Wilhelm Peters

Faksimile fra Aftenposten 8. mars 1932: Utsnitt av omtale av jubileumsutstilling for Wilhelm Peters.

Otto Wilhelm Peters (født 17. august 1851 i Christiania, død 11. november 1935) var maler, glasskunstner og brukskunstner, samt mangeårig overlærer ved Statens håndverks- og kunstindustriskole. Som pensjonist bodde han i Drøbak.

Familie

Wilhelm Peters var sønn av smedmester Carl Peters (1819-75) og Maren Olsen, og ble gift i 1912 med Sussi Jansen (1874-1932), hans tredje ekteskap. Han var fetter av offiseren Nikolai Peters (1843-1923).

Liv og virke

Wilhelm Peters gikk på tegneskole fra 14-årsalderen, og var deretter elev ved Eckersbergs malerskole 1868-70. Han studerte ved Stockholms akademi 1870-78 etter anbefaling fra kong Karl IV personlig, og hadde studieopphold i Roma 1873-76 og i Paris 1879-81.

Peters var overlærer ved Statens håndverks- og kunstindustriskole i Kristiania 1884-1922.

Wilhelm Peters var også brukskunstner, arbeidet innen porselen og glassmalerier, og var tegner og raderer. Han har blant annet laget glassmalerier til St. Olav domkirke i Oslo.

I 1914 utga han erindringsboken «Hvad jeg så og hvem jeg møtte».

Nasjonalmuseet/Nasjonalgalleriet i Oslo eier fire malerier av ham.

Etter at han gikk av som overlærer i Kristiania i 1922 flyttet Peters til Drøbak.

Enkelte bosteder

I folketellingen for Christiania i 1865 er Wilhelm Peters registret som beboer i Smalgangen sammen med foreldrene. I folketellingen samme sted for 1885 er han oppført som Genremaler, Overlærer ved Kunstskolen, på adressen Rådhusgata 24. I folketellingen for Kristiania for 1900 er Wilhelm Peters oppført som overlærer og kunstmaler på adressen Hansteens gate 2. I adresseboka for Kristiania for 1918 er Peters oppført på adressen Kirkeveien 72.

Ettermæle

Otto Wilhelm Peters er gravlagt på Drøbak kirkegård.

Foto: Stig Rune Pedersen (2013)

I et intervju i Aftenposten 17. august 1921, i forbindelse med hans 70-årsdag, uttalte Wilhem Peters blant annet :

Jeg er konservativ i to principer: Man skal respektere og lære at forstaa naturen, og dernæst skal man have et grundig kjendskab til og dyktighed i den tekniske erfaring, som malerkunsten hidtil har gjort. For øvrig er jeg tolerant. … Hvis alle skulde male ends, vilde vore utstillinger blive altfor kjedelige.

Wilhelm Peters ble bisatt fra krematoriet ved Vestre gravlund i Oslo 20. november 1935. Aftenposten hadde dagen etter omtale av begivenheten (utdrag):

Ved en enkel høitidelighet samledes igaar Wilhelm Peters’ mange venner og bekjente i hans vakre kunstnerhjem i Drøbak for å si ham et siste farvel før hans båre blev ført hit inn til krematoriet, hvor bisettelsen fant sted i formiddag. Krematoriet var vakkert smykket og katafalken skjult under et blomsterveld, hvor der såes signerte kranser fra Statens Kunst- og Haandverksskole, Malermesternes Forening, Kunstnerforeningen og fra Bildende Kunstneres styre.

Wilhelm Peters er imidlertid ikke gravlagt i Oslo, men på Drøbak kirkegård. Tittelen Maleren er benyttet på gravminnet.

Kilder og referanser

Wilhelm Peters' maleri Fra Hjula veveri (1886).

Foto: Nasjonalmuseet.

• Adressebok for Kristiania 1918
• Aftenposten 17. august 1921, intervju med Peters ifm. hans 70-årsdag, signert «En gammel elev».
• Aftenposten 8. mars 1932, omtale av 80-års jubileumsutstilling.
• Aftenposten 19. november 1935, nekrolog av Kristian Haug.
• Aftenposten 21. november 1935, om bisettelsen.
• Hvem er Hvem 1930
• Store Norske leksikon om Peters
• Leif Østby om Wilhelm Peters i Norsk kunstnerleksikon
• Wilhelm Otto Peters i folketelling 1865 for Kristiania kjøpstad fra Digitalarkivet.
• Wilhelm Peters i folketelling 1885 for Kristiania kjøpstad fra Digitalarkivet.
• Wilhelm Peters i folketelling 1900 for Kristiania kjøpstad fra Digitalarkivet.
• Wilhelm Peters i Historisk befolkningsregister.