28 932
redigeringer
→Publikasjon
(Ny side: '''Victoria Bachke''' (født 7. juli 1897 i Moskva, død 19. november 1963 i Trondheim), født '''Victoria Rostin''', grunnla Ringve Musikkmuseum sammen med ektemannen, k…) |
|||
| (4 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Victoria Bachke]]''' (født 7. juli 1897 i [[Moskva]], død 19. november 1963 i [[Trondheim]]), født '''Victoria Rostin''', grunnla [[Ringve Musikkmuseum]] sammen med ektemannen, konsul [[Christian Anker Bachke]] (1873-1946), og var museets første direktør. | <onlyinclude>{{thumb|Victoria Bachke.jpeg|Victoria Bachke.|[[Ivan Benkow]]/Ringve museum.}} | ||
'''[[Victoria Bachke]]''' (født 7. juli 1897 i [[Moskva]], død 19. november 1963 i [[Trondheim]]), født '''Victoria Rostin''', grunnla [[Ringve Musikkmuseum]] sammen med ektemannen, konsul [[Christian Anker Bachke]] (1873-1946), og var museets første direktør.</onlyinclude> | |||
== Tidlig liv == | == Tidlig liv == | ||
| Linje 7: | Linje 8: | ||
== Til Trondheim == | == Til Trondheim == | ||
{{thumb|Christian Anker og Victoria Bachke.jpeg|Victoria og ektemannen i 1920.|Ringve museum.}} | |||
Victoria var med storesøster Valentine til [[Trondheim]] i 1917, da Valentine på kort varsel sa ja til å synge hovedrollen i «La Traviata» av Giuseppe Verdi ved [[Trondhjems Teater]]. Valentine ble kort tid etter gift med kapellmester [[Morten Svendsen]], mens Victoria etter hvert ble kjent med [[Christian Anker Bachke]] (1873-1946), eieren av [[Ringve]] gård på [[Lade]], som hun giftet seg med i 1920. Ekteskapet var barnløst, men Victoria og Christian hadde et aktivt sosialt liv og reiste mye. Victoria fortalte om Christian at: | Victoria var med storesøster Valentine til [[Trondheim]] i 1917, da Valentine på kort varsel sa ja til å synge hovedrollen i «La Traviata» av Giuseppe Verdi ved [[Trondhjems Teater]]. Valentine ble kort tid etter gift med kapellmester [[Morten Svendsen]], mens Victoria etter hvert ble kjent med [[Christian Anker Bachke]] (1873-1946), eieren av [[Ringve]] gård på [[Lade]], som hun giftet seg med i 1920. Ekteskapet var barnløst, men Victoria og Christian hadde et aktivt sosialt liv og reiste mye. Victoria fortalte om Christian at: | ||
| Linje 21: | Linje 23: | ||
== Museumsdirektør == | == Museumsdirektør == | ||
{{thumb|Ringve, Sør-Trøndelag - Riksantikvaren-T365 01 0258.jpg|Fra tunet på Ringve. Til venstre ligger hovedbygningen, der Victoria åpnet den musikkhistoriske utstillinga i 1952. I midten ligger direktørboligen, som hun fikk bygd til seg rundt 1950. Til høyre Wesselbygningen, som ble oppført av familien Wessel i første halvdel av 1700-tallet.|[[Halvor Vreim]]/Riksantikvaren.}} | |||
Ektemannen Christian døde i 1946, og Victoria satte i gang arbeidet med å etablere museet. [[Peter Andreas Kjeldsberg]], senere direktør ved museet, beskriver Victoria Bachke som «den typisk entusiastiske privatsamler som drev sitt arbeid etter eget hode, ofte med utradisjonelle metoder og til tross for mange og sterke motforestillinger i omgivelsene». Hun hadde et stort nettverk med mange kontakter over hele Europa, som hjalp henne med å samle inn interessante musikkinstrumenter, og hun reiste årlig ut for å samle instrumenter til museet. Victoria viste seg å være svært overbevisende når det gjaldt å folk til å overlate instrumentene sine til henne, noen ganger kunne hun spille på sjarm, andre ganger kunne hun true. Musikeren og komponisten [[Per Hjort Albertsen]] ble ikke offer for noen av delene, men lot seg likevel rive med av Victorias entusiasme. Han fikk æren av å gi museet sitt første instrument, og fortalte om det slik: | Ektemannen Christian døde i 1946, og Victoria satte i gang arbeidet med å etablere museet. [[Peter Andreas Kjeldsberg]], senere direktør ved museet, beskriver Victoria Bachke som «den typisk entusiastiske privatsamler som drev sitt arbeid etter eget hode, ofte med utradisjonelle metoder og til tross for mange og sterke motforestillinger i omgivelsene». Hun hadde et stort nettverk med mange kontakter over hele Europa, som hjalp henne med å samle inn interessante musikkinstrumenter, og hun reiste årlig ut for å samle instrumenter til museet. Victoria viste seg å være svært overbevisende når det gjaldt å folk til å overlate instrumentene sine til henne, noen ganger kunne hun spille på sjarm, andre ganger kunne hun true. Musikeren og komponisten [[Per Hjort Albertsen]] ble ikke offer for noen av delene, men lot seg likevel rive med av Victorias entusiasme. Han fikk æren av å gi museet sitt første instrument, og fortalte om det slik: | ||
