Østengen under Knapstad (Hobøl gnr. 36/2)

Våningshuset på Østengen ca 1956

Østengen under Knapstad (gnr 36/2) var et gårdsbruk i Indre Østfold, tidligere Hobøl kommune. Gården ble i 1842 utskilt fra Knapstad gård. Bruket ble først kalt for enkesetet, så Knapstad Østengen, Knapstad østre og i den seinere tid er den blitt hetende Østengen. Hovedgården Knapstad har trolig vært kirkegods alt fra 1400-tallet, men gården er mye eldre. I 1842 fikk Knapstad vestre sin forpakter kjøpe sin gårdpart og fikk kongelig skjøte på den. Østengen gård fortsatte å være kirkegods frem til 1876, da forpakterens hustru, som hadde bygselsrett på gården på livstid, døde. Eieren av Vestre Knapstad fikk da kjøpt kirkegodset Østengen og fikk kongelig skjøte på denne gårdparten også.

Østengen har felles historikk med hovedbølet fram til 1842. Under følger gårdshistorien til den utskilte Østengen for tiden etter 1842.

Knapstad Østengen i matrikkelen

• 1842: nr 52b
• 1876: gnr. 36/2 Østengen, som hadde vært forpakningsgård helt frem til dette året, ble nå solgt til Engebret Johannessen, eieren av gården Knapstad vestre.
• Knapstadnæset, en tidligere husmannsplass, ble solgt i 1884 fra Østengen (gnr 36/3 og gnr 36/4).

Eiendommens beliggenhet og grenser

Knapstad Østengen ligger ved kommunegrensa til gamle Spydeberg kommune og grenser der til nabogårdene: gnr 407/10 Kirkerud og gnr 408/2 Myrer i øst og sør. I nord-øst grenser den mot gnr 835/2 Eikeberg østre. I nord og vest grenser den mot gnr 836/1 Knapstad vestre. Garden ligger i slakt sør-østlig hellende terreng. Gårdstunet ligger 120 meter over havet.

Østengens grenser 1809.jpeg

Etablering og forklaringer på gårdsnavnet

Gården ble i 1809 etablert som et enkesete og ligger øst for gården Knapstad vestre på et område som trolig var ei eng. Navnet ble på bygselsedellen til Knapstad vestre og kårboligrettighetene skrevet som Øst-Engen.

Skyld 1838: I et skriv fra prestebolet gikk det fram at John Jacobsen brukte 1/4 av gården og betalte skyld 2 1/2 lpd havremel.

1841: Eiendommens skyldforretning og grenser ble fastsatt i 1841. Denne delte opp forpaktningen mellom Knapstad vestre og Knapstad Østengen. Johan Jacobsen på Knapstad Østengen fikk skyld 3 ort 17 sh tilsvarende 2 1/2 lispund tunge. Østengen ble nå regnet som fradelt. Hele Knapstad hadde tidligere hatt skyld 10 lpd.tg og nå fikk Østengen skyld som en fjerdedel av dette som utgjorde 2 1/2 lpd.tg. (pb9-110).

1863-matrikkelen: Størrelse på gårdens er «60 maal indmark», 6 maal utmark og den var «letbrugt».

1876: Østengen med skyld 2 1/2 lpt ble dette året solgt med kongelig skjøte til eieren av gården Knapstad.

1886-matrikkelen: 3ort,17 Skilling, 2 mark, 17øre.

1911: Augusta Engebretsen fikk skjøte fra foreldrene, Engebret Johannessen (1819-1889) og Anne Sofie Hansdtr (1821-1911) for kr 3200. Skyld 2 mark og 13 øre. Eiendommen må ha vært på ca. 50 mål. (pb 23-1911).

1941: Siste rest av skattekrav til kirken finner vi i en oppgave fra Hobøl lensmannskontor til Kirke- og undervisningsdepartementet på uinnløst jordavgift til Hobøl presteembete for Østengen gnr 36/2. Avgiften in natura var på 20 kg havremel og 0,985 hl bygg. Beregnet innløsningssum var kr 241,12. Beløpet ble i sin helhet betalt før 14/3-1942. Knapstad vestre hadde fått innløst sine skattekrav til kirken allerede i 1919.

Utvei

Gårdens utvei gikk vestover gjennom Knapstad vestre og ned på hovedveien av 1860 fra Linnestad og inn til Oslo. Østover gikk gårdsveien ned til Knapstad stoppested, opp til Eikeberg og den gamle byveien mellom Oslo og Onstadsund.

