Vikersund Uldvarefabrik

Vikersund Uldvarefabrik ble stiftet 12. november 1909. Aksjekapitalen var fordelt på 15 aksjer. Firmaet var en videreføring av et gammelt firma, Hovde Farveri som ble startet av Erik Eriksen allerede i 1859, 20 år gammel. Farveriet lå ved Hovdetjern i Vikersund i Modum. Eriksen kom fra Jevnaker. Stedet ligger kort vei fra Hønefoss hvor farverhåndverket hadde lange tradisjoner. Bedriften sysselsatte i begynnelsen tre personer, inklusive Eriksen selv.

Hovde Farveri

Den lille bedriften drev med farving av garn og vadmel og hadde også utstyr for vadmelsstamping, overskjæringsmaskin, tøypresse og kjeler for tørking og hadde to ansatte. Farvearbeiderne (drengene) bodde i henhold til gamle håndverkstradisjoner hos farvemesteren, og Eriksens husholdning ble etter hvert ganske stor. I 1875 besto den i tillegg til Eriksen og hans kone, av åtte barn og åtte tjenestefolk. Farveriet lå ved Hovdetjern. Tjernet ble i 1975 fylt helt igjen for å gi grunn til Strandveien utenom Vikersund sentrum.

E. Eriksen Spinderi

I 1898 utvidet Eriksen bedriften til å omfatte produksjon av ullgarn. Spinneriet besto av en spinnemaskin, en ullblander, tre kardemaskiner og en tvinnemaskin, og alt ble drevet av en dampmaskin på 8 hestekrefter. Arbeidsstokken var fra to til tre personer.

Vikersund Uldvarefabrik

Da farvemester Eriksen fylte 70 år i 1909 ble firmaet omgjort til aksjeselskap. Aksjekapitalen var på 30 000 kroner, fordelt på 15 aksjer, og styret besto av to av Eriksens sønner og en svigersønn. Ingen i styret deltok aktivt i bedriftens daglige drift, overlot derfor ledelsen av bedriften til andre. Det nye aksjeselskapet fikk bygget en større fabrikkbygning og det ble kjøpt inn nytt maskineri. Virksomheten omfattet nå også veveri med produksjon av forskjellige ullstoffer.

Første verdenskrig skapte høykonjunktur for tekstilindustrien og «Ullvaren» tjente gode penger under krigen. Aksjekapitalen for bedriften ble over tidoblet i løpet av krigsårene og de gode årene som fulgte etter. Allerede i 1919 var aksjekapitalen hevet til 308 000 og med ytterligere 67 000 to år senere. Bedriftens fonds var ved årsoppgjøret i 1918 på 196 300 kroner.

De gode tidene for fabrikken var over i 1920. Salget sank og det ble produsert for lager. Beholdningen steg til over det dobbelte. Varene var egentlig solgt til Russland, men på grunn av et eksportforbud fikk ikke bedriften eksportert varene og endte opp med å selge på det innenlandske markedet til langt lavere priser. Året etter gikk bedriften med 73 386 kroner i tap, og årene etter fortsatte med tap. I januar 1925 ble selskapet erklært konkurs. Da boet ble gjort opp i oktober 1927 viste regnskapet ei passivaside på 400 000 kroner, mens aktivasida var på bare 180 000. For fabrikkens gjeld i Modum Sparebank var det deponert en obligasjon med pant i eiendommen. Obligasjonen hadde et pålydende på 160 000 kroner, men ble solgt for kun 20 000.

Til tross for vanskelighetene ble ikke fabrikken gitt opp. I 1930 ble det installert nytt maskineri som benyttet elektrisitet. Fabrikken omfattet fire avdelinger: farveri, spinneri, veveri og appretur, og den kom i gang i mars 1931. 24 personer var sysselsatte i fabrikken. Ved juletider samme år var bedriften igjen konkurs.

Modum Ullvarefabrikk

I 1932 ble fabrikken kjøpt opp av et par brødre Omdal fra Lårdal i Telemark. Deres far hadde vært med å starte Laurdals Uldspinneri i 1891. Brødrene utvidet produksjonen til også å omfatte produksjon av bomull, kunstsilke og shoddytilvirkning. Fabrikken besto nå av syv spinnemaskiner, ni vevstoler, to farvemaskiner, tolv maskiner for appretur, to for shoddytilvirkning og ni elektromotorer. Antall sysselsatte var i tillegg til to disponenter, 33 personer. Driften bedret seg gjennom 1930-årene og skiftet også navn til A.S. Modum Ullvarefabrikk.

Kilder

  • Eli Moen (1993) Modum - Ei bygd, tre elver – Modum kommune, Modum.