Veiledere, Administratorer, Skribenter
100 002
redigeringer
→Bakgrunn
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| (23 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Westye_Egeberg.jpg|Oljemaleri av Westye Egeberg, antakelig etter et fotografi fra 1870-åra.|maler=Wilhelm Holter/[[Oslo Museum]] (1914)}} | {{thumb|Westye_Egeberg.jpg|Oljemaleri av Westye Egeberg, antakelig etter et fotografi fra 1870-åra.|maler=Wilhelm Holter/[[Oslo Museum]] (1914)}} | ||
'''[[Westye Egeberg (1805–1898)|Westye Martinius Egeberg]]''' (født [[10. april]] [[1805]] i [[Oslo|Christiania]], død [[26. desember]] [[1898]] i [[Oslo|Kristiania]]) var skogeier og trelasthandler. Han var en av de største trelasthandlerne og skogeierne | '''[[Westye Egeberg (1805–1898)|Westye Martinius Egeberg]]''' (født [[10. april]] [[1805]] i [[Oslo|Christiania]], død [[26. desember]] [[1898]] i [[Oslo|Kristiania]]) var skogeier og trelasthandler. Han var en av de største trelasthandlerne og skogeierne i Norge rundt midten av 1800-tallet. Han var også en pådriver for utvikling av jernbane i Norge og byggingen av det nye [[Nationaltheatret]]. | ||
== Bakgrunn == | == Bakgrunn == | ||
{{thumb| | {{thumb|Westye M. Egeberg m nevøer.jpg|Egeberg med sine tre nevøer. fra venstre: forretningsmann [[Einar Westye Egeberg (1851–1940)|Einar Westye Egeberg]] (1851–1940), lege [[Theodor Christian Egeberg]] (1847-1915) og kammerherre [[Ferdinand Julian Egeberg (1842–1921)|Ferdinand Julian Egeberg]] (1842–1921) på hans 90 årsdag, feiret 10. april 1895 på [[Egebergløkken]].|[[Oslo Museum]]|1895}} | ||
Han var sønn av den | Han var sønn av den danskfødte trelasthandleren [[Westye Egeberg (1770–1830)|Westye Egeberg]] (1770–1830), grunnlegger av [[Westye Egeberg & Co.]] og [[Anna Sophie Muus (1775–1862)|Anna Sophie Muus]] (1775–1862). Faren hadde kommet til [[Oslo|Christiania]] i 1786 og fikk borgerskap i byen i 1800 og etablerte da trelastfirmaet. | ||
De fikk ni barn, foruten Westye som var den eldste, også sogneprest [[Andreas Schaft Egeberg (1807–1897)|Andreas Schaft Egeberg]] (1807–1897), overlege [[Christian August Egeberg (1809–1874)|Christian August Egeberg]] (1809–1874), rittmester og sjef for Westye Egeberg & Co. [[Peder Cappelen Egeberg (1810–1874)|Peder Cappelen Egeberg]] (1810–1874) og komponisten [[Fredrikke | De fikk ni barn, foruten Westye som var den eldste, også sogneprest [[Andreas Schaft Egeberg (1807–1897)|Andreas Schaft Egeberg]] (1807–1897), overlege [[Christian August Egeberg (1809–1874)|Christian August Egeberg]] (1809–1874), rittmester og fra 1858 sjef for Westye Egeberg & Co. [[Peder Cappelen Egeberg (1810–1874)|Peder Cappelen Egeberg]] (1810–1874) og komponisten [[Fredrikke Egeberg|Fredrikke Egeberg]] (1815–1861). | ||
Westye Egeberg var ugift og hadde ingen barn. | Westye Egeberg var ugift og hadde ingen barn. | ||
== Virke == | == Virke == | ||
{{thumb|Egebergløkken.jpg|«Consul Egebergs hus» på [[Egebergløkken]].|[[Ole Tobias Olsen (1830–1924)|Ole Tobias Olsen]]/[[Oslo Museum]]|1863-1869}} | |||
=== Trelasthandelen === | === Trelasthandelen === | ||
Farens trelastfirma [[Westye Egeberg & Co.]] kom i økonomiske vanskeligheter utover på 1820-tallet og måtte søke om betalingsutsettelse (moratorium). Sønnen tok over selskapsdriften kort tid etter at faren døde i 1830. | |||
Etter alle konkursene, kunne Egeberg, som de andre aktørene som under krisen hovedsakelig hadde satset på handel, og ikke produksjon av trelast, kjøpe opp sagbruk. Faren hadde tidligere kjøpt 1/3-del av [[Gansbruket]] av [[Det Ankerske fideikomiss]] etter at dette gikk konkurs som følge av [[Bordtomtbrannen i Christiania 1819|bordtomtbrannen i Christiania i 1819]], de to andre eierne var general [[Frederik Gottschalk von Haxthausen]] og statsråd [[Carsten Nielsen Tank (1766–1832)|Carsten Tank]]. I 1824 kjøpte sønnen ut de andre interessentene og ble eneeier av dette. | |||
I 1829 måtte Tank også selge [[Sanne og Soli brug]], og Egeberg kjøpte dette sammen med fem andre. Både Sanne og Soli, samt Ganbruket ble utvidet og moidernisert i årene fram mot 1860. Sanne og Soli ble da i årene fram mot 1876 det største sagbruket i Norden. | |||
Fokus var på det franske markedet, noe Westye greide å utnytte. I 1842 fikk firmaet kontrakt med den franske regjeringen hvor trelasten fikk en ny form for sortering. | |||
Egeberg var tidlig ute med å sikre seg råvarer gjennom en kraftig ekspansjon i skogeiendommer. I 1846 kjøpte han også [[Romedal Almenning]] som sikret tilgangen av trevirke til sagbrukene. I [[Romedal]] ble almenningen delt mellom Egeberg og bygdefolket, noe som medførte at Egeberg fikk et område på 80 000 [[dekar]]. Ytterigere oppkjøp av skog, særlig i [[Solør]], og Egebergs skogareal kom opp i 250 000 [[dekar]]. | |||
