Veiledere, Administratorer, Skribenter
100 002
redigeringer
→Utdanning og virke: tar med Anne Grimdalen også
m (diverse) |
(→Utdanning og virke: tar med Anne Grimdalen også) |
||
| (11 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Vidkun Quisling m.fl. (8613515706) cropped.jpg|Rasmussen med [[Vidkun Quisling]] under avdukingen av «[[NS-bautaen på Stiklestad]]» ved [[Nasjonal Samling]]s 10 års markering og landsstevne på Stiklestad 29. juli 1944|[[Riksarkivet]]}} | {{thumb|Vidkun Quisling m.fl. (8613515706) cropped.jpg|Rasmussen med [[Vidkun Quisling]] under avdukingen av «[[NS-bautaen på Stiklestad]]» ved [[Nasjonal Samling]]s 10 års markering og landsstevne på Stiklestad 29. juli 1944|[[Riksarkivet]]}} | ||
'''[[Wilhelm Rasmussen|Wilhelm Robert Rasmussen]]''', døpt Vilhelm Robart Rasmussen, (født [[15. juni]] [[1879]] i [[Skien]], død [[6. desember]] [[1965]] i [[Oslo]]) var | '''[[Wilhelm Rasmussen|Wilhelm Robert Rasmussen]]''', døpt Vilhelm Robart Rasmussen, (født [[15. juni]] [[1879]] i [[Skien]], død [[6. desember]] [[1965]] i [[Oslo]]) var [[billedhugger]] og professor ved [[Statens kunstakademi]]. | ||
== Familie == | |||
Wilhelm Rasmussen var sønn av konditor Søren Rasmussen (f. 1846) og Elisabeth Abildgaard Anisdahl (f. 1849). Han var gift tre ganger, i 1911 med Dorothy Phyllis Coke (f. 1892), ekteskapet oppløst, deretter med Inger Aagot (“Putti”) Nissen (1909–1937), ekteskapet oppløst, og til slutt i 1936 med Signe Sundt (1911-2006). Han var svigerfar til tegneren [[Randi Monsen]] (1910–1997). | |||
== Utdanning og virke == | == Utdanning og virke == | ||
{{thumb| | {{thumb|NS-monumentet.jpeg|[[Vidkun Quisling]] taler ved avdukningen av NS-bautaen på Stiklestad ved [[Nasjonal Samling]]s 10 års markering og landsstevne på Stiklestad 29. juli 1944|[[Stiklestad nasjonale kultursenter]]}} | ||
Fra [[1892]] til [[1894]] var han i [[USA]] sammen med faren. Han begynte siden i gipsstøperlære i [[Kristiania]], og fortsatte snart som student, først under [[Brynjulf Bergslien]] og [[Lars Utne]], på [[Statens håndverks- og kunstindustriskole|Tegneskolen]] fra [[1895]] til [[1900]], så en kort tid i [[Paris]] i [[1902]] og i [[Italia]] i [[1906]]. | Fra [[1892]] til [[1894]] var han i [[USA]] sammen med faren. Han begynte siden i gipsstøperlære i [[Kristiania]], og fortsatte snart som student, først under [[Brynjulf Bergslien]] og [[Lars Utne]], på [[Statens håndverks- og kunstindustriskole|Tegneskolen]] fra [[1895]] til [[1900]], så en kort tid i [[Paris]] i [[1902]] og i [[Italia]] i [[1906]]. | ||
Wilhelm Rasmussen arbeidet på [[Nidarosdomen]] fra [[1907]] til [[1917]], der han hadde hovedansvaret for at skulpturene ble utført i en tilnærmet «[[Gotisk arkitektur|høygotisk]]» stil. Han modellerte selv blant annet korsfestelsesmotivet over inngangen på vestfronten og flere av de mytiske figurene (groteskene) rundt omkring på kirken. Senere, i [[1930]], formet han sølvkrusifikset på Nidarosdomens korsalter. Han laget flere kjente statuer, blant annet [[Frederik II]] i [[Gamlebyen i Fredrikstad]] og [[Olav Tryggvason]] på Torvet i Trondheim. Han har også laget tolv figurer i granitt til den tidligere Tønsberg Navigasjonskole oppført 1918–1921. Bygningen er nå [[Haugar Vestfold Kunstmuseum]] i Tønsberg. | Wilhelm Rasmussen arbeidet på [[Nidarosdomen]] fra [[1907]] til [[1917]], der han hadde hovedansvaret for at skulpturene ble utført i en tilnærmet «[[Gotisk arkitektur|høygotisk]]» stil. Han modellerte selv blant annet korsfestelsesmotivet over inngangen på vestfronten og flere av de mytiske figurene (groteskene) rundt omkring på kirken. Senere, i [[1930]], formet han sølvkrusifikset på Nidarosdomens korsalter. Han laget flere kjente statuer, blant annet [[Frederik II]] i [[Gamlebyen i Fredrikstad]] og [[Olav Tryggvason]] på Torvet i Trondheim. Han har også laget tolv figurer i granitt til den tidligere Tønsberg Navigasjonskole oppført 1918–1921. Bygningen er nå [[Haugar Vestfold Kunstmuseum]] i Tønsberg. | ||