Kulturminner

Høsten 1998 ble det funnet  ei rund flintskive i Knapstadveien 13, gnr 36/33. Ved kulturminneregistrering er funnet karakterisert som ei «retusjert skiveskraper av flint». Funnet er datert til steinalder og kan være ca. 4000-3700 år gammelt (lokalitet nr. 127569). Flintsteinen var bearbeidet (retusjert) med skarp egg på den ene kanten. Funnet ble gjort av Bengt Mikael Elmgren ca. 30 cm under torva da han skulle plante en hekk.

Fradelte eiendommer

Knapstadnæset

1878: Knapstad, lnr. 52, andel avgitt til jernbaneanlegg. Da jernbanen kom måtte alle gårdene langs linna måtte avgi tomt i ca. 10 meters bredde?. Knapstad vestre og Østengen måtte også avstå områder. Forhandlingene ble foretatt og resultatene tinglyst i 1878. Nederst på Østengen og på Knapstad vestre ble det på østsiden av jernbanelinja liggende et nes mellom jernbanelinja og grensebekken mot Egeberg.

1884: Torkild Gundersen fikk kjøpe en del av lnr. 52b Østengen - Knapstadnæset, skyldsetting av andel (Knapstadnesset) - skyldsatt for 2sh. Parsellen skulle hete Knapstadnæsset lnr. 52c. Gundersen fikk samtidig kjøpe en parsell av Knapstad vestre lnr. 52a. Dette skulle hete Knapstadnæsset lnr. 52d.

Jernbanelinje, stasjonsområde og vei

1911: Grunneiere som skulle bli berørt av Knapstad stoppested fikk tinglyst en erklæring om at de for fremtiden ville yte fri avståelse av grunn til Jernbaneverket for Knapstad stoppested. 11.okt 1911 (pb 23-316) nr 10.

1913: Skylddeling til Norges Statsbaner 11. november gjaldt opparbeidet stasjonstomt som var inngjerdet. Innbefattet den sydlige delen av stasjonsområdet hvor det lå en utedo og en veksel med vedspor mot sørvest, grinda i syd/vest og grunnen med stasjonsbrønnen og forbi tomta til Innkjøpslaget som kom i 1921. nr 10. Skyld 3 øre av boets skyld 2 mark og 10 øre. Resten av stasjonstomta nordover kom fra Knapstad vestre. se nr 9. (pb24-208)

Solhaug - tomt til landhandel og villaer

1924: Utskillelse av tomt Solhaug, gnr 36/18. Augusta Knapstad solgte til Alfred Holmen for kr 5000. Eiendommen ble siden solgt videre til brødrene Tørnby og igjen til Lothar Belck-Olsen (pb29-182/199).

1942: Johanneshøi, gnr 36/31, ble solgt til Sigvart J. Ruud. Solveig og Arne Helgestad bygde her i 1962. Østengen, gnr 36/32, ble samme år solgt til Einar Solberg.

1944: Frydenborg, gnr 36/33, ble solgt til Ruth Myrvoll. Lyngås, gnr 36/34, ble solgt til Ruth Myrvoll. Østvang, gnr 36/35, ble solgt til Torbjørn Hauger. Østheim, gnr 36/36, ble solgt til Torbjørn Hauger.

1950: Østli, gnr 36/39, ble solgt til Hjørdis (Solberg) og Ingvald Walle. Gnr 36/44 Ingrid (Solberg) og Trygve Belck-Olsen.

Jord, skog og husdyr

	1865
Utsæd i tønner byg (avl)	1/2 tønne
Utsæd i tønner rug	1/8 tønne
Utsæd i tønner havre	2 tønner
Utsæd i tønner poteter	2 tønner
Skog
Kjøkkenhage
Frukthage
Lass høi

	Hester	Storfe	Ungfe	Sauer	Høner	Svin	Brukere
1865	1	3		2			Susanne Svendsdtr. enke.
1941	1	2			X		Karen Augusta Knapstad

Bygninger og brønn

1809: I følge føderådskontrakten dette året, som enken Christense Christophersdatter inngikk med sin bror, dragon Christopher Christophersen, skulle hun få satt opp våningshus og føderådshus. Hvor stort beboelseshuset og låven var, kjenner vi ikke til.

1863: Enken etter John Jacobsen, Susanne Svendsdatter, som hadde Østengen fra 1823, oppga at hun hadde hester, storfe og småfe. I tillegg hadde hun sauer. Vi regner med at hun hadde våningshuset og låve fra 1809 og at det var bygd fjøs, stall og sauehus, enten hver for seg eller sambygd.

1920: Folketellingen viser dette året at det bodde en kvinne på Østenengen, og det var gårdeieren. Det var et beboelseshus hvor det var et beboelsesrom.

