Skribenter
87 027
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (2 mellomliggende versjoner av en annen bruker er ikke vist) | |||
| Linje 6: | Linje 6: | ||
Pga. kalkholdig jord, gunstig klima og godt marked i [[Oslo|hovedstaden]] ble hagebruk meget utbredt fra 1860-70-årene. En del gartnere i distriktet hadde en tid egen båt, “Paragon”, som fraktet torgkonene og varene til byen. [[Askerbringebær]] ble en egen bærsort. Opprinnelig het den Paragon og var tatt hjem fra [[Frankrike]].</onlyinclude> | Pga. kalkholdig jord, gunstig klima og godt marked i [[Oslo|hovedstaden]] ble hagebruk meget utbredt fra 1860-70-årene. En del gartnere i distriktet hadde en tid egen båt, “Paragon”, som fraktet torgkonene og varene til byen. [[Askerbringebær]] ble en egen bærsort. Opprinnelig het den Paragon og var tatt hjem fra [[Frankrike]].</onlyinclude> | ||
Vollen har en rik skipsbyggingstradisjon. Christian Jensen startet sitt båtverft i 1898 og førte dermed tradisjonen videre fra Søren Gudmundsen, som hadde bygd skarpseilere i Vollen fra ca. 1870, og den samtidige og meget dyktige bruksbåtbyggeren Hans Breskehaugen. I 1905 gikk ingeniør Johan Anker og Christian Jensen i kompaniskap, og en rekke meget kjente regattabåter kom fra [[Anker & Jensens Baatbyggeri|Anker & Jensens Baatbyggeri a/s]]. I 1915 skilte de lag, og i 1916–17 ble polarskuta [[Maud (polarskip)|«Maud»]] bygd for [[Roald Amundsen]] ved [[Arnestad Træskibsværft]], som Christian Jensen hadde etablert. Maudbukta er blitt et geografisk og historisk begrep i Vollen. Båtbyggeriet til Johan Anker eksisterte frem til 1950-årene. | Vollen har en rik skipsbyggingstradisjon. [[Christian Jensen (1870–1949)|Christian Jensen]] startet sitt båtverft i 1898 og førte dermed tradisjonen videre fra Søren Gudmundsen, som hadde bygd skarpseilere i Vollen fra ca. 1870, og den samtidige og meget dyktige bruksbåtbyggeren Hans Breskehaugen. I 1905 gikk ingeniør [[Johan August Anker (1871–1940)|Johan Anker]] og Christian Jensen i kompaniskap, og en rekke meget kjente regattabåter kom fra [[Anker & Jensens Baatbyggeri|Anker & Jensens Baatbyggeri a/s]]. I 1915 skilte de lag, og i 1916–17 ble polarskuta [[Maud (polarskip)|«Maud»]] bygd for [[Roald Amundsen]] ved [[Arnestad Træskibsværft]], som Christian Jensen hadde etablert. Maudbukta er blitt et geografisk og historisk begrep i Vollen. Båtbyggeriet til Johan Anker eksisterte frem til 1950-årene. | ||
Den første eieren av Vollen etter at stedet ble skilt ut fra Nordre Gisle, var Hans Gulbrandsen. I 1870 kjøpte Hans Kr. Christensen, som var født på Arnestad, Vollen og Stålenga. Han var en meget driftig mann, drev som skomaker og jakteskipper. I 1870 startet han landhandel med bakeri i Vollen. Det eksisterte til 1964. Han reiste den store hovedbygningen, der det senere var pensjonat. På Haugen ble det startet en annen landhandel som Ole Lund overtok i 1900. Den gikk videre til svigersønnen Knut Nilsen. | Den første eieren av Vollen etter at stedet ble skilt ut fra Nordre Gisle, var Hans Gulbrandsen. I 1870 kjøpte [[Hans Kr. Christensen (1810–1904)|Hans Kr. Christensen]], som var født på Arnestad, Vollen og Stålenga. Han var en meget driftig mann, drev som skomaker og jakteskipper. I 1870 startet han landhandel med bakeri i Vollen. Det eksisterte til 1964. Han reiste den store hovedbygningen, der det senere var pensjonat. På Haugen ble det startet en annen landhandel som Ole Lund overtok i 1900. Den gikk videre til svigersønnen Knut Nilsen. | ||
I 1988 kjøpte Tore Sigernes handelsstedet i Vollen med åtte bygninger. Det gamle bakeriet ble restaurert. Den høye pipen på bakeriet er ikke lenger i bruk, men er blitt Vollens logo. [[Vollen Bakeri – Café Oscar|Café Oscar]], åpnet 1990, er blitt et populært sted – oppkalt etter «D/S Oscar», som var i rute mellom Sætre og Kristiania fra 1903. [[Vollen Handelssted]] ble tildelt Asker kommunes byggepris i 1991 og Askers kulturpris i 2000. I 1899 fikk Vollen eget [[Vollen postkontor|poståpneri]], som ble nedlagt i 1997 etter sterke protester fra lokalbefolkningen. [[Vollen bibliotek|Bibliotekfilial]] ble åpnet i 