Men Egeberg fulgte ikke helt med i det teknologiske skiftet som kom etter 1860 etter opphevingen av [[sagbruksprivilegiene]] dette året. Dampsagene gjorde atr sagbrukene kunne drives mer effektivt og lokaliseres andre steder og kanskje mer hensiktsmessig med hensyn til transport. Men Egeberg fortsatte å basere seg på vannkraft som energikilde, bortsett fra på Gansbruket som startet med turbindrift i 1880. | |||
All denne ekspansjonen ga en meget stor økonomisk avkastning og firmaets skatteverdi økte fra 50 000 [[spesiedaler]] i 1842 til 370 000 spesiedaler i 1870, og vokste fra å vøre nr. 17 toil det sjette største virksomheten i landet. | |||
Han største offentlige innsatsen var knyttet til utviklingen av jernbane og var som en følge av trelastvirksomheten. Det økte virksomheten medførte et økende transportbehov fra sagbrukene ved [[Øyeren]] og til utskipningshavnene, særlig Christiania. Utover på 1830-tallet kom anleggelse av jernbane som et alternativ. Egeberg engasjerte da på egen kostnad i 1844 ingeniørkaptein [[Johan Georg Ræder (1814–1898)|Johan Georg Ræder]] til å stikke ut en jernbanetrasé mellom [[Lillestrøm]] og Christiania, med et tilhørende kostnadsoverslag. Dette førte til at statråd [[Frederik Stang]] i [[Indredepartementet]] året etter fikk satt ned en kommisjon med amtmann [[Erik Røring Møinichen|Erik R. Møinichen]], oberst [[Balthazar Nicolai Garben|Baltazar N. Garben]], professor [[Anton Martin Schweigaard]], nevnte ingeniørkaptein Ræder og grosserer [[Hans Gulbranson (1787–1868)|Hans Gulbranson]] som samme høst anbefalte bygging av [[Hovedbanen]] mellom Christiania og [[Eidsvoll]], og dermed [[Mjøsa]], og denne åpnet 1. september 1854. Denne ble delvis privatrfinansiert, og Egeberg ble den redje største aksjeeieren, og senere også den tredje største kunden., etter [[Thorvald Meyer]] og Mathiesen på [[Eidsvoll Verk]]. | |||
=== Annet samfunnsvirke === | === Annet samfunnsvirke === | ||
| Linje 18: | Linje 34: | ||
Han ble utnevnt til visekonsul for [[Nederland]] i 1832 og satt i dette vervet fram til 1855. Dette året ble han også utnevnt til ridder av [[St. Olavs Orden]], det var uvanlig på den tiden at folk fra næringslivet fikk denne hederbevisningen, fram til 1860 var det bare to med slik bakgrunn som hadde fått en slik utnevnelse. | Han ble utnevnt til visekonsul for [[Nederland]] i 1832 og satt i dette vervet fram til 1855. Dette året ble han også utnevnt til ridder av [[St. Olavs Orden]], det var uvanlig på den tiden at folk fra næringslivet fikk denne hederbevisningen, fram til 1860 var det bare to med slik bakgrunn som hadde fått en slik utnevnelse. | ||
Westye Egeberg var ugift og barnløs, og allerede i 1851 måtte han trekke seg ut fra den daglige ledelse av firmaet av helsemessige grunner, og fra 1858 gikk den yngre broren Peder inn som medeier. Men Westye Egeberg fortsatte i mange år som filantrop og mesen, han opprettet blant | Westye Egeberg var ugift og barnløs, og allerede i 1851 måtte han trekke seg ut fra den daglige ledelse av firmaet av helsemessige grunner, og fra 1858 gikk den yngre broren Peder inn som medeier. Men Westye Egeberg fortsatte i mange år som filantrop og mesen, han opprettet blant annet et legat for barnehjemmet Westye Egebergs Minde på 500 000 kroner, og han tegnet aksjer i det nye [[Nationaltheatret]] for 50 000 kroner. | ||
Han avga tomt i [[Akersveien (Oslo)|Akersveien]] 42 til [[Gamle Akers første menighetshus]], bygningen ble finansiert av [[Conrad Christian Parnemann Langaard|Conrad Langaard]]. | |||
Han er gravlagt i en familiegrav på den vestre delen av [[Vår Frelsers gravlund]]. | |||
* [[Westye Egebergs gate]] i Oslo, som går over den tidligere [[Egebergløkken]], ble navnsatt etter ham i 1901. | * [[Westye Egebergs gate]] i Oslo, som går over den tidligere [[Egebergløkken]], ble navnsatt etter ham i 1901. | ||
| Linje 24: | Linje 44: | ||
== Kilder == | == Kilder == | ||
{{thumb|Westye Egeberg død 1898 gravminne.jpg|Westye Egeberg er gravlagt på den vestre delen av [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo. Gravminnet er noe vanskelig lesbart. |Stig Rune Pedersen (2022)}} | |||
*[https://nbl.snl.no/Westye_Egeberg Westye Egeberg] i ''[[Norsk biografisk leksikon]]'' | *[https://nbl.snl.no/Westye_Egeberg Westye Egeberg] i ''[[Norsk biografisk leksikon]]'' | ||
*[https://snl.no/Westye_Egeberg Westye Egeberg] i ''[[Store norske leksikon]]'' | *[https://snl.no/Westye_Egeberg Westye Egeberg] i ''[[Store norske leksikon]]'' | ||