Westye Egeberg (1805–1898): Forskjell mellom sideversjoner

'''[[Westye Egeberg (1805–1898)|Westye Martinius Egeberg]]''' (født [[10. april]] [[1805]] i [[Oslo|Christiania]], død [[26. desember]] [[1898]] i [[Oslo|Kristiania]]) var skogeier og trelasthandler. Han var en av de største trelasthandlerne og skogeierne på midten av her i landet rundt midten av 1800-tallrt. Han var også en pådriver for utvikling av jernbane i Norge og byggingen av det nye [[Nationaltheatret]].

Han var sønn av den danskefødte trelasthandleren [[Westye Egeberg (1770–1830)|Westye Egeberg]] (1770–1830), grunnlegger av [[Westye Egeberg & Co.]] og [[Anna Sophie Muus (1775–1862)|Anna Sophie Muus]] (1775–1862). Faren hadde kommet til [[Oslo|Christiania]] i 1786 og fikk borgerskap i byen i 1800 og etablerte da trelastfirmaet.  

De fikk ni barn, foruten Westye som var den eldste, også sogneprest [[Andreas Schaft Egeberg (1807–1897)|Andreas Schaft Egeberg]] (1807–1897), overlege [[Christian August Egeberg (1809–1874)|Christian August Egeberg]] (1809–1874), rittmester og sjef for Westye Egeberg & Co. [[Peder Cappelen Egeberg (1810–1874)|Peder Cappelen Egeberg]] (1810–1874) og komponisten [[Fredrikke Sophie Egeberg (1815–1861)|Fredrikke Sophie Egeberg]] (1815–1861).

Egeberg var tidlig ute med å sikre seg råvarer gjennom en kraftig ekspansjon i skogeiendommer. I 1846 kjøpte han også [[Romedal Almenning]] som sikret tilgangen av trevirke til sagbrukene. I [[Romedal]] ble almenningen delt mellom Egeberg og bygdefolket, noe som medførte at Egeberg fikk et område på 80 000 [[dekar]]. Ytterigere oppkjøp av skog, sørlig i [[Solør]], og Egebergs skogareal kom opp i 250 000 [[dekar]].

Men Egeberg fulgte ikke helt med i det teknologiske skiftet som kom etter 1860 etter opphevingen av [[sagbruksprivilegiene]] dette året. Dampsagene gjorde atr sagbrukene kunne drives mer effektivt og lokaliseres andre steder og kanskje mer hensiktsmessig med hensyn til transport. Men Egeberg fortsatte å basere seg på vannkraft som energikilde, bortsett fra på Gansverket som startet med turbindrift i 1880.

Han største  offentlige innsatsen var knyttet til utviklingen av jernbane og var som en følge av trelastvirksomheten. Det økte virksomheten medførte et økende transportbehov fra sagbrukene ved [[Øyeren]] og til utskipningshavnene, særlig Christiania. Utover på 1830-tallet kom anleggelse av jernbane som et alternativ. Egeberg engasjerte da på egen kostnad i 1844 ingeniørkaptein [[Johan Georg Ræder (1814–1898)|Johan Georg Ræder]] til å stikke ut en jernbanetrasé mellom [[Lillestrøm]] og Christiania, med med et tilhørende kostnadsoverslag. Dette førte til at statråd [[Frederik Stang]] i [[Indredepartementet]] året etter fikk satt ned en kommisjon med amtmann [[Erik Røring Møinichen|Erik R. Møinichen]], oberst [[Balthazar Nicolai Garben|Baltazar N. Garben]], professor [[Anton Martin Schweigaard]], nevnte ingeniørkaptein Ræder og grosserer [[Hans Gulbranson (1787–1868)|Hans Gulbranson]] som samme høst anbefalte bygging av [[Hovedbanen]] mellom Christiania og [[Eidsvoll]], og dermed [[Mjøsa]], og denne åpnet 1. september 1854. Denne ble delvis privatrfinansiert, og Egeberg ble den redje største aksjeeieren, og senere også den tredje største kunden., etter [[Thorvald Meyer]] og Mathiesen på [[Eidsvoll Verk]].