1915, men også den ble nedlagt i 1997. | I 1988 kjøpte Tore Sigernes handelsstedet i Vollen med åtte bygninger. Det gamle bakeriet ble restaurert. Den høye pipen på bakeriet er ikke lenger i bruk, men er blitt Vollens logo. [[Vollen Bakeri – Café Oscar|Café Oscar]], åpnet 1990, er blitt et populært sted – oppkalt etter «D/S Oscar», som var i rute mellom Sætre og Kristiania fra 1903. [[Vollen Handelssted]] ble tildelt Asker kommunes byggepris i 1991 og Askers kulturpris i 2000. I 1899 fikk Vollen eget [[Vollen postkontor|poståpneri]], som ble nedlagt i 1997 etter sterke protester fra lokalbefolkningen. [[Vollen bibliotek|Bibliotekfilial]] ble åpnet i 1915, men også den ble nedlagt i 1997. | ||
| Linje 14: | Linje 14: | ||
Vollen sentrum er et aktivt sted med bakeri, kafé, restaurant, fjordkro, brukthandel, galleri, marina m.m. På den andre siden av Slemmestadveien fikk [[Vollen Helselag]] (stiftet 1947) i 1985 sitt eget hus med plass til lege, fysioterapeut, helsestasjon, [[Vollen seniorsenter]], postkontor (nedlagt) og bibliotek (nedlagt). Bak helsehuset, i «Båtbyggerlia», ble det i 1999 bygd 20 eldreboliger, og boligbyggingen fortsetter opp langs Vollenveien, i [[Gislehellinga]] og rundt [[Dyrhusbakken]] ved [[Østenstaddammen]]. Det planlegges over 500 nye boliger i [[Arnestad skole]]krets i perioden frem til 2016. | Vollen sentrum er et aktivt sted med bakeri, kafé, restaurant, fjordkro, brukthandel, galleri, marina m.m. På den andre siden av Slemmestadveien fikk [[Vollen Helselag]] (stiftet 1947) i 1985 sitt eget hus med plass til lege, fysioterapeut, helsestasjon, [[Vollen seniorsenter]], postkontor (nedlagt) og bibliotek (nedlagt). Bak helsehuset, i «Båtbyggerlia», ble det i 1999 bygd 20 eldreboliger, og boligbyggingen fortsetter opp langs Vollenveien, i [[Gislehellinga]] og rundt [[Dyrhusbakken]] ved [[Østenstaddammen]]. Det planlegges over 500 nye boliger i [[Arnestad skole]]krets i perioden frem til 2016. | ||
Vollen har lang kystlinje med fine bademuligheter. Berggrunnen i disse delene av Asker består av kalksteins- og leirskiferlag fra kambrosilur-tiden (570–410 mill. år siden). De ble avsatt på havbunn i vannrette lag, men foldninger i devon-tiden (410–355 mill. år siden) har reist dem opp i mange slags vinkler. På Evjeodden, Rabben og Elnestangen ser vi dem i mørke og lyse striper. Geologien er interessant – det er forholdsvis lett å finne fossiler – men det blir ingen innbydende svaberg for badende. Rabben ble etablert som privat badestrand i 1930-årene. I dag eier Asker kommune over 300 dekar strandeiendommer i Vollen med en strandlinje på nærmere 2,7 km. Kyststien går langs hele stranden. Ved [[Hjalmardammen]] ved Rabben finnes rester av ishus. | Vollen har lang kystlinje med fine bademuligheter. Berggrunnen i disse delene av Asker består av kalksteins- og leirskiferlag fra kambrosilur-tiden (570–410 mill. år siden). De ble avsatt på havbunn i vannrette lag, men foldninger i devon-tiden (410–355 mill. år siden) har reist dem opp i mange slags vinkler. På Evjeodden, Rabben og Elnestangen ser vi dem i mørke og lyse striper. Geologien er interessant – det er forholdsvis lett å finne fossiler – men det blir ingen innbydende svaberg for badende. Rabben ble etablert som privat badestrand i 1930-årene. I dag eier Asker kommune over 300 dekar strandeiendommer i Vollen med en strandlinje på nærmere 2,7 km. Kyststien går langs hele stranden. Ved [[Hjalmardammen]] ved Rabben finnes rester av [[ishus]]. [[Isdam]]mer og utskipingsplasser lå tett. | ||
[[Vollen Kystkultursenter]] ble etablert i 1994. Det er underlagt [[Asker Museum]] og holder til i Selvikvillaen ved Lille-Rabben. Asker kommune overtok villaen i 1953 og restaurerte den i 1994. Ved [[Maudbukta]] lå Borgersens gamle smie, dessverre ikke bevart. Han var smed fra 1887 til 1937. | [[Vollen Kystkultursenter]] ble etablert i 1994. Det er underlagt [[Asker Museum]] og holder til i Selvikvillaen ved Lille-Rabben. Asker kommune overtok villaen i 1953 og restaurerte den i 1994. Ved [[Maudbukta]] lå Borgersens gamle smie, dessverre ikke bevart. Han var smed fra 1887 til 1937. | ||