Vilnius: Forskjell mellom sideversjoner

880 byte lagt til ,  27. jul. 2016
ingen redigeringsforklaring
(Litt om Klosterlasse)
Ingen redigeringsforklaring
 
(3 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>{{thumb|Wilno Gora zamkowa.jpg|Vilnius i 1912.|Sergej Michailovitsj Prokudin-Gorskij}}
<onlyinclude>{{thumb|Wilno Gora zamkowa.jpg|Vilnius i 1912.|Sergej Michailovitsj Prokudin-Gorskij}}
'''[[Vilnius]]''' ([[litauisk|lit.]]), '''Wilno''' ([[polsk]]), '''Вiльня''' ([[kviterussisk]]), '''{{he|ווילנע}}'''/'''Vilne''' ([[jiddisch]]) eller '''Вильна'''/'''Вильно'''/'''Вильнюс''' ([[russisk]]) er ein tradisjonelt fleirspråkleg og fleirkulturell by som i dag er hovudstaden i [[Litauen]]. I den russiske folketeljinga i 1897 var det ca. 40&nbsp;% jødar; ca. 30&nbsp;% polakkar; ca. 20&nbsp;% russarar; og under 5&nbsp;% kvar av kviterussarar, litauarar og tyskarar der.<noinclude><ref>[http://en.wikipedia.org/wiki/Demographic_history_of_the_Vilnius_region «Demographic history of the Vilnius region»] på Engelsk Wikipedia.</ref></noinclude> Byen, som òg har vorte kalla ''Jerusjolàjim der Lite'' ('Litauens Jerusalem') var eit av dei viktigaste sentra for jiddisch kultur, og ein del av [[jødar|jødane]] i Skandinavia har familiebakgrunn frå Vilnius og nabodistrikta. Etter [[sjoá]] er det svært få jødar att i Vilnius så vel som i Litauen generelt. I den litauiske folketeljinga i 2001 var det 59,2&nbsp;% litauarar, 19%&nbsp;% polakkar, 14,4&nbsp;% russarar og 4,2&nbsp;% kviterussarar i Vilnius.<noinclude><ref>[http://en.wikipedia.org/wiki/Demographic_history_of_the_Vilnius_region «Demographic history of the Vilnius region»] på Engelsk Wikipedia.</ref></noinclude> I dag er byen det viktigaste senteret for litauisk kultur og økonomi. </onlyinclude>
'''[[Vilnius]]''' ([[litauisk|lit.]]), '''Wilno''' ([[polsk]]), '''Вiльня''' ([[kviterussisk]]), '''{{he|ווילנע}}'''/'''Vilne''' ([[jiddisch]]) eller '''Вильна'''/'''Вильно'''/'''Вильнюс''' ([[russisk]]) er ein tradisjonelt fleirspråkleg og fleirkulturell by som i dag er hovudstaden i [[Litauen]]. I den russiske folketeljinga i 1897 var det ca. 40&nbsp;% jødar; ca. 30&nbsp;% polakkar; ca. 20&nbsp;% russarar; og under 5&nbsp;% kvar av kviterussarar, litauarar og tyskarar der.<noinclude><ref>[http://en.wikipedia.org/wiki/Demographic_history_of_the_Vilnius_region «Demographic history of the Vilnius region»] på Engelsk Wikipedia.</ref></noinclude> Byen, som òg har vorte kalla ''Jerusjolàjim der Lite'' ('Litauens Jerusalem') var eit av dei viktigaste sentra for jiddisch kultur, og ein del av [[jødar|jødane]] i Skandinavia har familiebakgrunn frå Vilnius og nabodistrikta. I [[Folketeljinga 1910|folketeljinga 1910]] for [[Kristiania]] er det registrert 31 personar med Vilnius (Wilna/Vilna) som fødestad. Blant desse er familiane Levin, Jaffe og Lasnik.<noinclude><ref>[http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/sok/1910?f%5B%5D=03&k%5B%5D=0301&fornavn=&etternavn=&kjonn=&familiestilling=&sivilstand=&yrke=&fodselsaar=&fodested=Vilna%7CWilna%7CWilma&alder=&ny_husholdning=&bostatus=&sedvanlig_bosted=&antatt_oppholdssted=&statsborgerskap=&trossamfunn=&bygning_for_natteopphold=&arbeidsledig=&etnisitet=&spraak=&merknader=&utflyttingsaar=&tilbakeflyttingsaar=&bosted_i_norge=&bosted_i_amerika=&stilling_i_amerika=&merknader_amerika=&type=person&bosted=&gaardsnummer=&bruksnummer=&gaardseier=&hustype=&beliggenhet=&etasje= Søk på «Wilna» og «Vilna» i folketeljinga 1910 for Kristiania (Digitalarkivet).]</ref></noinclude>
 
Etter [[sjoá]] er det svært få jødar att i Vilnius så vel som i Litauen generelt. I den litauiske folketeljinga i 2001 var det 59,2&nbsp;% litauarar, 19%&nbsp;% polakkar, 14,4&nbsp;% russarar og 4,2&nbsp;% kviterussarar i Vilnius.<noinclude><ref>[http://en.wikipedia.org/wiki/Demographic_history_of_the_Vilnius_region «Demographic history of the Vilnius region»] på Engelsk Wikipedia.</ref></noinclude> I dag er byen det viktigaste senteret for litauisk kultur og økonomi. </onlyinclude>


Nordmannen [[Lauritz Nilssøn]], betre kjent som ''Laurentius Nicolai Norvegus'' eller ''Klosterlasse'', levde dei siste åra av livet sitt i Vilnius. Han er gravlagt i Johanneskyrkja (Šv. Jonų bažnyčia).
Nordmannen [[Lauritz Nilssøn]], betre kjent som ''Laurentius Nicolai Norvegus'' eller ''Klosterlasse'', levde dei siste åra av livet sitt i Vilnius. Han er gravlagt i Johanneskyrkja (Šv. Jonų bažnyčia).
Linje 9: Linje 11:
{{spire}}
{{spire}}
[[kategori:Litauen]]
[[kategori:Litauen]]
[[Kategori:Byer]]
{{nn}}
Veiledere, Administratorer
164 188

redigeringer