Tronstadhytta på Vøyen 1962, Fam. Carin og Ole Tronstad og fam Petra og Arne Helgesen (fotograf)

1922: Dette året ble bygningsmassen på gården fornyet. Augusta Knapstad fikk bygget en ny hovedbygning i halvannen etasje etter mal fra hovedbygningen på Knapstad vestre. Nå ble det kjeller, komfyr og innlagt elektrisk lys. En ny låvebygning ble også oppført, som samtidig inneholdt fjøs, stall og løe. Denne bygningen hadde også innlagt elektrisk lys. Tilknyttet låven var det bygd opp en ny utedo. Et uthus ved havnehagen litt sør på eiendommen og potetkjelleren som sto øst på eiendommen, var ikke nevnt. Dette uthuset ble tatt ned i 1942 og gjenbrukt i ei hytte som ble oppført på Vøien ved Lyseren. Kjelleren ble siden sanert. Kjellertaket råtna opp. Den steinsatte kjelleren hadde en tretrapp ned. Kjelleren ble fylt igjen under bygging av garasje til Arne og Solveig Helgestad sitt hus, Johanneshøi.

1944: Ny eier, Einar Solberg, forordnet ny branntakst. Den gamle forsikringen, som Augusta Knapstad hadde hatt, var i Norges Brannkasse av 18. januar 1922 med takst på kr 34 900.

Hovedbygning, oppført i 1 1/2 etg på betonmur av reiste planker, med bordpanel ut- og innvendig. Tekket med sten på flis. Malt utvendig og innvendig. Størrelse: 10,70 m x 9,70 m x 4.30m høy.

1 etg: 3 rum, Kjøkken og gang.

2 etg: 3 rum, kjøkken, 2 alkover og gang 1 pipe, 3 komfyrer, 5 ovner og 1 peis. Kjeler under endel av bygningen. Elektrisk lys, vann og vask innlagt. Bygningen er nyoppusset og i meget godt stand. Takst for 104 m2 a kr 280.- kr 29120.

Uthusbygning, 21 meter nord for hovedbygningen på stenpillarer, av bindingsverk og bordpanel, tekket med flis og sten. Størrelse: 16m. x 10,20m. x 5,70 m. Inneholder fjøs og stall, og forrum, samt kjørelåve. Elektrisk lys innlagt. 163 m2 a kr 60 ga takst kr 9780.

Vedskur. Oppført 13 meter øst for låven på stenpillarer av bindingsverk og bordpanel, tekket med bølgeblikk. malt utvendig. 6x5 m.x2,80m. 2 rum. Ikke elektrisk lys. 30 m2 takst a kr 30 = kr 900. Gården har håndsprøyte og stige. Sum takst Østengen = kr 39800.

1952: Inger Solberg, som nå var blitt enke på Østengen etter mannen Jørgen, bestilte ny forsikringstakst. Denne taksten viste ingen bygningsmessige endringer, men viste trolig prisstigningen de første årene etter krigen. Ny takst var på kr 72 800.

Hundre år etter nyoppføringen står hovedhuset fortsatt (2023), selv om den har hatt noen restaureringer. Låve med fjøs og stall ble stående til midt på 1960-årene.

Gårdsbrønnen til Østenga var en steinsatt dypvannsbrønn like vest for gårdstunet. Like nedenfor Johanneshøi, på den utskilte tomta til Knapstad stoppested, var det et godt vannoppkomme. Her ble brønnen til jernbanestasjonen etablert. Da Johanneshøi ble bebygget av Solveig og Arne Helgestad i 1962, gravde de egen brønn på eiendommen.

Oppsittere, eiere og gårdshistorie

1809-1821: Christense Christophersdtr (1763 -1821).

Gården oppsto trolig som et bruk i 1809. Oppsitteren på Knapstad, Svend Mickelsen, og hustru Christense Christophersdatter hadde bygselsrett på livstid til Knapstad. Dette fikk de i 1789 av sogneprest Preus. Etter 20 års forpaktning døde Svend i 1809. Hustruen, Christense Christophersdatter, fikk da ordnet det slik at sognepresten, Abildgaard, godkjente at hun overlot sin bygselsrett til broren, dragonen Johannes Christophersen. Han og hans hustru fikk da bygselsbrev på Knapstad for livstid hvis ikke gården ble uttatt til «EmbedsmandsBoelig». Da måtte de godvillig fravike gården.

Christense Christophersdatter fikk samtidig av presten en avtale om å bo på gårdens eiendom, kalt Enkestykket eller Øst-Engen, som enkesete med rett til å få sette opp våningshus og låve. Christenses føderådskontrakt og brorens bygselsrett på livstid til Knapstad, ble tinglyst i samme dokument.

