Vestfossen Idrettsforening: Forskjell mellom sideversjoner

På Snuten var det fortsatt fotballkamper, men også oppvisninger i herreturn. VIFs fotballag i denne perioden skal for øvrig ha utmerket seg mer med harde tacklinger enn med godt spill. På en bortekamp på [[Steinberg]] var det så ille at kampen ble avbrutt og en rasende folkemengde jaget Vestfossens spillere nesten helt til [[Hokksund]]. Fotballgutta var heller ikke fornøyd med den behandlingen de fikk i egen forening, og i 1915 brøt de ut og dannet [[Ski-og Ballklubben Storm]], med bane på [[Smørgravsletta]]. Det varte imidlertid ikke mer enn tre år før fotballen var tilbake i foreningen. Samtidig begynte opparbeidelsen av en ny fotballbane ved [[Såsen (Øvre Eiker)|Såsen]]. [[Såsenplassen]] ble VIFs første skikkelige fotballarena, med horisontalt dekke. Den var imidlertid bare i bruk i seks sesonger, fra [[1919]] til [[1924]]. Det oppsto nemlig konflikt med naboen, som stadig fikk baller inn på sin eiendom, og det endte faktisk med rettssak, der Idrettsforeningen ble dømt til å betale erstatning og til å sette opp en høyt gjerde. Etter dette lå fotballen i dvale i fire år, før det i [[1928]] ble anskaffet en ny bane ved [[Spæren (Øvre Eiker)|Spæren]].  

I 1915 kom det også en ny giv for skisporten, med den nye [[Skarrabakken]] - en virkelig storbakke på 45 meter. Det viste seg imidlertid at vindforholdene i den nye bakken var svært vanskelig, og alt i [[1934]] var skiløperne tilbake i Smørgravbakken igjen. Det var kanskje ikke noen ideell løsning, siden unnarenna krysset landeveien mellom Hokksund og Vestfossen, men trafikken var ikke større enn at det gikk an å stoppe hester og biler som kom når det var en hopper i farta.