Villa Grande
Villa Grande, Huk aveny 56, er en eiendom med standsmessig villa med 82 værelser og brutto gulvareal på omkring 3420 kvadratmeter i nordisk romantisk stil på Bygdøy i Oslo. Den er særlig kjent for å ha vært førerbolig for Vidkun Quisling under andre verdenskrig, da under navnet Gimle.
Eiendommen var opprinnelig større. Rundt 1860 sto det to villaer der, Grande og Ruytli. Sam Eyde fikk i stedet reist dagens hovedbygning, med Chr. Morgenstierne og Arne Eide som arkitekter. Byggeprosjektet ble fullført i 1918 med Jens Zetlitz Monrad Kielland som arkitekt etter at skipsreder Henrik Østervold hadde fått fradelt Grande-eiendommen i 1917. I 1921 sto huset ferdig, og Aker kommune kjøpte det året eiendommen sammen med Huk. Det ble vurdert å bruke den som folkeskole, men bygningen var lite egnet for det, og man bygde i stedet skole på Bygdøy kongsgårds grunn. Skipsreder Wilhelm Wilhelmsen kjøpte eiendommen i 1926, men ga den allerede i 1928 til staten. Planen var da å innrede bygningen for Meteorologisk institutt, men man ble aldri ferdig med ombyggingen.
Våren 1941 ble eiendommen overført til Innenriksdepartementet etter et initiativ av den kommissariske statsråden Albert Viljam Hagelin, da NS-myndighetene forventet etter forhandlinger med Berlin, at Vidkun Quisling snart kunne tiltre som statsleder. Det ble da igangsatt fullføringen av innredning av boligen. Arkitektene Wilhelm K. Essendrop og Leif Egeberg, begge NS-medlemmer, utførte arbeidet. Det tok nesten et år å ferdigstille hele innredningsprosjektet med sine 82 ulike rom. Quisling tiltrådte som såkalt ministerpresident ved Statsakten på Akershus 1. februar 1942 og han bodde der sammen med Maria Quisling fram til 1945. I denne perioden ble flere tilliggende eiendommer konfiskert. Bygningen fikk navnet Gimle etter stedet hvor menneskene i følge norrøn mytologi skulle bo etter Ragnarok. Det ble anlagt vaktstuer på eiendommene, hvor Gjestene, Quislings personlige livvakt, holdt til.
Etter frigjøringa ble villaen i rundt halvannet år brukt som offiserskaserne og bolig for alliert ambassadepersonale. Den franske ambassaden holdt så til der fra 1946 til 1948. I 1948 tok Ullevål sykehus over, og brukte den fram til 1961 som pleie- og rehabiliteringshjem. Staten tok igjen over i 1963, og eier fortsatt eiendommen. Pleiehjemmet ble omgjort til Statens utdanningssenter for helsepersonell, hvor man utdanna jordmødre, distriktsleger og helsesøstre. Et internat var klart for innflytting i 1964, og sto helt ferdig i 1970.
I 1998 ble undervisningsinstitusjonen flytta, og bygningene ble stående ledig. Eiendommen ble lagt ut for salg, og ble samtidig erklært verneverdig av Riksantikvaren. Det kom så et forslag om å legge Holocaust-senteret (HL-senteret) til Villa Grande. Dette ble formelt foreslått året etter i St.prp. nr. 1 tillegg nr. 4 (2000–2001), og Stortinget ga sin tilslutning. I 2005 hadde Statsbygg fullført rehabilitering av bygningene, og HL-senteret kunne flytte inn.
Riksantikvaren vedtok fredning i januar 2005. Fredningen gjelder både bygningsmassen og deler av interiøret, spesielt det som er bevart fra tiden som førerbolig som Quislings kontor i andre etasje og hirdsalen i underetasjen.
Galleri
Litteratur
- Riksantikvarens fredningsvedtak (lenke til Word-dokument på siden)
- HL-senterets hjemmeside
- Villa Grande på Statsbyggs hjemmeside.
Eksterne lenker
- Villa Grande på Riksantikvarens nettsted kulturminnesok.no
Koordinater: 59.89905° N 10.678472° Ø