Skribenter
6 910
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 5: | Linje 5: | ||
Aksjeselskapet Vestfos Cellulosefabrik ble stifta i [[Kristiania]] i [[1886]]. Drivkraft var forretningsmannen [[Wilhelm Melhuus]] fra [[Drammen]], som bl.a. dreiv med tremasseeksport. Han fikk med seg ingeniøren [[Anton Løvstad]] fra [[Skien]] som teknisk leder. Samarbeidet mellom disse to førte til at bedriften begynte å produsere cellulose i 1886, som den første i Drammensdistriktet. I Vestfossen eksisterte det imidlertid to andre treforedlingsbedrifter da cellulosefabrikken starta, nemlig [[Vestfossen Træmassefabrik]] og [[Ekers Træsliberi]]. Da sliperiet (også kalt Borch-sliperiet) ble lagt ned i 1907, kjøpte cellulosefabrikken tomta.</onlyinclude> | Aksjeselskapet Vestfos Cellulosefabrik ble stifta i [[Kristiania]] i [[1886]]. Drivkraft var forretningsmannen [[Wilhelm Melhuus]] fra [[Drammen]], som bl.a. dreiv med tremasseeksport. Han fikk med seg ingeniøren [[Anton Løvstad]] fra [[Skien]] som teknisk leder. Samarbeidet mellom disse to førte til at bedriften begynte å produsere cellulose i 1886, som den første i Drammensdistriktet. I Vestfossen eksisterte det imidlertid to andre treforedlingsbedrifter da cellulosefabrikken starta, nemlig [[Vestfossen Træmassefabrik]] og [[Ekers Træsliberi]]. Da sliperiet (også kalt Borch-sliperiet) ble lagt ned i 1907, kjøpte cellulosefabrikken tomta.</onlyinclude> | ||
I 1911-1912 ble det også bygd opp en papirfabrikk, og denne kom etter hvert til å bruke en stor del av bedriftens celluloseproduksjon. I 1914 brant syretårnet, svovelhuset og celluloseanlegget. For å komme fote igjen, kom det til en aksjeutvidelse på | I 1911-1912 ble det også bygd opp en papirfabrikk, og denne kom etter hvert til å bruke en stor del av bedriftens celluloseproduksjon. I 1914 brant syretårnet, svovelhuset og celluloseanlegget. For å komme fote igjen, kom det til en aksjeutvidelse på 400.000 kroner og gitt et privat lån på 1.5 millioner. Alle produktene fra Vestfos Cellulosefabrik ble sendt ut via [[Vestfossen stasjon]], og det var sidespor inn til fabrikkens anlegg med et eget skiftelokomotiv kalt «[[Maskin/Trikken (Vestfossen)|Trikken]]» eller «Maskin/Trikken (Vestfossen)|Maskin». Da dette lokomotivet kom allerede i 1908, så gav det en meget betydelig produktivitetsgevinst i fabrikken. I mellomkrigstiden ble det for øvrig foretatt mange ombygginger og utvidelser for å gjøre produksjonen lønnsom. | ||
Etter andre verdenskrig satset bedriften på finpapir, noe som krevde en kostbar ombygging av papirmaskin 2. I 1965 hadde denne delen av produksjonen kommet opp i 12000 tonn, som behøvde 8000 tonn cellulose fra egen produksjon. I 1960-årene viste regnskapet underskudd i flere år, og i 1967 hadde gjelden nådd 20 millioner kroner. Eieren av Greåker Cellulosefabrikk var Mustad-gruppen, som gikk inn med ny kapital. Bedriften fortsatte med 250 ansatte, men høsten 1970 kom meldingen om konkursen. Denne beslutningen var omstridt, og den meget radikale NRK-journalisten Bjørn Nilsen skrev etterpå og oppførte teaterstykket "Svartkatten". | Etter andre verdenskrig satset bedriften på finpapir, noe som krevde en kostbar ombygging av papirmaskin 2. I 1965 hadde denne delen av produksjonen kommet opp i 12000 tonn, som behøvde 8000 tonn cellulose fra egen produksjon. I 1960-årene viste regnskapet underskudd i flere år, og i 1967 hadde gjelden nådd 20 millioner kroner. Eieren av Greåker Cellulosefabrikk var Mustad-gruppen, som gikk inn med ny kapital. Bedriften fortsatte med 250 ansatte, men høsten 1970 kom meldingen om konkursen. Denne beslutningen var omstridt, og den meget radikale NRK-journalisten Bjørn Nilsen skrev etterpå og oppførte teaterstykket "Svartkatten". | ||