291 440
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 8: | Linje 8: | ||
Vollen har en rik skipsbyggingstradisjon. [[Christian Jensen (1870–1949)|Christian Jensen]] startet sitt båtverft i 1898 og førte dermed tradisjonen videre fra Søren Gudmundsen, som hadde bygd skarpseilere i Vollen fra ca. 1870, og den samtidige og meget dyktige bruksbåtbyggeren Hans Breskehaugen. I 1905 gikk ingeniør [[Johan August Anker (1871–1940)|Johan Anker]] og Christian Jensen i kompaniskap, og en rekke meget kjente regattabåter kom fra [[Anker & Jensens Baatbyggeri|Anker & Jensens Baatbyggeri a/s]]. I 1915 skilte de lag, og i 1916–17 ble polarskuta [[Maud (polarskip)|«Maud»]] bygd for [[Roald Amundsen]] ved [[Arnestad Træskibsværft]], som Christian Jensen hadde etablert. Maudbukta er blitt et geografisk og historisk begrep i Vollen. Båtbyggeriet til Johan Anker eksisterte frem til 1950-årene. | Vollen har en rik skipsbyggingstradisjon. [[Christian Jensen (1870–1949)|Christian Jensen]] startet sitt båtverft i 1898 og førte dermed tradisjonen videre fra Søren Gudmundsen, som hadde bygd skarpseilere i Vollen fra ca. 1870, og den samtidige og meget dyktige bruksbåtbyggeren Hans Breskehaugen. I 1905 gikk ingeniør [[Johan August Anker (1871–1940)|Johan Anker]] og Christian Jensen i kompaniskap, og en rekke meget kjente regattabåter kom fra [[Anker & Jensens Baatbyggeri|Anker & Jensens Baatbyggeri a/s]]. I 1915 skilte de lag, og i 1916–17 ble polarskuta [[Maud (polarskip)|«Maud»]] bygd for [[Roald Amundsen]] ved [[Arnestad Træskibsværft]], som Christian Jensen hadde etablert. Maudbukta er blitt et geografisk og historisk begrep i Vollen. Båtbyggeriet til Johan Anker eksisterte frem til 1950-årene. | ||
Den første eieren av Vollen etter at stedet ble skilt ut fra Nordre Gisle, var Hans Gulbrandsen. I 1870 kjøpte Hans Kr. Christensen, som var født på Arnestad, Vollen og Stålenga. Han var en meget driftig mann, drev som skomaker og jakteskipper. I 1870 startet han landhandel med bakeri i Vollen. Det eksisterte til 1964. Han reiste den store hovedbygningen, der det senere var pensjonat. På Haugen ble det startet en annen landhandel som Ole Lund overtok i 1900. Den gikk videre til svigersønnen Knut Nilsen. | Den første eieren av Vollen etter at stedet ble skilt ut fra Nordre Gisle, var Hans Gulbrandsen. I 1870 kjøpte [[Hans Kr. Christensen (1810–1904)|Hans Kr. Christensen]], som var født på Arnestad, Vollen og Stålenga. Han var en meget driftig mann, drev som skomaker og jakteskipper. I 1870 startet han landhandel med bakeri i Vollen. Det eksisterte til 1964. Han reiste den store hovedbygningen, der det senere var pensjonat. På Haugen ble det startet en annen landhandel som Ole Lund overtok i 1900. Den gikk videre til svigersønnen Knut Nilsen. | ||
I 1988 kjøpte Tore Sigernes handelsstedet i Vollen med åtte bygninger. Det gamle bakeriet ble restaurert. Den høye pipen på bakeriet er ikke lenger i bruk, men er blitt Vollens logo. [[Vollen Bakeri – Café Oscar|Café Oscar]], åpnet 1990, er blitt et populært sted – oppkalt etter «D/S Oscar», som var i rute mellom Sætre og Kristiania fra 1903. [[Vollen Handelssted]] ble tildelt Asker kommunes byggepris i 1991 og Askers kulturpris i 2000. I 1899 fikk Vollen eget [[Vollen postkontor|poståpneri]], som ble nedlagt i 1997 etter sterke protester fra lokalbefolkningen. [[Vollen bibliotek|Bibliotekfilial]] ble åpnet i 1915, men også den ble nedlagt i 1997. | I 1988 kjøpte Tore Sigernes handelsstedet i Vollen med åtte bygninger. Det gamle bakeriet ble restaurert. Den høye pipen på bakeriet er ikke lenger i bruk, men er blitt Vollens logo. [[Vollen Bakeri – Café Oscar|Café Oscar]], åpnet 1990, er blitt et populært sted – oppkalt etter «D/S Oscar», som var i rute mellom Sætre og Kristiania fra 1903. [[Vollen Handelssted]] ble tildelt Asker kommunes byggepris i 1991 og Askers kulturpris i 2000. I 1899 fikk Vollen eget [[Vollen postkontor|poståpneri]], som ble nedlagt i 1997 etter sterke protester fra lokalbefolkningen. [[Vollen bibliotek|Bibliotekfilial]] ble åpnet i 1915, men også den ble nedlagt i 1997. | ||