Skribenter
87 027
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
(noen opplysninger, om teglverk helt andre steder, hører hjemme i en biografi om eieren) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 25: | Linje 25: | ||
Gården ble ryddet i [[middelalderen]] og er første gang nevnt i den adelige fru Gjertruds testament fra 1307, tante til [[Pål Eiriksson merkesmann]]. I følge [[Biskop Eysteins jordebok]] fra ca 1390 eide [[Domkapitel|Domkapitlet]] og [[Leksikon:Kantor|kantoriet]] i Oslo andeler i gården. Fra [[Leksikon:Jordebok|jordebøkene]] på 1570-tallet kommer det fram at gården var eid av [[Hovedøya kloster]] og ble [[krongods]] etter [[reformasjonen]]. I skjøte av 1. mai 1662 ble solgt den til borgermester i Christiania, [[Nils Lauritssøn]]. | Gården ble ryddet i [[middelalderen]] og er første gang nevnt i den adelige fru Gjertruds testament fra 1307, tante til [[Pål Eiriksson merkesmann]]. I følge [[Biskop Eysteins jordebok]] fra ca 1390 eide [[Domkapitel|Domkapitlet]] og [[Leksikon:Kantor|kantoriet]] i Oslo andeler i gården. Fra [[Leksikon:Jordebok|jordebøkene]] på 1570-tallet kommer det fram at gården var eid av [[Hovedøya kloster]] og ble [[krongods]] etter [[reformasjonen]]. I skjøte av 1. mai 1662 ble solgt den til borgermester i Christiania, [[Nils Lauritssøn]]. | ||
Senere var gården eid av [[Niels Toller den eldre]] (1592–1642) og [[Caspar Hermann von Hausmann]]. Hausmanns enke [[Karen Toller]] solgte denne til [[Haagen Halvorsen Blinderen]] på [[Nedre Blindern]] i skjøte fra 11. juni 1734. Gården gikk over til hans sønn [[Halvor Blinderen]] og var i hans eie fram til han døde i 1804. | Senere var gården eid av [[Niels Toller den eldre]] (1592–1642) og [[Caspar Hermann von Hausmann]]. Hausmanns enke [[Karen Toller]] solgte denne til [[Haagen Halvorsen Blinderen]] på [[Blindern nedre (Oslo gnr. 46/1)|Nedre Blindern]] i skjøte fra 11. juni 1734. Gården gikk over til hans sønn [[Halvor Blinderen]] og var i hans eie fram til han døde i 1804. | ||
[[John Brandt]] (1807–1890) var eier fra 1835 til sin død i 1890, og har fått [[John Brandts vei (Oslo)|en vei oppkalt etter seg]] i strøket. Brandt sørget for ny hovedbygning i [[sveitserstil]] og [[stabbur]] i 1845. Brandt etablerte også [[Haugerud teglverk]] nede ved [[Sognsvannsbekken]]. | [[John Brandt]] (1807–1890) var eier fra 1835 til sin død i 1890, og har fått [[John Brandts vei (Oslo)|en vei oppkalt etter seg]] i strøket. Brandt sørget for ny hovedbygning i [[sveitserstil]] og [[stabbur]] i 1845. Brandt etablerte også [[Haugerud teglverk]] nede ved [[Sognsvannsbekken]]. | ||