Villa Grande: Forskjell mellom sideversjoner

← Forrige endring

Villa Grande (vis kilde)

Sideversjonen fra 30. mai 2023 kl. 08:04

1 005 byte lagt til , 30. mai 2023

m

Teksterstatting – «Kategori:Bygninger» til «»

Chris Nyborg (Cnyborg)

Byråkrater, Grensesnittadministratorer, Veiledere, Administratorer

291 440

redigeringer

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
-<onlyinclude>{{thumb|Villa Grande 2008.jpg|Villa Grande i 2008|Espen Solberg}}
+<onlyinclude>{{thumb|Villa Grande 2008.jpg|Villa Grande i 2008.|Espen Solberg}}</onlyinclude>
-<onlyinclude>{{thumb|Trapp Villa Grande Bygdøy.jpg|Trapp i Villa Grande.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2007)
+{{thumb|Trapp Villa Grande Bygdøy.jpg|Trapp i Villa Grande.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2007)}}
-}}
+<onlyinclude>'''[[Villa Grande]]''', [[Huk aveny]] 56,  er en eiendom med standsmessig villa med 82 værelser og brutto gulvareal på omkring 3420 kvadratmeter i nordisk romantisk stil på [[Bygdøy]] i [[Oslo]]. Den er særlig kjent for å ha vært førerbolig for [[Vidkun Quisling]] under [[andre verdenskrig]], da under navnet ''Gimle''.
-'''[[Villa Grande]]''', [[Huk aveny]] 56,  er en eiendom med standsmessig villa på rundt 630 m² med 82 værelser i nordisk romantisk stil på [[Bygdøy]] i [[Oslo]]. Den er særlig kjent for å ha vært førerbolig for [[Vidkun Quisling]] under [[andre verdenskrig]], da under navnet ''Gimle''.
-Eiendommen var opprinnelig større. Rundt [[1860]] sto det to villaer der, Grande og Ruytli. [[Sam Eyde]] fikk i stedet reist dagens hovedbygning, med [[Chr. Morgenstierne]] og [[Arne Eide]] som arkitekter. Bygget ble fullført etter at skipsreder [[H. Østervold]] hadde fått fradelt Grande-eiendommen i [[1917]]. I [[1921]] sto huset ferdig, og [[Aker kommune]] kjøpte det året eiendommen sammen med [[Huk]]. Det ble vurdert å bruke den som folkeskole, men bygningen var lite egnet for det, og man bygde i stedet skole på [[Bygdøy kongsgård]]s grunn. Skipsreder [[W. Wilhelmsen]] kjøpte eiendommen i [[1926]], men ga den allerede i [[1928]] til staten. Planen var da å innrede bygningen for [[Meteorologisk institutt]], men man ble aldri ferdig med ombyggingen.
+Eiendommen var opprinnelig større. Rundt [[1860]] sto det to villaer der, Grande og Ruytli. [[Sam Eyde]] fikk i stedet reist dagens hovedbygning, med [[Chr. Morgenstierne]] og [[Arne Eide]] som arkitekter. Byggeprosjektet ble fullført i [[1918]] med [[Jens Zetlitz Monrad Kielland]] som arkitekt etter at skipsreder [[Henrik Østervold]] hadde fått fradelt Grande-eiendommen i [[1917]]. I [[1921]] sto huset ferdig, og [[Aker kommune]] kjøpte det året eiendommen sammen med [[Huk]]. Det ble vurdert å bruke den som folkeskole, men bygningen var lite egnet for det, og man bygde i stedet skole på [[Bygdøy kongsgård]]s grunn. Skipsreder [[Wilhelm Wilhelmsen (1872-1955)|Wilhelm Wilhelmsen]] kjøpte eiendommen i [[1926]], men ga den allerede i [[1928]] til staten. Planen var da å innrede bygningen for [[Meteorologisk institutt]], men man ble aldri ferdig med ombyggingen.</onlyinclude>
-I [[1941]] ble eiendommen så overtatt av Quisling, som fikk fullført innredning av boligen. Arkitektene [[Wilhelm Essendrop]] og [[Leif Egeberg]], begge NS-medlemmer, utførte arbeidet. Han bodde der sammen med [[Maria Quisling]] fram til [[1945]]. I denne perioden ble flere tilliggende eiendommer konfiskert. Bygningen fikk navnet Gimle etter gudenes bolig i [[norrøn mytologi]]. Det ble anlagt vaktstuer på eiendommene, hvor [[Gjestene]], Quislings personlige livvakt, holdt til.</onlyinclude>
