Wilhelm Rasmussen: Forskjell mellom sideversjoner
(korrigerer fotograf; Anders Laukvik) |
|||
| Linje 14: | Linje 14: | ||
Rasmussen meldte seg inn i [[Nasjonal Samling]] (NS) allerede fra stiftelsesåret 1933. | Rasmussen meldte seg inn i [[Nasjonal Samling]] (NS) allerede fra stiftelsesåret 1933. | ||
Under [[andre verdenskrig]] laget han i [[1941]] en byste av [[Vidkun Quisling]]. Denne står i dag utstilt ved [[Norsk Rettsmuseum]] i Trondheim. I [[1944]] fullførte Rasmussen «[[NS-bautaen på Stiklestad|NS-bautaen]]» på [[Stiklestad]] i Nord-Trøndelag, en bauta med partiets solkors og tilhørende trappegang og ringmur med vikingmotiv om Stiklestadslaget.<ref>[http://www.kildenett.no/artikler/2007/Stiklestadstevnene kildenett.no: ''Stiklestadstevnene'']</ref> Monumentet ble revet umiddelbart etter krigen. Stiklestad var sammen med [[Borrehaugene]] i Vestfold og [[Hafrsfjord]] de viktigste minnestedene for NS. | Under [[andre verdenskrig]] laget han i [[1941]] en byste av [[Vidkun Quisling]]. Denne står i dag utstilt ved [[Norsk Rettsmuseum]] i Trondheim. I [[1944]] fullførte Rasmussen «[[NS-bautaen på Stiklestad|NS-bautaen]]» på [[Stiklestad]] i Nord-Trøndelag, en bauta med partiets [[solkors]] og tilhørende trappegang og ringmur med vikingmotiv om Stiklestadslaget.<ref>[http://www.kildenett.no/artikler/2007/Stiklestadstevnene kildenett.no: ''Stiklestadstevnene'']</ref> Monumentet ble revet umiddelbart etter krigen. Stiklestad var sammen med [[Borrehaugene]] i Vestfold og [[Hafrsfjord]] de viktigste minnestedene for NS. | ||
Hans mest omfattende verk var den 34 meter høye «Eidsvollsøylen». I 1925 vant den [[Stortinget]]s konkurranse om et monument på [[Eidsvolls plass]] foran Stortinget i Oslo til minne om [[Grunnloven]]. En modell i full størrelse ble prøveoppsatt i 1926, men verket ble ikke fullført før krigen, og på grunn av Rasmussens NS-tilknytning, ble planene lagt bort. I [[1992]] ble denne «[[Sagasøyla]]» til slutt oppført i [[Bøverdalen]] i [[Lom kommune]].<ref>[http://www.dagbladet.no/magasinet/2006/12/05/484991.html Dagbladet.no 6.12.2006] «Kong Harald-statue også avvist»</ref> | Hans mest omfattende verk var den 34 meter høye «Eidsvollsøylen». I 1925 vant den [[Stortinget]]s konkurranse om et monument på [[Eidsvolls plass]] foran Stortinget i Oslo til minne om [[Grunnloven]]. En modell i full størrelse ble prøveoppsatt i 1926, men verket ble ikke fullført før krigen, og på grunn av Rasmussens NS-tilknytning, ble planene lagt bort. I [[1992]] ble denne «[[Sagasøyla]]» til slutt oppført i [[Bøverdalen]] i [[Lom kommune]].<ref>[http://www.dagbladet.no/magasinet/2006/12/05/484991.html Dagbladet.no 6.12.2006] «Kong Harald-statue også avvist»</ref> | ||
Sideversjonen fra 12. aug. 2016 kl. 10:48
_cropped.jpg)
Wilhelm Robert Rasmussen, døpt Vilhelm Robart Rasmussen, (født 15. juni 1879 i Skien, død 6. desember 1965 i Oslo) var en norsk billedhugger og professor ved Statens kunstakademi.
