Åkertvetann i Østfold

Åkertvetann, Lamium amplexicaule L. var. amplexicaule, er et sjeldent åkerugras som nok er mer kjent under navnet myktvetann, Lamium amplexicaule. Åkertvetann er et nylaget navn på grunn av at også en annen varietet av myktvetann er funnet i Norge: Orienttvetann (L. a. var. orientale). I en periode ble disse regnet som underarter, og prinsippet i navnesystemet er at alle underarter skal ha sitt eget navn også på norsk. Senere er underartene redusert til varieteter, men de norske navnene benyttes fortsatt.

Hyppighet og utbredelse

Myktvetann er sjelden i Østfold, med spredte forekomster først og fremst i et belte langs kysten fra Kirkøy til Jeløya. Det er også en del registreringer lenger fra kysten; påfallende er at den er samlet gjentatte ganger fra skjellsandomrdet ved Kilebu/Kolbjørnvik. Herbariebelegg finnes fra alle kommuner hvor arten er kjent, dvs. Moss, Råde, Fredrikstad, Hvaler, Rakkestad, Marker og Hobøl.

Arten er nok noe vanligere enn kartbildene tilsier. Ugras-samfunnene hvor åkertvetann forekommer er ikke spesielt godt undersøkt, og arten kan lett overses fordi den finnes i det samme miljøet som den langt vanligere slektningen rødtvetann.

21 5km ruter, 28 km ruter, Ingen klare mønstre i den fylkesmessige utbredelsen, men skjellsandbanker. 24 km ruter hvis man fikser Kolbjørnvik.

Økologi

Myktvetann er et typisk ugras. Den er noe lyselskende og krever godt med næring i jorda. Den trives nok best med litt fuktighet, men den kan også vokse ganske tørt. Muligens er den noe mer kalkbegunstiget enn de andre små tvetannartene. ark. Som konkurransesvak ettårig art er den avhengig av årlig forstyrrelse, og trives derfor godt i blomsterbed og grønnsaksåkre. Myrmecochor

Av naturtyper i NiN er arten mest aktuell i T42 Sterkt endret, hyppig bearbeidet fastmark med intensivt hevdpreg. , T43, T44 åker

Utviklingstrekk

Det foreligger kun 9 funn etter 2000: Fredrikstad 1, Moss 1 Råde 1, Hobøl 1 Trøgstad 1, Hvaler 3 . Gamle lokaliteter i Rakkestad (før 1944, gjenfunnet i 2021) og Marker (1930-1931, fra skjellsandbankene Kilebu/Kolbjørnviken). Det er svært få herbariebelegg fra de nyere observasjonene, og datasettet som helhet indikerer en nedgang i observasjonsfrekvens. Det er vanskelig å se noen klar årsak til dette, men datagrunnlaget er lite, og det er mulig at arten er noe oversett (både før og nå).

Forvaltningsstatus

Åkertvetann har sikkert forekommet i Norge i lang tid, selv om det er sannsynlig at den har kommet hit ved menneskets hjelp i forbindelse med jordbruk (hemerofil arkeofytt). Arten regnes nasjonalt som livskraftig (LC). I Østfold er det imidlertid få funn og betydelig nedgang i funnfrekvens. Dette tilsier at arten er kandidat for en fylkesrødliste, sannsynligvis i kategorien sårbar (VU). Mulig ansvarsart for Østfold (?).

Oppdagelseshistorikk

Eldste daterte herbariebelegg er fra Fredrikstad (Onsøy): Fjelle, samlet av Elling Ryan i juli 1883 (TRH). Ryan har også en udatert innsamling fra samme lokalitet, og det virker rimelig å anta at denne er fra samme tidspunkt. Ikke nevnt av Wilse

Annet

Observasjoner av åkertvetann bør dokumenteres godt fordi det er flere langt vanlige arter (rødtvetann, fliktvetann) som ligner veldig og som gjerne også forekommer på samme typen voksested. Herbariebelegg er å foretrekke: Frø kan overleve i jorda i minst 25 år (DeFelix 2005), så det er ingen fare for at innsamling truer arten. Fotodokumentasjon hjelper også, et nærbilde av blomsterstanden fra siden er det viktigste.

Litteratur

• DeFelix 2005
• Pemberton & Irving 2005
• The biology and non-chemical control of Henbit Dead-nettle  (Lamium amplexicaule L.)
• W Bond, G Davies, R Turner. http://www.gardenorganic.org.uk/organicweeds pp. 1-4