For Christense gjaldt at broren, til hennes underhold skulle oppføre et våningshus og avlingshus til henne, og dessuten pløye og innhøste jordveien på Øst-Eng årlig. Dog skulle hun selv skaffe såkorn. Broren skulle kjøre hjem nødvendig brenselsved til henne, samt skaffe henne skyss til kirken og til kvernmølla når hun måtte forlange det.

Da Johannes Christophersen den 2. oktober i 1809 fikk bygselsretten på Knapstad av pastor Abildgaard, var gården kirkegods. Hele gården hadde 10 lpd skyld, tilvarende en ødegård. Johannes ble med dette bygselsmann/forpakter og måtte overholde alle forpliktelser og skatter som Christense og Svend tidligere hadde sørget for. En liten detalj kan vi stanse ved angående hans forpliktelser: «Han freder og opelsker den liden Skov, som endnu er tilbage». I rapporter om gården ved forskjellige skatteanordninger har kirkens prester hele tiden sagt at det ikke tilligger noen skog til gården. Her ser vi at det har det vært og at det enda er litt skog tilbake.

Det tinglyste bygselsbrevet er et godt tidsbilde på datidens forhold:

Bygsel-seddel No 4. C. 7de. 27 Skil. Jens Abildgaard, Sognepræst for Haabel Præstegjeld, gjør herved vitterligt: Da Svend Michelsen, forrige Opsidder paa Gaarden Knapstad i Haabel, af Skyld 10 Lp, der er Haabel Præstebord beneficeret, ved Døden er afgaaet; har hans efterladte Enke Christence Christophersdatter Knapstad overladt sin Bygsel Ret til sin Broder Johannes Christophersen Revhoug af Spydeberg Sogn, paa de Vilkaar: at hun for sin Livstid skal benytte det Enkestykke, som kaldes Øst-Engen saaledes at den tilkommende Opsidder paa sin Bekostning opfører for hende paa bemeldte ØstEng de fornødning Vaanings- og Avlings-Huuse, tilpløyer og indhøster samme Jordvej for hende aarligen I: dog at hun selv anskaffer Sædekorn :I hjemkjøre aarlig den fornødne Brændeveed, og endelig skaffer hende Befordring til Kirke og Qværnen, naar hun samme forlanger; Saa er det at jeg med dette mit Bygselbrev stæder og fæster Gaarden Knapstad, af Skyld 10 Lp Tunge til ovennævnte Johannes Christophersen og Hustrue paa Livstid, I: i Fald Gaarden ej til EmbedsmandsBoelig skulle blive udtagen, da de godvillig skal fravige den :I paa følgende Vilkaar: 1. Han opfylder nøye de Forpligtelser han haver gjort sin Søster den forrige Opsidder af Gaarden Christence Christophersdatter og som ovenfor er anført. 2. Han udreder de Kongelige Skatter af Gaarden, som nu ere, eller herefter paabyder vorder. 3. Han svarer den samme Landskyld som hans Formand i ret Tid. 4. Han holder Gaardens Huuse og Gjærder i aabodsfri Stand. 5. Han freder og opelsker den liden Skov, som endnu er tilbage, og i alt opfører sig som Lov og Forordninger tilholder en retskaffen Lejlending. Paa disse Vilkaar og da Bygselen er betalt, medeeles ham dette Bygselbrev under min Haand og Segl. Haabel Præstegaard, den 2den October 1809. Abildgaard (L:S:)

1821: Christense Christophersdtr, enke etter Svend Michelsen og søster til Johannes, døde etter 12 år på enkesetet Østengen, 58 år gammel. Året etter giftet hennes datter Susanne Svendsdtr (1796-1875), som da var 25 år gammel, seg med John Jacobsen.

1823-1860: John Jacobsen Knapstad (1783-1860) var sønn av Jacob Jonsen og Olau Nielsdatter som ble gift i Spydeberg 1779. Far Jacob døde i 1830, 84 år gammel, på Østengen. John ble født 1783 og konfirmert 17 år gammel i 1800. Han bodde da på Høibraaten under Løvstad. Der bodde de i 1801. Hans bror Nils Jacobsen ble født i 1891 på Vesteng på Skøyen. John Jacobsen fikk bygselseddel for livstid av 25. januar 1823 fra sogneprest Abildgaard. (pb6-540). John sin hustru Susanne Svendsdtr hadde vokst opp på Knapstad. Hun var barn nr. 6 av Svend og Christense sine 9 barn. De giftet seg i Hobøl i 1822 og forlovere var Johannes Christophersen Susannes onkel og forpakter på Knapstad og Nils Jacobsen ( John sin bror).

