Skribenter
405
redigeringer
Lenke til Petter Høier.
({{bm}}) |
(Lenke til Petter Høier.) Tagger: Mobilredigering Mobilwebredigering |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Vinje bruk''' er en stor jordbruks- og skogbrukseiendom i [[Mosvik kommune|Mosvik]] i [[Nord-Trøndelag]]. | '''Vinje bruk''' er en stor jordbruks- og skogbrukseiendom i [[Mosvik kommune|Mosvik]] i [[Nord-Trøndelag]]. | ||
Gården er kjent tilbake til 1430, da den nevnes i [[Aslak Bolts jordebok]] som erkebiskopens eier. Den var kirke- og krongods fram til 1660, da den ble gitt som «brukelig pant» til nederlenderen [[Gabriel Marselis]], som var kongens bankforbindelse. Marsellis kjøpte gården kort tid etter sammen med annet krongods som hørte til «Bakke klosters jordegods», og solgte den i 1692 til kanselliråd Petter Høier. I 1725 er Marcus Høier nevnt som eier, og han fikk bevilling til å etablere et sagbruk for eksport. Ved dødsboauksjonen i 1736 ble Vinje sammen med noen andre eiendommer solgt til oberst Andreas Bull. Bull kjøpte i 1764 kirkene på Ytterøy og i Mosvik. Han solgte gården videre til Jon Andreas Schancke i 1779, som solgte videre til Christian Müller i 1791. | Gården er kjent tilbake til 1430, da den nevnes i [[Aslak Bolts jordebok]] som erkebiskopens eier. Den var kirke- og krongods fram til 1660, da den ble gitt som «brukelig pant» til nederlenderen [[Gabriel Marselis]], som var kongens bankforbindelse. Marsellis kjøpte gården kort tid etter sammen med annet krongods som hørte til «Bakke klosters jordegods», og solgte den i 1692 til kanselliråd [[Peter Petersen Høyer|Petter Høier]]. I 1725 er Marcus Høier nevnt som eier, og han fikk bevilling til å etablere et sagbruk for eksport. Ved dødsboauksjonen i 1736 ble Vinje sammen med noen andre eiendommer solgt til oberst Andreas Bull. Bull kjøpte i 1764 kirkene på Ytterøy og i Mosvik. Han solgte gården videre til Jon Andreas Schancke i 1779, som solgte videre til Christian Müller i 1791. | ||
[[Anthon P. Jenssen]] fra Trondheim kjøpte gården i 1820, og hans familie har eid gården siden. Jenssen ble i 1837 den første ordfører i daværende [[Ytterøy kommune]]. Hans sønn og arving [[Benedict Jenssen]] var også ordfører, og deltok ved etableringen av [[Mosvik Sparebank]] i 1862 og [[Innherred Aktie Dampskipsselskap]]. Benedict Jenssen døde i 1883, og overlot gården til sønnen Anton Jenssen, som ikke klarte å få gården til å lønne seg. På en tvangsauksjon ble gården kjøpt av Benedicts fetter [[Anton Mathias Jenssen]], som i 1896 overlot driften til sin sønn [[Einar Jenssen (1860–1944)|Einar Jenssen]]. Også Einar Jenssen var ordfører i bygda. | [[Anthon P. Jenssen]] fra Trondheim kjøpte gården i 1820, og hans familie har eid gården siden. Jenssen ble i 1837 den første ordfører i daværende [[Ytterøy kommune]]. Hans sønn og arving [[Benedict Jenssen]] var også ordfører, og deltok ved etableringen av [[Mosvik Sparebank]] i 1862 og [[Innherred Aktie Dampskipsselskap]]. Benedict Jenssen døde i 1883, og overlot gården til sønnen Anton Jenssen, som ikke klarte å få gården til å lønne seg. På en tvangsauksjon ble gården kjøpt av Benedicts fetter [[Anton Mathias Jenssen]], som i 1896 overlot driften til sin sønn [[Einar Jenssen (1860–1944)|Einar Jenssen]]. Også Einar Jenssen var ordfører i bygda. | ||
| Linje 12: | Linje 12: | ||
Gården er skildret i [[Håkon Løken]]s bok ''Anne Kathrines ungdom'' (1910), under navnet «Sjøvin». Den er også nevnt i [[Antonie Løchen]]s «Minder fra livet paa Inderøen for 50 aar siden» (avisen ''Nidaros'', desember 1916) og ''Småhistorier om dyr'' (1909). [[Gudrun Løchen Drewsen]] har skildret barndommens besøk til «onkel Benedict» i selvbiografien ''Man minnes mangt'' (1937).<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1937 | forfatter = Gudrun Løchen Drewsen | tittel = Man minnes mangt | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007010301070 | side = }} </ref> Håkon, Gudrun og Antonie var søsken, og barn av Anne Margrethe, f. Jenssen (1826–1911), datter av Anthon P. Jenssen. Benedict Jenssens dattersønn Nicolay Knudtzon Fougner har skrevet om «Min mors barndomshjem – Vinje i Trøndelag» i sin slektshistorie.<ref name="NKF">{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1946 | forfatter = Nicolay Knudtzon Fougner | tittel = Anetavle for ingeniør Nicolay Knudtzon Fougner og hans søskende | utgivelsessted = Oslo | forlag = Cammermeyer | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007062501072 | side = 35 og 43}}; her også utførlig sitat fra nekrolog over Benedict Jenssen i ''[[Skilling-Magazin]]'' 1883 </ref> | Gården er skildret i [[Håkon Løken]]s bok ''Anne Kathrines ungdom'' (1910), under navnet «Sjøvin». Den er også nevnt i [[Antonie Løchen]]s «Minder fra livet paa Inderøen for 50 aar siden» (avisen ''Nidaros'', desember 1916) og ''Småhistorier om dyr'' (1909). [[Gudrun Løchen Drewsen]] har skildret barndommens besøk til «onkel Benedict» i selvbiografien ''Man minnes mangt'' (1937).<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1937 | forfatter = Gudrun Løchen Drewsen | tittel = Man minnes mangt | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007010301070 | side = }} </ref> Håkon, Gudrun og Antonie var søsken, og barn av Anne Margrethe, f. Jenssen (1826–1911), datter av Anthon P. Jenssen. Benedict Jenssens dattersønn Nicolay Knudtzon Fougner har skrevet om «Min mors barndomshjem – Vinje i Trøndelag» i sin slektshistorie.<ref name="NKF">{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1946 | forfatter = Nicolay Knudtzon Fougner | tittel = Anetavle for ingeniør Nicolay Knudtzon Fougner og hans søskende | utgivelsessted = Oslo | forlag = Cammermeyer | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007062501072 | side = 35 og 43}}; her også utførlig sitat fra nekrolog over Benedict Jenssen i ''[[Skilling-Magazin]]'' 1883 </ref> | ||
== Referanser == | == Referanser == | ||
<references /> | <references /> | ||