Utdanning og virke
Fra 1892 til 1894 var han i USA sammen med faren. Han begynte siden i gipsstøperlære i Kristiania, og fortsatte snart som student, først under Brynjulf Bergslien og Lars Utne, på Tegneskolen fra 1895 til 1900, så en kort tid i Paris i 1902 og i Italia i 1906.
Wilhelm Rasmussen arbeidet på Nidarosdomen fra 1907 til 1917, der han hadde hovedansvaret for at skulpturene ble utført i en tilnærmet «høygotisk» stil. Han modellerte selv blant annet korsfestelsesmotivet over inngangen på vestfronten og flere av de mytiske figurene (groteskene) rundt omkring på kirken. Senere, i 1930, formet han sølvkrusifikset på Nidarosdomens korsalter. Han laget flere kjente statuer, blant annet Frederik II i Gamlebyen i Fredrikstad og Olav Tryggvason på Torvet i Trondheim. Han har også laget tolv figurer i granitt til den tidligere Tønsberg Navigasjonskole oppført 1918–1921. Bygningen er nå Haugar Vestfold Kunstmuseum i Tønsberg.
Fra 1921 til 1945 var han professor ved Statens kunstakademi. Der hadde han blant andre Joseph Grimeland, Dyre Vaa, Stinius Fredriksen, Ørnulf Bast og Odd Hilt som billedhuggerelever.
Medlem i Nasjonal Samling
Rasmussen meldte seg inn i Nasjonal Samling (NS) allerede fra stiftelsesåret 1933.
Under andre verdenskrig laget han i 1941 en byste av Vidkun Quisling. Denne står i dag utstilt ved Norsk Rettsmuseum i Trondheim. I 1944 fullførte Rasmussen «NS-bautaen» på Stiklestad i Nord-Trøndelag, en bauta med partiets solkors og tilhørende trappegang og ringmur med vikingmotiv om Stiklestadslaget.[1] Monumentet ble revet umiddelbart etter krigen. Stiklestad var sammen med Borrehaugene i Vestfold og Hafrsfjord de viktigste minnestedene for NS.
Hans mest omfattende verk var den 34 meter høye «Eidsvollsøylen». I 1925 vant den Stortingets konkurranse om et monument på Eidsvolls plass foran Stortinget i Oslo til minne om Grunnloven. En modell i full størrelse ble prøveoppsatt i 1926, men verket ble ikke fullført før krigen, og på grunn av Rasmussens NS-tilknytning, ble planene lagt bort. I 1992 ble denne «Sagasøyla» til slutt oppført i Bøverdalen i Lom kommune.[2]
Rasmussen ble etter krigen fradømt professorstillingen. Han fikk også færre offentlige oppdrag. Av verk etter krigen kan nevnes bronsemonumentet over polfareren Hjalmar Johansen i 1958.
Noen kjente arbeider
- 1914: «Golgata» (kleberstein), Nidarosdomens vestfront
- 1917: Fredrik II» (bronse), Gamlebyen i Fredrikstad
- 1921: «Olav Tryggvason», Torvet i Trondheim
- 1920-1922: «12 karyatider», Sjømannsskolen i Tønsberg
- 1923: «Magnus Poulsson», byste (marmor), Nasjonalmuseet/Nasjonalgalleriet i Oslo
- 1929-1931: «Olav Aukrust», byste (bronse), Nasjonalgalleriet
- 1931: «Fernanda Nissen», byste, Torshovparken, Oslo
- 1944: «NS-bautaen på Stiklestad»
- 1945: «Eidsvollssøylen», reist 1992 på Elvesæter i Bøverdalen
- 1958: «Hjalmar Johansen» (bronse), Skien
Referanser
- ↑ kildenett.no: Stiklestadstevnene
- ↑ Dagbladet.no 6.12.2006 «Kong Harald-statue også avvist»