John og Susanne sine barn:

1. Karen Sophie Johnsdtr (1823-1823)
2. Karen Oline Johnsdtr (1824-1847)
3. Inger Sophie Johnsdtr (1825-1909) g. m. Hans Christian Andersen (1829-1909) Kirkerud søndre i 1861, rørlegger, gårdbr. Stabberud, bodde hos hans far og stemor i 1875. I 1891 bodde begge på gården Ulrød i Svindal. Til Oslo i 1900 tellinga Brinkensgade 49/Hølandsgade 40. De kalte seg Andersen i 1900 og hadde en husholderske, Anna Pedersen fra Vermland f. 1848. Inger og Hans døde begge i 1909 og kalte seg da for Kirkerud da de døde. Begge begravet på Kampen kirkegård.
4. Svend Johnsen (1833-1833, døde 17 dager gammel)
5. Anne Marie Johnsdtr (f. 1835). Konf. 1850 Bodde: 1865 på Østengen, 1875 på Stabberud i Spydeberg «Inderst, ugift, sygelig» flyttet med foreldrene til Oslo. I 1900 hadde Anne Marie etternavnet, Johnsen.

1841: Skyldforetning ble nå avholdt som delte opp forpaktningen, en del av Knapstad br.nr 1 til Johannes og en del til Johan brnr. 2 . Dette beskrev de to forpaktningsdelene av gården og avklarte hva de hver for seg skulle betale i skatt. Johannes Christophersen får skyld (2 dr 1 ort 1 sh) og bygselsmann Johan Jacobsen får resten (3 ort 17 sh). Østengen ble nå regnet som fradelt. Året etter fikk Johannes kjøpe Knapstad vestre. Gården var skyldsatt til 7 1/2 lpd.tg. Et uttrykk for størrelse, beregnet avkastning på gården og hvor mye skatt som skulle betales. Hele Knapstad hadde tidligere hatt skyld 10 lpd.tg og nå fikk Østengen skyld 2 1/2 lpd.tg. 3 juli 1941. (pb9-110)

1842: Johannes Christophersen Knapstad vestre tok opp et pantelån til Oslo magasinet for 600 spdr for å skaffe penger til å kjøpe sin forpaktningsdel. Han fikk kongelig skjøte av kirkegodset og kjøp av sin forpaktningsdel Knapstad 7 1/2 lpd. tg. (eller skyld 2 - 1 - 1); I skjøte står det at kjøper er leilending Johannes Christophersen; kausjonist er Andreas Andreassen Leppestad; Prisen var 600 spdr samt jordavgift 7 1/2 lpd. havremel og 1 td. 1 fdkr bygg. (Pb 9-226.)

1842: Dette året står Johan Jacobsen fortsatt som forpakter av Østengen.

1860: Johan Jacobsen døde 76 år gammel etter 37 år som oppsitter på Østengen.

1860-1875: Enke Susanne Svendsdatter (1796 -1875) ble nå oppsitter på Østengen. På gården under folketellingen 1865 bodde også Anne Mari Johnsdtr (f. 1835- ) hennes datter som da var 30 år og tjenestedrengen Johan Jensen på 22 år. Gården står oppført med utsed: 1/8 tønne rug, 1/4 tønne havre, 2 tønner poteter. De hadde en hest, 3 kuer og 2 sauer.

1872-1873: Jordbok. Her oppga «presten Dahl eiendommen som benifisert til Hobøl pr.bol; bruker er John Jacobsens enke Susanne Svendsdatter; alder ca. 78 år som har bygsel. Gården har ikke skog.» Knapstad-Østengen skyld 2 1/2 lpd. tg., ny skyld 0-3-17;

1874: 16/6 KUD; Knapstad matr.nr gml. 52, nytt 45, l.nr. 52; skyld gml.2 1/2 lpd tg. ny skyld 0-3-17; presten Dahl oppgir eiendommen som benifisert til Hobøl pr.bol; bruker er John Jacobsens enke Susanne Svendsdatter; alder ca. 78 år og har bygsel. Gården har ikke skog. 1875 Susanne Svendsdtr forpaktet gården frem til hun døde som enke dette året. Hun var da 79 år gammel. Med henne gikk bygselsavtalen ut for Østengen.

