28 932
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
(Ny side: '''Victoria Bachke''' (født 7. juli 1897 i Moskva, død 19. november 1963 i Trondheim), født '''Victoria Rostin''', grunnla Ringve Musikkmuseum sammen med ektemannen, k…) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Victoria Bachke]]''' (født 7. juli 1897 i [[Moskva]], død 19. november 1963 i [[Trondheim]]), født '''Victoria Rostin''', grunnla [[Ringve Musikkmuseum]] sammen med ektemannen, konsul [[Christian Anker Bachke]] (1873-1946), og var museets første direktør. | <onlyinclude>{{thumb|Victoria Bachke.jpeg|Victoria Bachke.|[[Ivan Benkow]]/Ringve museum.}} | ||
'''[[Victoria Bachke]]''' (født 7. juli 1897 i [[Moskva]], død 19. november 1963 i [[Trondheim]]), født '''Victoria Rostin''', grunnla [[Ringve Musikkmuseum]] sammen med ektemannen, konsul [[Christian Anker Bachke]] (1873-1946), og var museets første direktør.</onlyinclude> | |||
== Tidlig liv == | == Tidlig liv == | ||
| Linje 7: | Linje 8: | ||
== Til Trondheim == | == Til Trondheim == | ||
{{thumb|Christian Anker og Victoria Bachke.jpeg|Victoria og ektemannen i 1920.|Ringve museum.}} | |||
Victoria var med storesøster Valentine til [[Trondheim]] i 1917, da Valentine på kort varsel sa ja til å synge hovedrollen i «La Traviata» av Giuseppe Verdi ved [[Trondhjems Teater]]. Valentine ble kort tid etter gift med kapellmester [[Morten Svendsen]], mens Victoria etter hvert ble kjent med [[Christian Anker Bachke]] (1873-1946), eieren av [[Ringve]] gård på [[Lade]], som hun giftet seg med i 1920. Ekteskapet var barnløst, men Victoria og Christian hadde et aktivt sosialt liv og reiste mye. Victoria fortalte om Christian at: | Victoria var med storesøster Valentine til [[Trondheim]] i 1917, da Valentine på kort varsel sa ja til å synge hovedrollen i «La Traviata» av Giuseppe Verdi ved [[Trondhjems Teater]]. Valentine ble kort tid etter gift med kapellmester [[Morten Svendsen]], mens Victoria etter hvert ble kjent med [[Christian Anker Bachke]] (1873-1946), eieren av [[Ringve]] gård på [[Lade]], som hun giftet seg med i 1920. Ekteskapet var barnløst, men Victoria og Christian hadde et aktivt sosialt liv og reiste mye. Victoria fortalte om Christian at: | ||
| Linje 21: | Linje 23: | ||
== Museumsdirektør == | == Museumsdirektør == | ||
{{thumb|Ringve, Sør-Trøndelag - Riksantikvaren-T365 01 0258.jpg|Fra tunet på Ringve. Til venstre ligger hovedbygningen, der Victoria åpnet den musikkhistoriske utstillinga i 1952. I midten ligger direktørboligen, som hun fikk bygd til seg rundt 1950. Til høyre Wesselbygningen, som ble oppført av familien Wessel i første halvdel av 1700-tallet.|[[Halvor Vreim]]/Riksantikvaren.}} | |||
Ektemannen Christian døde i 1946, og Victoria satte i gang arbeidet med å etablere museet. [[Peter Andreas Kjeldsberg]], senere direktør ved museet, beskriver Victoria Bachke som «den typisk entusiastiske privatsamler som drev sitt arbeid etter eget hode, ofte med utradisjonelle metoder og til tross for mange og sterke motforestillinger i omgivelsene». Hun hadde et stort nettverk med mange kontakter over hele Europa, som hjalp henne med å samle inn interessante musikkinstrumenter, og hun reiste årlig ut for å samle instrumenter til museet. Victoria viste seg å være svært overbevisende når det gjaldt å folk til å overlate instrumentene sine til henne, noen ganger kunne hun spille på sjarm, andre ganger kunne hun true. Musikeren og komponisten [[Per Hjort Albertsen]] ble ikke offer for noen av delene, men lot seg likevel rive med av Victorias entusiasme. Han fikk æren av å gi museet sitt første instrument, og fortalte om det slik: | Ektemannen Christian døde i 1946, og Victoria satte i gang arbeidet med å etablere museet. [[Peter Andreas Kjeldsberg]], senere direktør ved museet, beskriver Victoria Bachke som «den typisk entusiastiske privatsamler som drev sitt arbeid etter eget hode, ofte med utradisjonelle metoder og til tross for mange og sterke motforestillinger i omgivelsene». Hun hadde et stort nettverk med mange kontakter over hele Europa, som hjalp henne med å samle inn interessante musikkinstrumenter, og hun reiste årlig ut for å samle instrumenter til museet. Victoria viste seg å være svært overbevisende når det gjaldt å folk til å overlate instrumentene sine til henne, noen ganger kunne hun spille på sjarm, andre ganger kunne hun true. Musikeren og komponisten [[Per Hjort Albertsen]] ble ikke offer for noen av delene, men lot seg likevel rive med av Victorias entusiasme. Han fikk æren av å gi museet sitt første instrument, og fortalte om det slik: | ||
| Linje 62: | Linje 65: | ||
{{bm}} | {{bm}} | ||
{{DEFAULTSORT:Bachke, Victoria}} | {{DEFAULTSORT:Bachke, Victoria}} | ||
{{F1}} | |||