Veiledere, Administratorer, Skribenter
100 002
redigeringer
→Bakgrunn
(→Kilder: legger til bilde av graven) |
|||
| (5 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 6: | Linje 6: | ||
Han var sønn av den danskfødte trelasthandleren [[Westye Egeberg (1770–1830)|Westye Egeberg]] (1770–1830), grunnlegger av [[Westye Egeberg & Co.]] og [[Anna Sophie Muus (1775–1862)|Anna Sophie Muus]] (1775–1862). Faren hadde kommet til [[Oslo|Christiania]] i 1786 og fikk borgerskap i byen i 1800 og etablerte da trelastfirmaet. | Han var sønn av den danskfødte trelasthandleren [[Westye Egeberg (1770–1830)|Westye Egeberg]] (1770–1830), grunnlegger av [[Westye Egeberg & Co.]] og [[Anna Sophie Muus (1775–1862)|Anna Sophie Muus]] (1775–1862). Faren hadde kommet til [[Oslo|Christiania]] i 1786 og fikk borgerskap i byen i 1800 og etablerte da trelastfirmaet. | ||
De fikk ni barn, foruten Westye som var den eldste, også sogneprest [[Andreas Schaft Egeberg (1807–1897)|Andreas Schaft Egeberg]] (1807–1897), overlege [[Christian August Egeberg (1809–1874)|Christian August Egeberg]] (1809–1874), rittmester og fra 1858 sjef for Westye Egeberg & Co. [[Peder Cappelen Egeberg (1810–1874)|Peder Cappelen Egeberg]] (1810–1874) og komponisten [[Fredrikke | De fikk ni barn, foruten Westye som var den eldste, også sogneprest [[Andreas Schaft Egeberg (1807–1897)|Andreas Schaft Egeberg]] (1807–1897), overlege [[Christian August Egeberg (1809–1874)|Christian August Egeberg]] (1809–1874), rittmester og fra 1858 sjef for Westye Egeberg & Co. [[Peder Cappelen Egeberg (1810–1874)|Peder Cappelen Egeberg]] (1810–1874) og komponisten [[Fredrikke Egeberg|Fredrikke Egeberg]] (1815–1861). | ||
Westye Egeberg var ugift og hadde ingen barn. | Westye Egeberg var ugift og hadde ingen barn. | ||
| Linje 27: | Linje 27: | ||
All denne ekspansjonen ga en meget stor økonomisk avkastning og firmaets skatteverdi økte fra 50 000 [[spesiedaler]] i 1842 til 370 000 spesiedaler i 1870, og vokste fra å vøre nr. 17 toil det sjette største virksomheten i landet. | All denne ekspansjonen ga en meget stor økonomisk avkastning og firmaets skatteverdi økte fra 50 000 [[spesiedaler]] i 1842 til 370 000 spesiedaler i 1870, og vokste fra å vøre nr. 17 toil det sjette største virksomheten i landet. | ||
Han største offentlige innsatsen var knyttet til utviklingen av jernbane og var som en følge av trelastvirksomheten. Det økte virksomheten medførte et økende transportbehov fra sagbrukene ved [[Øyeren]] og til utskipningshavnene, særlig Christiania. Utover på 1830-tallet kom anleggelse av jernbane som et alternativ. Egeberg engasjerte da på egen kostnad i 1844 ingeniørkaptein [[Johan Georg Ræder (1814–1898)|Johan Georg Ræder]] til å stikke ut en jernbanetrasé mellom [[Lillestrøm]] og Christiania, | Han største offentlige innsatsen var knyttet til utviklingen av jernbane og var som en følge av trelastvirksomheten. Det økte virksomheten medførte et økende transportbehov fra sagbrukene ved [[Øyeren]] og til utskipningshavnene, særlig Christiania. Utover på 1830-tallet kom anleggelse av jernbane som et alternativ. Egeberg engasjerte da på egen kostnad i 1844 ingeniørkaptein [[Johan Georg Ræder (1814–1898)|Johan Georg Ræder]] til å stikke ut en jernbanetrasé mellom [[Lillestrøm]] og Christiania, med et tilhørende kostnadsoverslag. Dette førte til at statråd [[Frederik Stang]] i [[Indredepartementet]] året etter fikk satt ned en kommisjon med amtmann [[Erik Røring Møinichen|Erik R. Møinichen]], oberst [[Balthazar Nicolai Garben|Baltazar N. Garben]], professor [[Anton Martin Schweigaard]], nevnte ingeniørkaptein Ræder og grosserer [[Hans Gulbranson (1787–1868)|Hans Gulbranson]] som samme høst anbefalte bygging av [[Hovedbanen]] mellom Christiania og [[Eidsvoll]], og dermed [[Mjøsa]], og denne åpnet 1. september 1854. Denne ble delvis privatrfinansiert, og Egeberg ble den redje største aksjeeieren, og senere også den tredje største kunden., etter [[Thorvald Meyer]] og Mathiesen på [[Eidsvoll Verk]]. | ||
=== Annet samfunnsvirke === | === Annet samfunnsvirke === | ||
| Linje 35: | Linje 35: | ||
Westye Egeberg var ugift og barnløs, og allerede i 1851 måtte han trekke seg ut fra den daglige ledelse av firmaet av helsemessige grunner, og fra 1858 gikk den yngre broren Peder inn som medeier. Men Westye Egeberg fortsatte i mange år som filantrop og mesen, han opprettet blant annet et legat for barnehjemmet Westye Egebergs Minde på 500 000 kroner, og han tegnet aksjer i det nye [[Nationaltheatret]] for 50 000 kroner. | Westye Egeberg var ugift og barnløs, og allerede i 1851 måtte han trekke seg ut fra den daglige ledelse av firmaet av helsemessige grunner, og fra 1858 gikk den yngre broren Peder inn som medeier. Men Westye Egeberg fortsatte i mange år som filantrop og mesen, han opprettet blant annet et legat for barnehjemmet Westye Egebergs Minde på 500 000 kroner, og han tegnet aksjer i det nye [[Nationaltheatret]] for 50 000 kroner. | ||
Han avga tomt i [[Akersveien (Oslo)|Akersveien]] 42 til [[Gamle Akers første menighetshus]], bygningen ble finansiert av [[Conrad Christian Parnemann Langaard|Conrad Langaard]]. | |||
Han er gravlagt i en familiegrav på den vestre delen av [[Vår Frelsers gravlund]]. | Han er gravlagt i en familiegrav på den vestre delen av [[Vår Frelsers gravlund]]. | ||
| Linje 42: | Linje 44: | ||
== Kilder == | == Kilder == | ||
{{thumb|Westye Egeberg død 1898 gravminne.jpg|Westye Egeberg er gravlagt på den vestre delen av [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo.|Stig Rune Pedersen (2022)}} | {{thumb|Westye Egeberg død 1898 gravminne.jpg|Westye Egeberg er gravlagt på den vestre delen av [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo. Gravminnet er noe vanskelig lesbart. |Stig Rune Pedersen (2022)}} | ||
*[https://nbl.snl.no/Westye_Egeberg Westye Egeberg] i ''[[Norsk biografisk leksikon]]'' | *[https://nbl.snl.no/Westye_Egeberg Westye Egeberg] i ''[[Norsk biografisk leksikon]]'' | ||
*[https://snl.no/Westye_Egeberg Westye Egeberg] i ''[[Store norske leksikon]]'' | *[https://snl.no/Westye_Egeberg Westye Egeberg] i ''[[Store norske leksikon]]'' | ||