+Våren [[1941]] ble eiendommen overført til [[Innenriksdepartementet]] etter et initiativ av [[De kommissariske statsråder|den kommissariske statsråden]] [[Albert Viljam Hagelin]], da [[Nasjonal Samling|NS]]-myndighetene forventet etter forhandlinger med Berlin, at [[Vidkun Quisling]] snart kunne tiltre som statsleder. Det ble da igangsatt fullføringen av innredning av boligen. Arkitektene [[Wilhelm K. Essendrop]] og [[Leif Egeberg]], begge NS-medlemmer, utførte arbeidet. Det tok nesten et år å ferdigstille hele innredningsprosjektet med sine 82 ulike rom. Quisling tiltrådte som såkalt [[ministerpresident]] ved [[Statsakten på Akershus]] 1. februar 1942 og han bodde der sammen med [[Maria Quisling]] fram til [[1945]]. I denne perioden ble flere tilliggende eiendommer konfiskert. Bygningen fikk navnet ''[[Gimle]]'' etter stedet hvor menneskene i følge [[norrøn mytologi]] skulle bo etter [[Ragnarok]]. Det ble anlagt vaktstuer på eiendommene, hvor [[Gjestene]], Quislings personlige livvakt, holdt til.
-Etter [[frigjøringa 1945|frigjøringa]] ble villaen i rundt halvannet år brukt som offiserskaserne og bolig for alliert ambassadepersonale. Den franske ambassaden holdt så til der fra [[1946]] til [[1948]]. I 1948 tok [[Ullevål Sykehus]] over, og brukte den fram til [[1961]] som pleie- og rehabiliteringshjem. Staten tok igjen over i [[1963]], og eier fortsatt eiendommen. Pleiehjemmet ble omgjort til Statens utdanningssenter for helsepersonell, hvor man utdanna jordmødre, distriktsleger og helsesøstre. Et internat var klart for innflytting i [[1964]], og sto helt ferdig i [[1970]].
+Etter [[frigjøringa 1945|frigjøringa]] ble villaen i rundt halvannet år brukt som offiserskaserne og bolig for alliert ambassadepersonale. Den franske ambassaden holdt så til der fra [[1946]] til [[1948]]. I 1948 tok [[Ullevål sykehus]] over, og brukte den fram til [[1961]] som pleie- og rehabiliteringshjem. Staten tok igjen over i [[1963]], og eier fortsatt eiendommen. Pleiehjemmet ble omgjort til Statens utdanningssenter for helsepersonell, hvor man utdanna jordmødre, distriktsleger og helsesøstre. Et internat var klart for innflytting i [[1964]], og sto helt ferdig i [[1970]].
 I [[1998]] ble undervisningsinstitusjonen flytta, og bygningene ble stående ledig. Eiendommen ble lagt ut for salg, og ble samtidig erklært verneverdig av [[Riksantikvaren]]. Det kom så et forslag om å legge [[Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteters stilling i Norge|Holocaust-senteret (HL-senteret)]] til Villa Grande. Dette ble formelt foreslått året etter i St.prp. nr. 1 tillegg nr. 4 (2000&ndash;2001), og [[Stortinget]] ga sin tilslutning. I [[2005]] hadde [[Statsbygg]] fullført rehabilitering av bygningene, og HL-senteret kunne flytte inn.
@@ Linje 17: / Linje 16: @@
 <gallery>
 Fil: Villa Grande allé 2015.jpg|Allé opp til Villa Grande fra Huk aveny. {{byline|Stig Rune Pedersen}}
-Fil: Villa Grande Quislings bunker.jpg|Del av Quislings bunker under Villa Grande. {{byline|Stig Rune Pedersen}}
+Fil: Villa Grande Quislings bunker.jpg|Del av Quislings bunker ved Villa Grande. {{byline|Stig Rune Pedersen}}
+Fil:Villa Grande bunker hakekors.jpg|Bevart nazi-symbol i kjelleren ved Villa Grande.{{byline|Stig Rune Pedersen}}
 Fil:Villa Grande hage 2012.jpg|Hage- og parkanlegget ved Villa Grande.{{byline|Stig Rune Pedersen}}
 Fil:Villa Grande fasade med tårn 2012.jpg|Tårn, Villa Grande.{{byline|Stig Rune Pedersen}}
+Fil:Villa Grande Bygdøy 2007.jpg|Inngangsparti.{{byline|Stig Rune Pedersen}}
 </gallery>
@@ Linje 25: / Linje 26: @@
 * [http://www.ra.no/?module=Articles;action=Article.publicShow;ID=2948 Riksantikvarens fredningsvedtak] (lenke til Word-dokument på siden)
-* [http://www.hlsenteret.no/om/villa-grande HL-senterets hjemmeside]
+* [https://www.hlsenteret.no/om/villa-grande/ HL-senterets hjemmeside]
+* [https://www.statsbygg.no/globalassets/files/publikasjoner/ferdigmeldinger/643_villagrande.pdf Villa Grande] på Statsbyggs hjemmeside.
 ==Eksterne lenker==
@@ Linje 32: / Linje 34: @@
 [[Kategori:Freda bygninger]]
-[[Kategori:Bygninger]]
 [[Kategori:Oslo kommune]]
 [[Kategori:Bygninger fra 1920-åra]]