Villa Grande: Forskjell mellom sideversjoner

Eiendommen var opprinnelig større. Rundt [[1860]] sto det to villaer der, Grande og Ruytli. [[Sam Eyde]] fikk i stedet reist dagens hovedbygning, med [[Chr. Morgenstierne]] og [[A. Eide]] som arkitekter. Bygget ble fullført etter at skipsreder [[H. Østervold]] hadde fått fradelt Grande-eiendommen i [[1917]]. I [[1921]] sto huset ferdig, og [[Aker kommune]] kjøpte det året eiendommen sammen med [[Huk]]. Det ble vurdert å bruke den som folkeskole, men bygningen var lite egnet for det, og man bygde i stedet skole på [[Bygdøy kongsgård]]s grunn. Skipsreder [[W. Wilhelmsen]] kjøpte eiendommen i [[1926]], men ga den allerede i [[1928]] til staten. Planen var da å innrede bygningen for [[Meteorologisk Institutt]], men man ble aldri ferdig med ombyggingen.  

I [[1941]] ble eiendommen så overtatt av Quisling, som fikk fullført innredning av boligen. Arkitektene [[Wilhelm Essendrop]] og [[Leif Egeberg]], begge NS-medlemmer, utførte arbeidet. Han bodde der sammen med [[Maria Quisling]] fram til [[1945]]. I denne perioden ble flere tilliggende eiendommer konfiskert. Bygningen fikk navnet Gimle etter gudenes bolig i [[norrøn mytologi]]. Det ble anlagt vaktstuer på eiendommene, hvor [[Gjestene]], Quislings personlige livvakt, holdt til.</onlyinclude>

Etter [[frigjøringa 1945|frigjøringa]] ble villaen i rundt halvannet år brukt som offiserskaserne og bolig for alliert ambassadepersonale. Den franske ambassaden holdt så til der fra [[1946]] til [[1948]]. I 1948 tok [[Ullevål Sykehus]] over, og brukte den fram til [[1961]] som pleie- og rehabiliteringshjem. Staten tok igjen over i [[1963]], og eier fortsatt eiendommen. Pleiehjemmet ble omgjort til Statens utdanningssenter for helsepersonell, hvor man utdanna jordmødre, distriktsleger og helsesøstre. Et internat var klart for innflytting i [[1964]], og sto helt ferdig i [[1970]].