Vindlausloftet: Forskjell mellom sideversjoner
(Ny side: '''Vindlausloftet''' (''Stålekleivloftet'') regnes som det eldste av landets over 200 profane middelalderbygg i tre. Det er oppført ca. 1167 på Lofthus gnr....) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (16 mellomliggende versjoner av 6 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Vindlausloftet]]''' (''Stålekleivloftet'') regnes som det eldste av landets over 200 profane middelalderbygg i tre. Det | <onlyinclude> {{thumb|Vindlausloftet, Harald Naper..jpg|Vindlausloftet (til høgre) reknast som den eldste profane trebygningen i landet.|[[Harald Naper]] / [[Vest-Telemark Museum]].}} | ||
'''[[Vindlausloftet]]''' (''Stålekleivloftet'') regnes som det eldste av landets over 200 profane middelalderbygg i tre. Det angis som oppført ca. 1170 på [[Lofthus (Eidsborg)|Lofthus]] gnr. 31-32 i [[Eidsborg]], nå i [[Tokke kommune]]. Loftet ble omkring 1820 flyttet til [[Uppistog Vindlaus (Eidsborg)|Uppistog Vindlaus]] gnr. 35 bnr. 2. Bygningen inngår i samlingen til [[Lårdal bygdemuseum]] som ble etablert på Vindlaus i 1950. Museet er i dag del av [[Vest-Telemark Museum]]. Det alternative navnet knyter an til et sagn om at loftet ble satt opp av sønnene til [[Åse Stålekleiv]] som det første av sitt slag i Eidsborg. Det hermes at Åse eide de fleste gårdene i bygda, og trengte loftet til lintøyet sitt. Stålekleiv var i 1723 et jordstykke under Myklejord gnr. 29.</onlyinclude> | |||
[[Namnegard|Navnegarden]] som bærer navn etter loftet, var | [[Namnegard|Navnegarden]] som bærer navn etter loftet, var delt senest i senmiddelalderen for i 1433 nevnes ''nedre'' Lofthus.<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_soek.prl?BIND=IX&SIDE=247&med_dato=on&med_sted=on&med_ingress=on Diplomatarium Norvegicum bd 9, nr 259]</ref> I 1593 var navnegarden delt i tre [[Skattegard|skattegarder]] (en [[Leksikon:Gårdklasser|fullgard]] og to halvgarder), senere i to [[Matrikkelgård|matrikkelgarder]]. Den ligger sentralt plassert i den vesle bygda med jorder i bakkene ned mot [[Eidsborgtjønni]], med Steinbergnuten i ryggen og fritt utsyn til [[Eidsborg stavkirke]] rett over tjernet. I Lårdalsoga regnes [[øvre Lofthus (Eidsborg|øvre Lofthus]] gnr 32 bnr 2 som hovedbølet, selv om det også var synlige merker etter gamle tufter et stykke sørøst for tunet på [[nedre Lofthus (Eidsborg)|nedre Lofthus]] gnr. 31 bnr. 2 etter at sistnevnte ble flyttet opp på 1700-tallet.<ref>Olav T. Bakken 1978, ''Lårdalsoga'', Sogenemnda for Lårdal, s. 338.</ref> | ||
Vindlausloftet er laftet i to høyder med [[findalshogg]], en teknikk man tidligere regnet for å ha gått ut av bruk med [[Svartedauden]]. En svalgang i stavverk gikk rundt andre høyde, men er | Vindlausloftet er laftet i to høyder med [[findalshogg]], en teknikk man tidligere regnet for å ha gått ut av bruk med [[Svartedauden]]. En [[svalgang]] i stavverk gikk rundt alle fire sider av andre høyde, men bare en åpen frontsval står igjen og de utgragede novarmene som bar sidesvalene og baksvalen er kappet av. Øst for døra i andre høyde finnes en runeinnskrift i treverket som er i ferd med å viskes ut, og som av Magnus Olsen ble datert til omkring år 1300: "Disse runer risset Vestein. Vær hilset, både den som risset og den som leser runene."<ref>[http://www.unimus.no/foto/#/search?q=vindlausloftet Universitetsmuseeenes fotoportal, søkeord: "Vindlausloftet"]</ref> | ||
Bygningen ble tidligere typologisk datert til midten av 1200-tallet eller 12- 1300-tallet. | Bygningen ble tidligere typologisk datert til midten av 1200-tallet eller 12- 1300-tallet. I 2007 viste en dendrokronologisk analyse at det ble felt tømmer til Vindlausloftet kort tid etter 1167.<ref>Jan Michael Stornes og Terje Thun 2008, "Nye dendrokronologiske dateringer", i ''Fortidsminneforeningen'' ''Årbok'', s. 189. </ref> Byggeår er anslått til omkring 1170.<ref>[http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Norges-eldste-trehus-6593429.html "Norges eldste trehus"], Aftenpostenartikkel 8. desember 2008.</ref> | ||
==Kilder og litteratuer== | ==Kilder og litteratuer== | ||
