Vettre (gård i Asker): Forskjell mellom sideversjoner

m
Teksterstatting – «fylke = Akershus» til «fylke = Viken»
(→‎Søndre Vettre: lenke til Åby)
m (Teksterstatting – «fylke = Akershus» til «fylke = Viken»)
 
(5 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 3: Linje 3:
| bgfarge      =  
| bgfarge      =  
| navn          = Vettre  
| navn          = Vettre  
| bilde        =  
| bilde        = No-nb digibok 2013091708024 0304 1.jpg
| bildestr      =  
| bildestr      =  
| bildetekst    =  
| bildetekst    = Søndre Vettre. Fra boka ''Asker'', utgitt 1917.
| altnavn      = Wettre (også brukt som slektsnavn)
| altnavn      = Wettre (også brukt som slektsnavn)
| førstnevnt    = 1617
| førstnevnt    = 1617
Linje 11: Linje 11:
| sokn          =  
| sokn          =  
| kommune      = [[Asker kommune]]
| kommune      = [[Asker kommune]]
| fylke        = [[Akershus]]
| fylke        = [[Viken fylke|Viken]]
| gnr          = 58
| gnr          = 58
| bnr          =  
| bnr          =  
Linje 17: Linje 17:
| gateadr      =  
| gateadr      =  
}}
}}
 
<onlyinclude><includeonly>{{thumb|No-nb digibok 2013091708024 0304 1.jpg|Søndre Vettre. Fra boka ''Asker'', utgitt 1917.}}</includeonly>
'''[[Vettre (gård i Asker)|Vettre]]''' er en [[matrikkelgård]] (gnr. 58) i [[Asker kommune|Asker]]. Gården har gitt navn til [[Vettre (Asker)|strøket Vettre]].
'''[[Vettre (gård i Asker)|Vettre]]''' er en [[matrikkelgård]] (gnr. 58) i [[Asker kommune|Asker]]. Gården har gitt navn til [[Vettre (Asker)|strøket Vettre]].


Den opprinnelige navneformen er antatt satt sammen av vatr og -vin og kan da bety «enga ved sjøen». Det er ikke registrert fortidsminner på gården. Ved det opprinnelige Vettretunet finnes navnet Kjerkesletta, men det er ingen holdepunkter for at det har vært en kirke på stedet.  
Den opprinnelige navneformen er antatt satt sammen av vatr og -vin og kan da bety «enga ved sjøen». Det er ikke registrert fortidsminner på gården. Ved det opprinnelige Vettretunet finnes navnet Kjerkesletta, men det er ingen holdepunkter for at det har vært en kirke på stedet.  


Det var to Vettre-bruk i middelalderen. Gården var blant de 15 beste i bygda i 1647. [[Nesøygodset]] var eier, og det var en bruker, Reier Torkildsøn. I 1711 var det to leilendinger på Vettre, og i 1720 ble gården delt i to bruk, Nordre og Søndre, som fikk bruksnr. 10 og 1 i 1886. Brukene ble solgt til leilendingene Lars Persøn og Reier Torkildsøns sønnesønn Reier Mortensøn. Da skal husene til begge bruk skal ha ligget på høyden der Nordre Vettre ligger.
Det var to Vettre-bruk i middelalderen. Gården var blant de 15 beste i bygda i 1647. [[Nesøygodset]] var eier, og det var en bruker, Reier Torkildsøn. I 1711 var det to leilendinger på Vettre, og i 1720 ble gården delt i to bruk, Nordre og Søndre, som fikk bruksnr. 10 og 1 i 1886. Brukene ble solgt til leilendingene Lars Persøn og Reier Torkildsøns sønnesønn Reier Mortensøn. Da skal husene til begge bruk skal ha ligget på høyden der Nordre Vettre ligger.</onlyinclude>


== Søndre Vettre ==
== Søndre Vettre ==
Linje 36: Linje 36:


== Nordre Vettre ==
== Nordre Vettre ==
{{thumb|No-nb digibok 2013091708024 0308 1.jpg|Nordre Vettre. Fra boka ''Asker'', utgitt 1917.}}
Gnr. 58/10, L.P. Wettres v 45. Reier Mortensøn kjøpte denne gårdparten i 1720. Ny eier ble Tollef Andersøn i 1748. Bruket ble delt i to like deler til sønnesønnene Jon som fikk gnr. 58/21 og Lars Larsen som fikk gnr. 58/10 i 1822 og hadde det til 1843. Petter Larsen fra Gisle kjøpte bruket i 1860. Sønnen [[Lars Pettersen Wettre]], som var ligningssjef i Asker 1909–41 og bygdas ordfører 1922–37, utvidet bruket med en del av Østre Vettre. Sønnedøtrene Olaug og Ragnhild drev barnepensjonat på bruket. Det er fortsatt i slektens eie, men har ingen driftsbygninger, og jorden leies ut.
Gnr. 58/10, L.P. Wettres v 45. Reier Mortensøn kjøpte denne gårdparten i 1720. Ny eier ble Tollef Andersøn i 1748. Bruket ble delt i to like deler til sønnesønnene Jon som fikk gnr. 58/21 og Lars Larsen som fikk gnr. 58/10 i 1822 og hadde det til 1843. Petter Larsen fra Gisle kjøpte bruket i 1860. Sønnen [[Lars Pettersen Wettre]], som var ligningssjef i Asker 1909–41 og bygdas ordfører 1922–37, utvidet bruket med en del av Østre Vettre. Sønnedøtrene Olaug og Ragnhild drev barnepensjonat på bruket. Det er fortsatt i slektens eie, men har ingen driftsbygninger, og jorden leies ut.


Linje 55: Linje 56:
*[http://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_visetekst.prl?s=n&Vise=Vise&KRYSS22883@5196=on ''Norske Gaardnavne'']
*[http://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_visetekst.prl?s=n&Vise=Vise&KRYSS22883@5196=on ''Norske Gaardnavne'']
*{{folketelling|bf01058218000545|Wettre|1801|Asker prestegjeld}}
*{{folketelling|bf01058218000545|Wettre|1801|Asker prestegjeld}}
== Videre lesing ==
*Torgersen, Halvard: ''Asker : bidrag til bygdens gaardshistorie'', Kristiania 1917. {{Bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2013091708024}}, s. 290-297.


{{artikkelkoord|59.82550399922112|N|10.474087240722637|Ø}}
{{artikkelkoord|59.82550399922112|N|10.474087240722637|Ø}}
Linje 60: Linje 65:
[[Kategori:Garder]]
[[Kategori:Garder]]
[[Kategori:Asker kommune]]
[[Kategori:Asker kommune]]
[[Kategori:Risenga (Asker)]]
{{AB-leksikon}}
{{AB-leksikon}}
{{F1}}