Fra [[1921]] til [[1945]] var han professor ved Statens kunstakademi. Der hadde han blant andre [[Joseph Grimeland]], [[Dyre Vaa]], [[Stinius Fredriksen]], [[Ørnulf Bast]] og [[Odd Hilt]] som billedhuggerelever. | Fra [[1921]] til [[1945]] var han professor ved Statens kunstakademi. Der hadde han blant andre [[Joseph Grimeland]], [[Dyre Vaa]], [[Stinius Fredriksen]], [[Ørnulf Bast]], [[Anne Grimdalen]] og [[Odd Hilt]] som billedhuggerelever. | ||
== Medlem i Nasjonal Samling== | == Medlem i Nasjonal Samling== | ||
{{thumb| | {{thumb|Wilhelm Rasmussen grav Asker.JPG|Wilhelm Rasmussen er gravlagt på [[Asker kirkegård]].|Stig Rune Pedersen (2021)}} | ||
Rasmussen meldte seg inn i [[Nasjonal Samling]] (NS) allerede fra stiftelsesåret 1933. | Rasmussen meldte seg inn i [[Nasjonal Samling]] (NS) allerede fra stiftelsesåret 1933. | ||
Under [[andre verdenskrig]] laget han i [[1941]] en byste av [[Vidkun Quisling]]. Denne står i dag utstilt ved [[Norsk Rettsmuseum]] i Trondheim. I [[1944]] fullførte Rasmussen «[[NS-bautaen på Stiklestad|NS-bautaen]]» på [[Stiklestad]] i Nord-Trøndelag, en bauta med partiets solkors og tilhørende trappegang og ringmur med vikingmotiv om Stiklestadslaget.<ref>[http://www.kildenett.no/artikler/2007/Stiklestadstevnene kildenett.no: ''Stiklestadstevnene'']</ref> Monumentet ble revet umiddelbart etter krigen. Stiklestad var sammen med [[Borrehaugene]] i Vestfold og [[Hafrsfjord]] de viktigste minnestedene for NS. | Under [[andre verdenskrig]] laget han i [[1941]] en byste av [[Vidkun Quisling]]. Denne står i dag utstilt ved [[Norsk Rettsmuseum]] i Trondheim. I [[1944]] fullførte Rasmussen «[[NS-bautaen på Stiklestad|NS-bautaen]]» på [[Stiklestad]] i Nord-Trøndelag, en bauta med partiets [[solkors]] og tilhørende trappegang og ringmur med vikingmotiv om Stiklestadslaget.<ref>[http://www.kildenett.no/artikler/2007/Stiklestadstevnene kildenett.no: ''Stiklestadstevnene'']</ref> Monumentet ble revet umiddelbart etter krigen. Stiklestad var sammen med [[Borrehaugene]] i Vestfold og [[Hafrsfjord]] de viktigste minnestedene for NS. | ||
Hans mest omfattende verk var den 34 meter høye «Eidsvollsøylen». I 1925 vant den [[Stortinget]]s konkurranse om et monument på [[Eidsvolls plass]] foran Stortinget i Oslo til minne om [[Grunnloven]]. En modell i full størrelse ble prøveoppsatt i 1926, men verket ble ikke fullført før krigen, og på grunn av Rasmussens NS-tilknytning, ble planene lagt bort. I [[1992]] ble denne «[[Sagasøyla]]» til slutt oppført i [[Bøverdalen]] i [[Lom kommune]].<ref>[http://www.dagbladet.no/magasinet/2006/12/05/484991.html Dagbladet.no 6.12.2006] «Kong Harald-statue også avvist»</ref> | Hans mest omfattende verk var den 34 meter høye «Eidsvollsøylen». I 1925 vant den [[Stortinget]]s konkurranse om et monument på [[Eidsvolls plass]] foran Stortinget i Oslo til minne om [[Grunnloven]]. En modell i full størrelse ble prøveoppsatt i 1926, men verket ble ikke fullført før krigen, og på grunn av Rasmussens NS-tilknytning, ble planene lagt bort. I [[1992]] ble denne «[[Sagasøyla]]» til slutt oppført i [[Bøverdalen]] i [[Lom kommune]].<ref>[http://www.dagbladet.no/magasinet/2006/12/05/484991.html Dagbladet.no 6.12.2006] «Kong Harald-statue også avvist»</ref> | ||
