49 952
redigeringer
setter inn bilde
(setter inn bilde) |
|||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
[[Bilde:Viggo Ullmann komprimert.jpg|thumb]] | [[Bilde:Viggo Ullmann komprimert.jpg|thumb]] | ||
'''Johan Christian Viggo Ullmann''' (født [[21. desember]] [[1848]], død [[1910]]) var en norsk pedagog og politiker ([[Venstre]]). Han var sønn av forfatterinnen [[Vilhelmine Ullmann]], født Dunker, og kgl. fullmektig Jørgen N. A. Ullmann. Foreldrene ble skilt, og Viggo vokste opp hos sin mor. Viggo Ullmann var bror av kvinnesakskvinnen [[Ragna Nielsen]]. Han var gift med Vilhelmine Marie Eriksen (1853-1918) og de fikk barna Vilhelm og Ragnar. | '''Johan Christian Viggo Ullmann''' (født [[21. desember]] [[1848]], død [[1910]]) var en norsk pedagog og politiker ([[Venstre]]). Han var sønn av forfatterinnen [[Vilhelmine Ullmann]], født Dunker, og kgl. fullmektig Jørgen N. A. Ullmann. Foreldrene ble skilt, og Viggo vokste opp hos sin mor. Viggo Ullmann var bror av kvinnesakskvinnen [[Ragna Nielsen]]. Han var gift med Vilhelmine Marie Eriksen (1853-1918) og de fikk barna Vilhelm og Ragnar. | ||
[[Bilde:Viggo Ullmann byste.JPG|thumb|Byste av Viggo Ullmann i Seljord sentrum (Foto: Siri Iversen)]] | |||
== Pedagogisk karriere == | == Pedagogisk karriere == | ||
Han oppnådde filologisk [[embedseksamen]] (cand.phil) i [[1875]], hvorpå han arbeidet som lærer ved [[folkehøgskole]]ne i [[Nedenes amt|Nedenes]] ([[Skjulestad]], [[Østre Moland]] og [[Landvik]]), [[Bratsberg]], [[Drangedal]], [[Gjerpen]], [[Vinje]]. Den frisinnede folkehøgskolen i [[Seljord]] ([[Seljord Folkehøgskule]]) var hans verk ([[1880]]), der han blant annet arbeidet for en mer yrkesfaglig innretting av opplæringen. I denne tidlige perioden var han også formann i forlaget [[Det Norske Samlaget]], samt redaktør for avisen [[Varden]]. Hans pedagogikk var preget av [[Grundtvig]]s idealer der teologi og læring oppfattes som en frivillig akt, der obligatorisk eksaminering er byttet ut med frivillig egenevaluering av læringsgrad. Han gjorde seg også til talsmann for ideene fra [[Henry George]]. | Han oppnådde filologisk [[embedseksamen]] (cand.phil) i [[1875]], hvorpå han arbeidet som lærer ved [[folkehøgskole]]ne i [[Nedenes amt|Nedenes]] ([[Skjulestad]], [[Østre Moland]] og [[Landvik]]), [[Bratsberg]], [[Drangedal]], [[Gjerpen]], [[Vinje]]. Den frisinnede folkehøgskolen i [[Seljord]] ([[Seljord Folkehøgskule]]) var hans verk ([[1880]]), der han blant annet arbeidet for en mer yrkesfaglig innretting av opplæringen. I denne tidlige perioden var han også formann i forlaget [[Det Norske Samlaget]], samt redaktør for avisen [[Varden]]. Hans pedagogikk var preget av [[Grundtvig]]s idealer der teologi og læring oppfattes som en frivillig akt, der obligatorisk eksaminering er byttet ut med frivillig egenevaluering av læringsgrad. Han gjorde seg også til talsmann for ideene fra [[Henry George]]. | ||