1875: Folketellingen som var i desember sier: «Knapstad østre- ubeboet for tiden, men har været brugt og beboet i 1875»

1876-1888: Engebret Johannesen Knapstad (1819- 1888) fikk kongelig skjøte og kjøpt Knapstad-Østengen. «Kjøbet af den Haabelske Sognepæstbenificerende Gaardspart Knapstad Østengen matrikkel gammelt 52 nyt 45, lnr 52b, gml. skyld 2 1/2 lpd. tg, ny skyld 3 ort 17 sh»., kausjonist var Peder Hansen Engen(hans svoger); Kjøpesum etter auksjonsbud 1320 spdr hvorav 330 Spd kontant.. Jordavgift er 5 skpr 2 2/3 fdkr bygg etter kapitaltakst, samt 2 1/2 lpd. havremel in natura som tilsier ca 1/4 av Knapstad gård sin tidligere størrelse med skyld 10 lpd. (Pb 14-503.)

Kongeskjøte, skjøte (s.d.) utstedt i kongens navn ved overdragelse av offentlig gods, særlig anvendt fra 1660-årene i forbindelse med kron­godssalgene, senere også ved salgene av kirker og kirkegods og ved salget av prestebordsgods. Kongeskjøte er før 1814 for størstedelen innført i særskilte kongeskjøteprotokoller (i Riksarkivet). Etter 1814 er kongeskjøte utstedt ved Statssekretariatet. Kongeskjøte er dessuten gjerne tinglyst og tatt inn i pantebøkene. Jf. reluisjonsskjøte. K.J.

Her er forsøkt å gjengi det håndskrevne kongelige skjøtet på Østengen:

«Thingæst Kongeligt Skjøde. n.19 ok 1876 HalvSpd….

Vi Oskar af Guds Naade Konge til Norge og Sverige de Goters og Venders : Gjøre vitterligt : At eftersom Engebret Johannessen Knapstad i Medhold af Lovene om det Benifierende Gods for den Haabøl Thinglag og Præstegjæld, Moss Fogderi Christiania Stift, af Skyld gammelt 2 1/2 Lisd Tunge, ny 3 ort 17 Skilling har budet 1320 Spd foreskriver et Tusende Trehundrede og tyve Spd, og dette Bnaadigst er aproberet, saameddeles nævnte Engebret Johannessen Knapstad i Henhold til Salgskondentiorene herved lovligt Eiendomssjøde paa beneevte Gaardepart Knapstad (Østengen) af hvilken for bestandig og uden nogensomhelst Forandring, hvad enten dens Skyld med en ny Matrikulering i Riget forøges eller forminskes bliver at udrede, aavereens/hernevende med forbemeldte Love i aarlig Jordafgift foruden 2 1/2 (to og et halvt) LL T Havremeel in natura - fem (5) Skjepper 2 1/3(to to Trediedeler) Tjerdingkar Byg der beregnes i Penge for hvert Aar efter middeltallet af de sidste 10 Aars Capitulstaxter for Christiania Stift. denne Afgift hæfter på Gaardarten, i hvis Eiendom eller Besiddelse den indmaalte ramme og erlægges aarligen til Haabøl Sognepræsts Fornævnte Jordeafgift, ansat til Capital , beløber 84 Spd 70 Skilling. Dette Skjøde maa ikke thinglæses. foru Kjøberen fremægger quittering for at have betalt. Kjøbesummen eller hans for Samme udstedte Panteobligation fremkommer til Thinglæsning. Givet i Christiania den 17 marts 1876. Under Rigets Segl. (L.S.) Efter Hans Magistræt Kongens naadigste Befaling F. Stang S.C. Falsen. Johansen. L Segeleke. J. Holmbo. C.A. Sælmer. R. T. Niisen. J. Aall. J.Aall. Det til 22 dm forfaldne føste afdrag af Kjøbesummen er til mig betalt med 330 . tre H og tedive Spesiedaler er indbetalt til mig. Forøverige 990 Spd med Renter fra 22 dm bliver at dstede Obligation med Pant i Eiendomme.

Moss Fogderi 27 Juli 1876. JN Bugge.»

Samme dag som skjøtet på gården med eiendomskjøpet ble tinglyst rykket Engebret ut en tinglysning med en panteobligasjon på gården til Oplysningsvesenets fond på restgjelden av gårdskjøpet. Dokumentet sto etter dette tinglyste skjøte på gårdsparten Østengen som en tinglyst obligasjon hvorigjennom Engebret Johannessen gir pant i gården med bygninger til Oplysningsvesenets Fond på 990 Spd. Hvis han ikke nøye overholder låneavdrag og renter vil eiendommen med en gang kunne legges ut til tvangsauksjon. Han hadde betalt 330 Spd kontant ved kjøpet.

