omstridt, og den radikale NRK-journalisten [http://Bjørn%20Nilsen Bjørn Nilsen] skrev manusskript og oppførte teaterstykket "Svartkatten" i 1971. | ||