Ås (Gjøvik gnr. 69)

Fra lokalhistoriewiki.no
(Omdirigert fra «Ås (Hunndalen)»)
Hopp til navigering Hopp til søk
Ås
Ås Hunndalen.png
Foto: Vardal bygdebok 1 (1941).
Først nevnt: 1371
Sted: Hunndalen
Fylke: Innlandet
Kommune: Gjøvik
Gnr.: 69

Ås er en matrikkelgard (gnr. 69) i Hunndalen i Gjøvik kommune, omtrent 2 kilometer vest for Gjøvik sentrum. Garden lå fram til kommunesammenslåinga i 1964 i Vardal herred, vest for Sogstad og Brusveen, sør for Torke og Nygard, og øst for Bjugstad.

Garden var udelt til 1829, da bruka Åmot (bnr. 3 og 4) og Brattsveen (bnr. 5) ble delt fra. I 1840 ble det gjenværende Ås delt i to bruk, men i 1856 kjøpte landingen Kristian Viger begge garddelene. Etterpå var garden, i likhet med mange andre sentrale eiendommer i Hunn sokn, eid av byborgere på Gjøvik. Den første var sakfører M.E. Hoff, men han gikk konkurs, og kjøpmennene W. M. Klevenberg og Hans Bernhard Falk kjøpte garden i 1889. To år seinere solgte de videre til O. Mustad & Søn, som hadde sin base på nabogarden Brusveen. Firmaet ansatte en bestyrer som også dreiv Brusveen. Husa på Ås sto lenge tomme og forfalt, men i 2012 ble hele den gjenværende eiendommen (bnr. 1) solgt til Arnt og Emil Hagen. De har satt opp ny hovedbygning på garden.

Store deler av tettstedet Hunndalen er bygd på tomter fra Ås. Mye av utbygginga skjedde på 1900-tallet. I matrikkelen fra 1904 er det 42 bruksnummer, men i matrikkelutkastet 1950 er så mange som 357 eiendommer i Hunndalen under gnr. 69. Også mye av den seinere utbygginga av Hunndalen har foregått på gammal Ås-grunn, slik at det i 2019 er hele 879 bruksnummer. Området rundt hovedbølet er imidlertid ikke bygd ned, og fortsatt (2019) er det att ca. 137 mål dyrka jord og 187 mål skau på Ås. På 1960-tallet ga Mustad tomt til Hunn kirke ca. 500 meter øst for gardstunet.

Gardsnavnet

Navnet kommer av beliggenheten i åsen på nordsida av Hunnselva. Garden har i sin tur gitt navn til Åsvegen, småbruket Åslund (bnr. 8) og næringsområdet Ås skog.

Bruk/utskilte eiendommer

Gamle Blomhaug.
Foto: Ukjent
Bjørklund rundt 1950.
Skaubu på Bruhaugjordet under oppføring (1975).
Foto: Turid Skundberg Syversen
Hunn kirke, som på folkemunne ble kalt «kraftstasjon».
Foto: Odd Martin Hesjadalen
Bnr. Navn Vegadresse Fradelt Merknader
1 Ås
3 Åmot (nedre) 1829 (fra bnr. 1) Solgt 1859 til O. Mustad & Søn, som bygde trådtrekkeri her.
5 Brattsveen 1829 (fra bnr. 1) Gard, har gitt navn til Bratsvevegen, flere tomter er fradelt. Hans Larsen og Karen Knutsdatter Brattsveen eide garden ca. 1844-1873.
6 Undlien Tidligere gardsbruk, Vardal ungdomsskole og flere bolighus er bygd her.
7 Bruhaug Tidligere småbruk. Har gitt navn til Bruhaugvegen og boligområdet Bruhaugjordet.
8 Øvre Åslund Gardsbruk, gitt navn til Åslundvegen og Åslundmarka?
12 Skjenken Rygh: «Her har i tidligere Tid været Brændevinsudskjænkning».
13 Dorra Også skrevet Dårra.
27 Åsheim Åslundvegen 8 1897 (fra bnr. 10) Enebolig, tidligere småbruk/skogseiendom. Flere boligtomter (bl.a. bnr. 273, 330 og 419) er fradelt. Det opprinnelige navnet var «Skjønsby Skov».
38 Gamle Blomhaug skole Ombygd til leiligheter.
58 Bjørklund Bratsvevegen 11A 1907 (fra bnr. 5) Bygd av Anton og Ragnhild Bjørklund rundt 1890. Sønnen Andreas fikk skilt ut eiendommen 1907. Han og kona Klara overdrog seinere til dattera Astrid, som i sin tur solgte til nevøen Arne. Bnr. 265 og 316 er skilt ut.
175 Lillekollen 1929 (fra bnr. 6) Tidligere fabrikk.
235 Sivesind Møbelfabrikk Sivesindvegen 1 Tidligere møbelfabrikk, etablert 1939. Etter konkursen i 2007 holder bl.a. Lekeland 1 til her.
265 Røyse Bratsvevegen 9 1946 (fra bnr. 58) Reidar og Nelly Bjørklund bygde huset. Reidar var fra Bjørklund (bnr. 58).
316 Solbakken Bratsvevegen 13 1949 (fra bnr. 58) Bjarne og Sigrid Lereng bygde huset. Sigrid var fra Bjørklund (bnr. 58).
419 Årberg Åslundvegen 6 1958 (fra bnr. 27) Tobias Aarberg fikk skilt ut tomta, men solgte videre til Alma f. Bjørklund og Odleif Saksberg som satte opp en tomannsbolig.
439 Hunn kirke Åsvegen 35 1960 (ca.)
510 Skaubu Knausen 7 1975 (fra bnr. 5) En av eneboligene på Bruhaugjordet, bygd av Tore og Turid Syversen.

Kilder og litteratur

Eksterne lenker