{{sitat|Det er morsomt å tenke på at da idéen om Musikkhistorisk Museum på Ringve tok fast form hos Victoria, fant hun frem til vår lille leilighet med sin uforlignelige teft, og innviet oss i sine store planer. Vi ble oppglødd, og resultatet: Valdresleiken ble hennes første bytte. Jeg følte meg beæret over at dette ble museets nummer 1, og tok ned to salmodikon og forærte museet i samme slengen. Jeg skulle til å røpe at jeg hadde Telemarksfele også, ... da et megetsigende blikk fra min kone stoppet meg: ‘Dette er nok i denne omgang.’<ref>Voigt, side 58-59.</ref>}} | {{sitat|Det er morsomt å tenke på at da idéen om Musikkhistorisk Museum på Ringve tok fast form hos Victoria, fant hun frem til vår lille leilighet med sin uforlignelige teft, og innviet oss i sine store planer. Vi ble oppglødd, og resultatet: Valdresleiken ble hennes første bytte. Jeg følte meg beæret over at dette ble museets nummer 1, og tok ned to salmodikon og forærte museet i samme slengen. Jeg skulle til å røpe at jeg hadde Telemarksfele også, ... da et megetsigende blikk fra min kone stoppet meg: ‘Dette er nok i denne omgang.’<ref>Voigt, side 58-59.</ref>}} | ||
Den 11. oktober 1952 åpnet Musikkhistorisk museum i den gamle hovedbygningen på Ringve, med Victoria Bachke som direktør. Hjort Albertsen var tilstede, og senere Jan Voigt opptrådte som danser under åpningen. Victoria og Christian hadde opprinnelig planer om flere museer på garden: Tordenskioldmuseet hadde åpnet alt i 1950, og de ønsket også ei utstilling om gardens og områdets historie, men i løpet av tida som direktør var det musikkmuseet Victoria viet mest energi til. Likevel ga hun også ut boka ''Tordenskioldiana'' i 1958, som er ei oversikt over gjenstander tilknyttet sjøhelten. | Den 11. oktober 1952 åpnet Musikkhistorisk museum i den gamle hovedbygningen på Ringve, med Victoria Bachke som direktør. Hjort Albertsen var tilstede, og senere direktør Jan Voigt opptrådte som danser under åpningen. Victoria og Christian hadde opprinnelig planer om flere museer på garden: Tordenskioldmuseet hadde åpnet alt i 1950, og de ønsket også ei utstilling om gardens og områdets historie, men i løpet av tida som direktør var det musikkmuseet Victoria viet mest energi til. Likevel ga hun også ut boka ''Tordenskioldiana'' i 1958, som er ei oversikt over gjenstander tilknyttet sjøhelten. | ||
== De siste åra == | == De siste åra == | ||
{{thumb|Victoria Bachkes grav.jpeg|Victoria Bachke ligger gravlagt på Ringve.|Aslak Kittelsen (2021).}} | |||
Den første utvidelsen av museet kom allerede i 1961, da hun ønsket å ominnrede fjøset til konsertsal. De siste firbeinte beboerne på garden flyttet nå ut, og første steg var å rengjøre fjøset. Victoria ringte brannsjefen i Trondheim etter hjelp: | Den første utvidelsen av museet kom allerede i 1961, da hun ønsket å ominnrede fjøset til konsertsal. De siste firbeinte beboerne på garden flyttet nå ut, og første steg var å rengjøre fjøset. Victoria ringte brannsjefen i Trondheim etter hjelp: | ||
| Linje 34: | Linje 39: | ||
:Victoria: - Nei da, De må komme og spyle mitt fjøs. | :Victoria: - Nei da, De må komme og spyle mitt fjøs. | ||
:Brannsjefen: - Da har De nok ringt feil, fru Bachke. Det er renholdsverket De skal ha. | :Brannsjefen: - Da har De nok ringt feil, fru Bachke. Det er renholdsverket De skal ha. | ||
:Victoria: - Langtifra. Det er Dem jeg skal ha, Deres brannmenn og sterke sprøyter. | :Victoria: - Langtifra. Det er Dem jeg skal ha, Deres brannmenn og sterke sprøyter.<ref>Voigt, side 99.</ref>}} | ||
Brannsjefen ga etter for Victorias ønske, og brannvesenet stilte mannsterkt og spylte fjøset rent. Ringves konsertsal stod klar til museets tiårsjubileum året etter. Samme året ble hun hedret med Kongens fortjenstmedalje i gull. | Brannsjefen ga etter for Victorias ønske, og brannvesenet stilte mannsterkt og spylte fjøset rent. Ringves konsertsal stod klar til museets tiårsjubileum året etter. Samme året ble hun hedret med Kongens fortjenstmedalje i gull. | ||
| Linje 46: | Linje 51: | ||
== Publikasjon == | == Publikasjon == | ||
''Tordenskioldiana''. Utg. Ringve Museum. Trondheim. 1958. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012020108118}}. | * ''Tordenskioldiana''. Utg. Ringve Museum. Trondheim. 1958. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012020108118}}. | ||
== Litteratur == | == Litteratur == | ||
| Linje 62: | Linje 67: | ||
{{bm}} | {{bm}} | ||
{{DEFAULTSORT:Bachke, Victoria}} | {{DEFAULTSORT:Bachke, Victoria}} | ||
{{F1}} | |||