Vietnamkrigen

Vietnamkrigen var en borgerkrig med internasjonal intervensjon som ble utkjempa i Vietnam fra midten av 1950-åra til 1975. I perioden 1963 til 1975 intervenerte USA og andre vestlige land på Sør-Vietnams side. Krigen endte med nord-vietnamesisk seier, noe som førte til at hele Vietnam kom under kommunistisk styre. Mellom to og tre millioner vietnamesere og omkring 59 000 amerikanere mista livet i konflikten.

Krigens gang

Krigen begynte som et opprør mot den sør-vietnamesiske diktatoren Ngo Dinh Diem, som ble utløst da Le Duan i 1959 fikk med seg kommunistpartiet på å starte et væpna opprør. I 1960 ble frigjøringsfronten FNL danna i sør. Den sto under kommunistpartiets kontroll, men hadde en bredere oppslutning. USA sendte militære rådgivere til Sør-Vietnam, og i 1963 begynte en mer direkte intervensjon. Da det i august 1964 ble avfyrt en torpedo mot et amerikansk krigsskip i Tonkinbukta ble det vedtatt en resolusjon som ga president Lyndon B. Johnson full handlefrihet, og kort tid etter begynte amerikanerne å bombe mål i Nord-Vietnam.

De første amerikanske bakkestyrkene ble satt inn i 1965, og innen 1967 hadde USA omkring en halv million mann stående i landet. Hovedstrategien var å bombe Nord-Vietnam for å stoppe den nord-vietnamesiske offensiven, men virkningen ble den motsatte. Amerikansk bombing konsoliderte kreftene i nord, og førte også til at mange i sør stilte seg på FNØs side. I 1968 kom Tet-offensiven, et omfattende FNL-angrep på Hue, Saigon og andre byer. Selv om offensiven førte til store tap og var et militær nederlag for FNL, førte den til at den amerikanske opinionen snudde, og Lyndon B. Johnsen bestemte seg for å ikke stille til gjenvalg.

I 1969 begynte de første fredsforhandlingene i Paris, men disse trakk ut i tid. FNL og nord-vietnamesiske styrker starta en ny storoffensiv i 1972, og USAs president Richard M. Nixon svarte med kraftig bombing av Hanoi jula 1972. Etter dette fikk man fortgang i forhandlinger, og i 1973 ble en fredsavtale inngått, og amerikanske soldater ble henta hjem. Begge sider brøt avtalen etter kort tid, og krigen tok til på ny. I USA hadde Nixon problemer på hjemmebane etter Watergate-skandalen, og opinionen hadde i stor grad snudd. Det ble derfor ikke noen fornya intervensjon. Mot slutten av krigen kom den nord-vietnamesiske Ho Chi Minh-offensiven, som førte til Saigons fall 30. april 1975.

Konsekvenser

Hele Vietnam kom i 1975 under kommunistisk styre. Saigon ble hetende Ho Chi Minh-byen, etter kommunistenes leder, og landet ble i stor grad lukka for vesten. I 1986 begynte en prosess som gradvis åpna landet mer og mer, og i dag er det i stor grad et åpent land. Kommunistpartiet er fremdeles ved makta, men i praksis har man en åpen økonomi. Mangelen på en åpen diskusjon om krigen i Vietnam har ført til at mange ikke har fått bearbeida sine krigstraumer. De fleste kjente noen som falt, og som det oftest er tilfelle i borgerkriger ble familier splitta.

I USA førte krigen til diskusjoner om intervensjon i andre land, en diskusjon som fremdeles pågår og som farger debatten om dagens krigføring i Midt-Østen. Nederlaget i Vietnam var traumatisk for mange amerikanere, og førte til at man i større grad enn tidligere begynte å diskutere de moralske sider ved intervensjonen. Krigen sammenfalt også med en periode med stor indre uro i USA, med blant annet hippie-bevegelsen og borgerrettsbevegelsen, og motstand mot krigføringa i Vietnman ble et samlingspunkt for radikale amerikanere.

Flyktningene

Svært mange vietnamesere flykta under krigen, og etter at den var over fulgte flukt fra kommuniststyret. Om lag to og en halv million vietnamesere er spredd rundt på kloden, svært mange av dem i USA. I Norge var det ved inngangen til 2015 13 701 vietnamesiskfødte personer i landet, samt 8360 som var født i Norge av to vietnamesiskfødte foreldre, 536 som var født i Norge av to foreldre med vietnamesisk bakgrunn og 81 som var født i Vietnam der en av foreldrene er norskfødt. Til sammen er det altså omkring 22 500 personer i Norge med vietnamesisk bakgrunn.

En grunn til at mange kom til Norge, flere enn det man ellers kunne forvente etter flukt fra et land som er såpass langt vekk, er at de fleste av flyktningene tok sjøveien. Vietnamesiske båtflyktninger ble et kjent begrep. I mange tilfeller var det norske skip som tok dem ombord, og Norge valgte å ta imot en betydelig andel av dem.

På Bygdøy i Oslo har norsk-vietnamesere satt opp et monument til minne om båtflyktningene og de norske sjømennene som hjalp dem. Minnesmerket førte til en debatt i det norsk-vietnamesiske miljøet, der blant annet den vietnamesiske ambassaden var negativ til et slikt monument.

Kilder

• Vietnamkrigen i Store norske leksikon
• Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre, 1. januar 2015 fra SSB.