Rasmussen ble etter krigen fradømt professorstillingen. Han fikk også færre offentlige oppdrag. Av verk etter krigen kan nevnes bronsemonumentet over polfareren [[Hjalmar Johansen]] i [[1958]]. | Rasmussen ble etter krigen fradømt professorstillingen. Han fikk også færre offentlige oppdrag. Av verk etter krigen kan nevnes bronsemonumentet over polfareren [[Hjalmar Johansen]] i [[1958]]. | ||
Wilhelm Rasmussen er gravlagt på [[Asker kirkegård]] sammen med sin tredje kone, Signe. Titlene ''Billedhugger'' og ''Professor'' er benyttet på gravminnet (til tross for at han var fradømt professor-tittelen). | |||
== Noen kjente arbeider == | == Noen kjente arbeider == | ||
* [[1914]]: «Golgata» (kleberstein), [[Nidarosdomen]]s vestfront | * [[1914]]: «Golgata» (kleberstein), [[Nidarosdomen]]s vestfront | ||
* [[1917]]: [[Fredrik II]]» (bronse), [[Gamlebyen i Fredrikstad]] | * [[1917]]: [[Fredrik II]]» (bronse), [[Gamlebyen i Fredrikstad]] | ||
| Linje 27: | Linje 34: | ||
* [[1920]]-[[1922]]: «12 karyatider», [[Haugar Vestfold Kunstmuseum|Sjømannsskolen i Tønsberg]] | * [[1920]]-[[1922]]: «12 karyatider», [[Haugar Vestfold Kunstmuseum|Sjømannsskolen i Tønsberg]] | ||
* [[1923]]: «[[Magnus Poulsson]]», byste (marmor), [[Nasjonalgalleriet|Nasjonalmuseet/Nasjonalgalleriet]] i Oslo | * [[1923]]: «[[Magnus Poulsson]]», byste (marmor), [[Nasjonalgalleriet|Nasjonalmuseet/Nasjonalgalleriet]] i Oslo | ||
* [[1928]]: «[[Torolf Prytz]]», byste (bronse), [[Kunstindustrimuseet]] i Oslo | |||
* [[1929]]-[[1931]]: «[[Olav Aukrust]]», byste (bronse), Nasjonalgalleriet | * [[1929]]-[[1931]]: «[[Olav Aukrust]]», byste (bronse), Nasjonalgalleriet | ||
* [[1931]]: «[[Fernanda Nissen]]», byste, [[Torshovparken]], [[Oslo]] | * [[1931]]: «[[Fernanda Nissen]]», byste, [[Torshovparken]], [[Oslo]] | ||
| Linje 32: | Linje 40: | ||
* [[1945]]: «[[Sagasøyla|Eidsvollssøylen]]», reist 1992 på Elvesæter i Bøverdalen | * [[1945]]: «[[Sagasøyla|Eidsvollssøylen]]», reist 1992 på Elvesæter i Bøverdalen | ||
* [[1958]]: «Hjalmar Johansen» (bronse), Skien | * [[1958]]: «Hjalmar Johansen» (bronse), Skien | ||
== Galleri == | |||
<gallery> | |||
Fil:Haugar Vestfold kunstmuseum Tønsberg.jpg|Karyatidene (stående kvinnefigurer) på fasaden til [[Haugar Vestfold Kunstmuseum|Tønsberg Navigasjonskole]]{{byline|Stig Rune Pedersen}} | |||
Fil:Hjalmar Johansen minnesmerke Skien.jpg|Minnesmerke over [[Hjalmar Johansen]] i [[Skien]].{{byline|Anders Laukvik}} | |||
Fil:Torshovparken byste Fernanda Nissen 2013.jpg|Byste av [[Fernanda Nissen]] i [[Torshovparken]].{{byline|Stig Rune Pedersen|2013}} | |||
</gallery> | |||
== Referanser == | == Referanser == | ||
| Linje 40: | Linje 55: | ||
* [http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/nrk_trondelag/1.8124638 nrk.no 8. mai 2012: ''Denne er laget av nazikunstner''] | * [http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/nrk_trondelag/1.8124638 nrk.no 8. mai 2012: ''Denne er laget av nazikunstner''] | ||
* [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010113005090 Søkbar digitalkopi av Arvid Møllers ''Billedhuggeren Wilhelm Rasmussen : en søyle i skyggeland'' (Grøndahl Dreyer, 1996)] | * [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010113005090 Søkbar digitalkopi av Arvid Møllers ''Billedhuggeren Wilhelm Rasmussen : en søyle i skyggeland'' (Grøndahl Dreyer, 1996)] | ||
*{{hbr1-1|pc00000002005441|Wilhelm Rasmussen}} | |||
{{F-merkingsforslag}} | |||
{{DEFAULTSORT:Rasmussen, Wilhelm}} | {{DEFAULTSORT:Rasmussen, Wilhelm}} | ||
[[Kategori:Personer]] | [[Kategori:Personer]] | ||
| Linje 50: | Linje 67: | ||
[[Kategori:Fødsler i 1879]] | [[Kategori:Fødsler i 1879]] | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1965]] | [[Kategori:Dødsfall i 1965]] | ||
{{bm}} | |||