Knapstad stoppested-plantegning med buttspor nordover og vedspor sørover..png

Engebret Johannesen; Han var barn nr 6 av Johannes Christophersen og Johanne Ingebretsdatr på Knapstad vestre og den eneste gutten som vokste opp i barneflokken. Han hadde ansvaret for Knapstad vestre siden faren døde i 1855, men fikk ikke skjøtet på Knapstad vestre før i 1875.

1878: tl 2/12 (Pb 15-132), Knapstad lnr 52, andel avgitt til jernbaneanlegg. Da jernbanen kom måtte alle gårdene langs linna måtte avgi tomt i ca 10 m bredde. Knapstad vestre og Østengen måtte også avstå områder. Forhandlingene ble foretatt og resultatene tinglyst i 1878. Nederst på Østengen og på Knapstad vestre ble på østsiden av jernbanelinja liggende et nes mellom jernbanelinja og grensebekken mot Ekeberg.

1884: Torkild Gundersen fikk kjøpe en del av lnr 52b Østengen - Knapstadnæset, skyldsetting av andel (Knapstadnesset) - skyldsatt for 2sh. Parsellen skulle hete Knapstadnæsset Løpenr 52c Han fikk samtidig kjøpe en parsell av Knapstad vestre lnr 52a. Dette skulle hete Knapstadnæsset Løpenr 52d.

Torkild Gundersen hadde de siste 10 årene drevet landhandleri på Lippestad Dammen som var områdets handelssenter. Nå var imidlertid kommet en ny tid med at jernbane. Mye tydet på at det kunne være gunstig å posisjonere seg i forhold til denne nye transportåren. (pb16-117)

I de tinglyste dokumentene får vi innblikk i handelen og grensegangen til de to delene av Knapstadnesset. I de påfølgende årene skjedde det begivenheter med kjøper og selger som forklarer det pantebøkene ikke gir forklaring på.

N 6. «Thinglæst Skyldsætning Aar 1884 den 12 november var de af Fogden opnevnde Lagrettsmenn S.H. Melleby, E. D Foss, og istedenfor A. Blixland og M. Holden , som meldte frafald, mødte som Suppleanter G.H. Krogh og I. Krog samlede for at fradele og skyldsætte den Parcell som Thorkild Gundersen har kjøbt fra den Ingebret Johannesen tilhørende Gaarpart Knapstad østre i Haabøl. Matr N 45. Gnr 52 b af Skyld 3 ort 17 s, revideret 4 ort 8 s. Eieren paaviste delet. Efter nøie at have befaret Eiendommen enedes vi om at delemerkene paa den af T. Gundersens kjøbte Parcel bliver at beskrive sålede: Delet tager sin Begynnelse i syd og følger det gamle Gjærde i nordlig Tetning med Egeberg paa østre Side og støter i nord mod den Del, som T. Gundersen har KJøbt af vestre Knapstad, saa efter gammelt Dele i vestlig Retning mod Jernbanelinjen og følger denne i Sydlig Retning indtil det støder sammen ved udgangspunktet mod Egeberg i en Spids.- Parcellen antages af os at udgjøre 1/5 Del af den Samlede Eiendom og bliver Brøkdelen, som opstaar efter den gamle Skyld, at paaleggæ Parcellen, saaledes at den erholder en Skyld af 2 Skilling og faar Løbenr 52 c. Den bliver at benevne Knapstadnæsset. Ved delingen opstaar ingensomhelst Sameie. Foretningen er ifølge vår aflagte Lagrettes ed udført efter vort bedste Skjøn.» undertegnet, Foss, Krog, Krog, Mell N 7. «Thinglæst Skyldsætning Aar 1884 den 12 november var de af Fogden opnevnde Lagrettsmenn S.H. Melleby, E. D Foss, og istedenfor A. Blixland og M. Holden , som meldte frafald, mødte som Suppleanter G.H. Krogh og I. Krog samlede for at fradele og skyldsætte den Parcell som Thorkild Gundersen har kjøbt fra den Ingebret Johannesen tilhørende Gaarpart Knapstad vestre i Haabøl. Matr N 45. Gnr 52a af Skyld 2 Spd 1ort 1s, revideret 2Spd 8 s. Eieren paaviste delet. Efter nøie at have befaret Eiendommen enedes vi om at delemerkene paa den af T. Gundersens kjøbte Parcel bliver at beskrive sålede: Delet i Syd grændser mod den af T. Gundersen kjøbte Parcell Løb N. 52c og i øst mod Egeberg efter gammelt gjærde, og gaar i nordlig Retning, til det støder mot jernbanelinjen i en spids og følger denne i Sydlig Retning til Udgangspunktet. Parcellen antages af os at udgjøre 1/246 Del af den samlede Eiendom og bliver Brøkdelen, som opstaar ved Delingsen efter den gamle Skyld, at paalæge.. Hovedbøle, saaledesat den frasolgte Parce erholder en Skyld af 1 s. -en skilling, og faar løbenr N52d- Den bliver at benevne Knapstadnæsset. Ved delingen opstaar ingensomhelst Sameie. Foretningen er ifølge vår aflagte Lagrettes ed udført efter vort bedste Skjøn.» undertegnet, Foss, Krog, Krog, Melleby.

