Byråkrater, checkuser, editaccount, Grensesnittadministratorer, staff, Sidefjernere, Administratorer
25 486
redigeringer
(Kategori endret.) |
(kat.) |
||
(3 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb|Ystekar.JPG|Grunnlaget for å få et godt produkt er ikke dyrt utstyr og flotte lokaler til ysting og lagring av osten, men først og fremst kunnskap og erfaring.}} | <onlyinclude>{{thumb|Ystekar.JPG|Grunnlaget for å få et godt produkt er ikke dyrt utstyr og flotte lokaler til ysting og lagring av osten, men først og fremst kunnskap og erfaring.}} | ||
'''[[Ysting]]''' er en prosess for å fremstille [[ost]]. I senere tid blir dette hovedsakelig gjort i moderne [[ysteri]] men også ved [[gårdsproduksjon]]. | '''[[Ysting]]''' er en prosess for å fremstille [[ost]]. I senere tid blir dette hovedsakelig gjort i moderne [[ysteri]] men også ved [[gårdsproduksjon]]. | ||
Melken som brukes er [[nysilt]] eller skummet. Ved ystingen taes det vare på melkens næringsrike bestanddeler, mest av alt eggehvitestoffene som får melken til å koagulere. Man kan enten bruke [[søtmelk]] eller naturlig [[surmelk]]. Ysting med søtmelk skjer ved at melk, [[fløte]] eller en blanding varmes opp og tilsettes [[løype]] (et enzym fra f.ek. reins-, kalve- eller svinemagen) ([[kymosin]]) . I surmelk er det er det selve melkesyren som fremkaller koaguleringen. Man skiller derfor mellom surmelks- og løypeoster.</onlyinclude> | |||
Det finnes mellomformer der ferskoster blir fremstilt av søtmelk men koagulerer gjennom tilsetting av surmelk i stedet for løype. | Det finnes mellomformer der ferskoster blir fremstilt av søtmelk men koagulerer gjennom tilsetting av surmelk i stedet for løype. | ||
[[Image:Knaaost.JPG|thumb|''Knåost'' fra lokal produsent i Telemark]] | [[Image:Knaaost.JPG|thumb|''Knåost'' fra lokal produsent i Telemark]] | ||
== Løypeoster == | |||
Både skummet melk eller en blanding av [[nysilt]] og skummet kan brukes i produksjonen. Det ystes også blandingsost av kumelk og geitemelk . Melken varmes til cirka 35-40 grader C før løype tilsettes. Etter cirka 30 minutter har melken ostet seg, men må stå til mysen har kommet på overflaten. En har nå to råvarer etter at ostemassen er samlet i et osteklede og presset; [[ostestoff]] og [[myse]]. Mysen siles fra og osten formes, saltes, legges i press og lagres. Først må de oppbevares ett døgn ved 20 grader, før de lagres videre på rundt 8-15 grader. De første døgnene må ostene vendes. Under denne prosessen foregår det en gjæring. Ostens fasthet bestemmes av flere ting, blant annet hvor mye myse som er presset ut av ostemassen. | Både skummet melk eller en blanding av [[nysilt]] og skummet kan brukes i produksjonen. Det ystes også blandingsost av kumelk og geitemelk. Melken varmes til cirka 35-40 grader C før løype tilsettes. Etter cirka 30 minutter har melken ostet seg, men må stå til mysen har kommet på overflaten. En har nå to råvarer etter at ostemassen er samlet i et osteklede og presset; [[ostestoff]] og [[myse]]. Mysen siles fra og osten formes, saltes, legges i press og lagres. Først må de oppbevares ett døgn ved 20 grader, før de lagres videre på rundt 8-15 grader. De første døgnene må ostene vendes. Under denne prosessen foregår det en gjæring. Ostens fasthet bestemmes av flere ting, blant annet hvor mye myse som er presset ut av ostemassen. | ||
Løypeoster kan være faste ([[emmentaler]], [[gruyère]], [[nøkkelost]]), halvfaste ([[Jarlsberg (ost)|jarlsberg]], [[goudaost|gouda]], [[edamer]]), eller myke ([[brie]], [[camembert]]). Blå- og hvitmuggoster er halvfaste oster som er tilsatt muggkultur. | |||
Surmelksostene regnes som et eldre produkt enn løypeostene, og har lange tradisjoner i vår kultur. Navnet | Det kreves autorisasjon for å få lage [[pasteurisert|upasteurisert]] ost for salg. Uten autorisasjon kan en bare selge direkte til kunder på gården. | ||
== Surmelksoster == | |||
Surmelksoster er er staulsoster som; [[knåost|knaost]], [[skjørost]], [[pultost]] og [[gammelost|gamalost]]. | |||
Surmelksostene regnes som et eldre produkt enn løypeostene, og har lange tradisjoner i vår kultur. Navnet skjørost kommer for eksempel av det gammelnorske ordet «skyr», som betyr sur. Surmelkostene ble brukt lenge før søtmelkostene kom i bruk, og de ble alltid ystet av skummet syrnet melk eller kjernemelk. Ostene er derfor meget magre med jevn smørbar konsistens. Osten kan vere kokost, eller bare modnet under klede i et kar. I våre dager er de ofte tilsatt salt og karve. | |||
[[Image:Ostemasse.JPG|thumb|Ostemassen er klar for vidre bearbeiding]] | [[Image:Ostemasse.JPG|thumb|Ostemassen er klar for vidre bearbeiding]] | ||
Utbredelsen av disse ostetypene sammenfaller med utbredelsen av stølsdrift og husdyrhold. | Utbredelsen av disse ostetypene sammenfaller med utbredelsen av stølsdrift og husdyrhold. | ||
== Myse == | |||
Myse er et biprodukt fra osteproduksjonen. Biproduktene fra produksjon av [[prim]] har ofte vært grunnlag for annen ost. Mysen foredles ved inndamping, og blir til [[brunost]] eller [[mysost]]. Dette er oster som er rike på [[karbohydrat]]er, men har lite [[protein]]er. I [[Norge]] er tradisjonell [[geitost]] og [[brunost]] eksempler på mysost basert på melk av [[geit]] eller blanding av geit- og [[ku]]melk. | |||
==Kilder== | ==Kilder== | ||
*Arbete och redskap. Glerup Bokforlag, Lund 1971 | *Arbete och redskap. Glerup Bokforlag, Lund 1971. | ||
* | *{{WP-lenke|Ysting|nb}}. | ||
{{ | |||
[[Kategori:Husdyrbruk]] | [[Kategori:Husdyrbruk]] | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Mjølkestell]] | ||
[[Kategori:Meieri]] | [[Kategori:Meieri]] | ||
{{ | {{F1}} |
redigeringer