291 440
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 5: | Linje 5: | ||
Pga. kalkholdig jord, gunstig klima og godt marked i [[Oslo|hovedstaden]] ble hagebruk meget utbredt fra 1860-70-årene. En del gartnere i distriktet hadde en tid egen båt, “Paragon”, som fraktet torgkonene og varene til byen. [[Askerbringebær]] ble en egen bærsort. Opprinnelig het den Paragon og var tatt hjem fra [[Frankrike]].</onlyinclude> | Pga. kalkholdig jord, gunstig klima og godt marked i [[Oslo|hovedstaden]] ble hagebruk meget utbredt fra 1860-70-årene. En del gartnere i distriktet hadde en tid egen båt, “Paragon”, som fraktet torgkonene og varene til byen. [[Askerbringebær]] ble en egen bærsort. Opprinnelig het den Paragon og var tatt hjem fra [[Frankrike]].</onlyinclude> | ||
Vollen har en rik skipsbyggingstradisjon. Christian Jensen startet sitt båtverft i 1898 og førte dermed tradisjonen videre fra Søren Gudmundsen, som hadde bygd skarpseilere i Vollen fra ca. 1870, og den samtidige og meget dyktige bruksbåtbyggeren Hans Breskehaugen. I 1905 gikk ingeniør Johan Anker og Christian Jensen i kompaniskap, og en rekke meget kjente regattabåter kom fra Anker & Jensens Baatbyggeri a/s. I 1915 skilte de lag, og i 1916–17 ble polarskuta | Vollen har en rik skipsbyggingstradisjon. Christian Jensen startet sitt båtverft i 1898 og førte dermed tradisjonen videre fra Søren Gudmundsen, som hadde bygd skarpseilere i Vollen fra ca. 1870, og den samtidige og meget dyktige bruksbåtbyggeren Hans Breskehaugen. I 1905 gikk ingeniør Johan Anker og Christian Jensen i kompaniskap, og en rekke meget kjente regattabåter kom fra [[Anker & Jensens Baatbyggeri|Anker & Jensens Baatbyggeri a/s]]. I 1915 skilte de lag, og i 1916–17 ble polarskuta [[Maud (polarskip)|«Maud»]] bygd for [[Roald Amundsen]] ved [[Arnestad Træskibsværft]], som Christian Jensen hadde etablert. Maudbukta er blitt et geografisk og historisk begrep i Vollen. Båtbyggeriet til Johan Anker eksisterte frem til 1950-årene. | ||
Den første eieren av Vollen etter at stedet ble skilt ut fra Nordre Gisle, var Hans Gulbrandsen. I 1870 kjøpte Hans Kr. Christensen, som var født på Arnestad, Vollen og Stålenga. Han var en meget driftig mann, drev som skomaker og jakteskipper. I 1870 startet han landhandel med bakeri i Vollen. Det eksisterte til 1964. Han reiste den store hovedbygningen, der det senere var pensjonat. På Haugen ble det startet en annen landhandel som Ole Lund overtok i 1900. Den gikk videre til svigersønnen Knut Nilsen. | Den første eieren av Vollen etter at stedet ble skilt ut fra Nordre Gisle, var Hans Gulbrandsen. I 1870 kjøpte Hans Kr. Christensen, som var født på Arnestad, Vollen og Stålenga. Han var en meget driftig mann, drev som skomaker og jakteskipper. I 1870 startet han landhandel med bakeri i Vollen. Det eksisterte til 1964. Han reiste den store hovedbygningen, der det senere var pensjonat. På Haugen ble det startet en annen landhandel som Ole Lund overtok i 1900. Den gikk videre til svigersønnen Knut Nilsen. | ||