| Linje 14: | Linje 13: | ||
==Eksterne lenker== | ==Eksterne lenker== | ||
*[http://www.vest-telemark.museum.no/samlingane/vare-bygningar Vest-Telemark museum] | *[http://www.vest-telemark.museum.no/samlingane/vare-bygningar Vest-Telemark museum] | ||
*[http://www.kulturminnesok.no/Lokaliteter/Telemark/Tokke/VINDLAUS-OEVRE Vindlausloftet på Kulturminnesøk] | *[http://www.kulturminnesok.no/Lokaliteter/Telemark/Tokke/VINDLAUS-OEVRE Vindlausloftet på Kulturminnesøk] | ||
*[http://home.lyse.net/hegna/vedlegg/sogur.htm sagnet om Åse Stålekleiv] etter Jarand Reffelbrekk 1880, "Segnir frå Eidsborg", i [http://www.nb.no/nbsok/nb/55ff71c941e01e375f60ff81023e993a?index=1 ''Fedraheimen'' nr 2, 10. januar, s. 1]. | |||
*Endresen, Lars Tore, "[https://www.nrk.no/telemark/stalekleivloftet-er-848-ar-gammelt-1.12664693 Denne trebygningen er trolig verdens eldste]", NRK, 23. november 2015 (lest 17. april 2018, kl. 16.00). | |||
[[Kategori:Bur og loft]] | [[Kategori:Bur og loft]] | ||
[[Kategori:Eidsborg | [[Kategori:Bygninger fra 1100-tallet]] | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Tokke kommune]] | ||
[[Kategori:Eidsborg]] | |||
[[Kategori:Vest-Telemark museum]] | |||
{{bm}} | |||
Nåværende revisjon fra 21. aug. 2018 kl. 07:17
Vindlausloftet (Stålekleivloftet) regnes som det eldste av landets over 200 profane middelalderbygg i tre. Det angis som oppført ca. 1170 på Lofthus gnr. 31-32 i Eidsborg, nå i Tokke kommune. Loftet ble omkring 1820 flyttet til Uppistog Vindlaus gnr. 35 bnr. 2. Bygningen inngår i samlingen til Lårdal bygdemuseum som ble etablert på Vindlaus i 1950. Museet er i dag del av Vest-Telemark Museum. Det alternative navnet knyter an til et sagn om at loftet ble satt opp av sønnene til Åse Stålekleiv som det første av sitt slag i Eidsborg. Det hermes at Åse eide de fleste gårdene i bygda, og trengte loftet til lintøyet sitt. Stålekleiv var i 1723 et jordstykke under Myklejord gnr. 29.
Navnegarden som bærer navn etter loftet, var delt senest i senmiddelalderen for i 1433 nevnes nedre Lofthus.[1] I 1593 var navnegarden delt i tre skattegarder (en fullgard og to halvgarder), senere i to matrikkelgarder. Den ligger sentralt plassert i den vesle bygda med jorder i bakkene ned mot Eidsborgtjønni, med Steinbergnuten i ryggen og fritt utsyn til Eidsborg stavkirke rett over tjernet. I Lårdalsoga regnes øvre Lofthus gnr 32 bnr 2 som hovedbølet, selv om det også var synlige merker etter gamle tufter et stykke sørøst for tunet på nedre Lofthus gnr. 31 bnr. 2 etter at sistnevnte ble flyttet opp på 1700-tallet.[2]
Vindlausloftet er laftet i to høyder med findalshogg, en teknikk man tidligere regnet for å ha gått ut av bruk med Svartedauden. En svalgang i stavverk gikk rundt alle fire sider av andre høyde, men bare en åpen frontsval står igjen og de utgragede novarmene som bar sidesvalene og baksvalen er kappet av. Øst for døra i andre høyde finnes en runeinnskrift i treverket som er i ferd med å viskes ut, og som av Magnus Olsen ble datert til omkring år 1300: "Disse runer risset Vestein. Vær hilset, både den som risset og den som leser runene."[3]
Bygningen ble tidligere typologisk datert til midten av 1200-tallet eller 12- 1300-tallet. I 2007 viste en dendrokronologisk analyse at det ble felt tømmer til Vindlausloftet kort tid etter 1167.[4] Byggeår er anslått til omkring 1170.[5]
Kilder og litteratuer
- ↑ Diplomatarium Norvegicum bd 9, nr 259
- ↑ Olav T. Bakken 1978, Lårdalsoga, Sogenemnda for Lårdal, s. 338.
- ↑ Universitetsmuseeenes fotoportal, søkeord: "Vindlausloftet"
- ↑ Jan Michael Stornes og Terje Thun 2008, "Nye dendrokronologiske dateringer", i Fortidsminneforeningen Årbok, s. 189.
- ↑ "Norges eldste trehus", Aftenpostenartikkel 8. desember 2008.
Eksterne lenker
- Vest-Telemark museum
- Vindlausloftet på Kulturminnesøk
- sagnet om Åse Stålekleiv etter Jarand Reffelbrekk 1880, "Segnir frå Eidsborg", i Fedraheimen nr 2, 10. januar, s. 1.
- Endresen, Lars Tore, "Denne trebygningen er trolig verdens eldste", NRK, 23. november 2015 (lest 17. april 2018, kl. 16.00).