Thorkild kjøpte Knapstadneset for 425 kroner av Ingebret Johannesen, Knapstad. Matrikkel 45 av Gnr 52 b. Dessuten fikk han den 1. september 1884 auksjonsskjøte på Bovim nordre N 64 etter Paul Arnesens konkurs for kr 10650,- skyld 2 daler 14 shilling. Thorkild ble da selveier og gårdbruker på Bovim Nordre.

1887: Bare tre år etter kjøpet av Knapstadnæsset døde Torkild Gundersen av hjernebetennelse 10. desember 1887.

1888: Året etter døde Engebret Johannesen(1819- 1888) i en ulykke. Engebret skulle like før jul besøke sin sønn, Johannes Hermann, svigerdatter Alette og de små 5 barnebarna på Ruud i Spydeberg. Den yngste var kun 5 uker gammel. På veien var Engebret uheldig, mistet forfeste over en ås og falt og slo seg stygt. Han døde av ulykken den 21.12. da han hadde pådratt seg en ryggmargskade etter fallet. I avisen sto følgende: «En Mand i Haabøl, Engebret Knapstad skulde Onsdag før Jul besøge sin Søn i Spydeberg. Paa Veien gled han ud over en Aas og forslog seig saaledes, at han afgik ved Døden Fredag Morgen. Manden var ædruelig, og det var ved høilys Dag, Ulykken skede». Han ble begravet fra Hobøl kirke 4. januar 1889 og på gravsteinen står navnet hans med I og gårdsnavnet, «Ingebret Knapstad».

1884: Knapstadneset, mer om denne boplassen i egen historiefortelling.

1889-1911: Anne Sofie Hansdatter (1821-1911), enken etter Engebret, satt igjen med Knapstad og Østengen etter at mannen døde.

1890: Da Thorkild, mannen til Anne Karoline Andersdatter, døde, måtte enken ordne opp med eiendommene Knapstadnesset og Bowim. Hun solgte 21. august 1890 Bowim gård, som nå hadde fått gnr 53/1 og skyld 7 mark og 17 øre, til O. Holmsen for kr 11750,- . Knapstadnæsset ble solgt til Maren Helgesen ved at hun overtok Thorkilds gjeldsforpliktelser med en vekselsobligasjon på kr 800 til en Ole Moen. Skjøtepapirene for Knapstadnæsset ble ordnet og gikk da direkte fra Ingebret Johansen sin ektefelle Anne Sofie Hansdatter og barna. Med på eiendommen var en «paastaaende ladebygning med overige tilleggende herligheter».

Fra venstre sitter enke og gårdeier på Knapstad vestre og Østengen, Anne Sofie Hansdtr, og datteren Thea Engebretsdatter. Bak fra venstre de to andre døtrene: Sørine Mathea Engebretsdtr og Karen Augusta Engebretsdtr.

1890: Maren Helgesen fikk slik dette året kjøpt eiendommen 36/4 Knapstadnæset (52 d) fra Engebret Johansens arvinger for 800 kr i følge tinglysningsdokumentene. (pb17-268) Etter 1875 hvor Susanne Svendsdatter døde på Østengen kjenner vi ikke til hvem som bodde på på gården i de nærmeste 35 årene. Folketellingene for årene 1875, 1892, 1900, 1910 viser ingen bosatt på Østengen. Småbruket hadde tidlig fra 1809 blitt kalt et enkesete. På Knapstad het det i alle disse årene at enken etter Engebret Johannessen, Anna Sofie Hansdtr, var boende i Drengestuen. Kanskje ble både enkesetet Østengen og bryggerhuset på gården brukt som drengestue og forpakterbolig? I 1910-folketellingen står det skrevet at Østengen ble brukt sammen med 36/1. Først fra 1911 er det dokumentert at Østengen både var brukt og aktivt bosatt.

1896 solgte Anne Sofie Hansdatter Knapstad vestre til datteren Thea Engebretsdatter. Østengen Knapstad 52 b ble fortsatt stående på enken Anne Sofie Hansdatter.

1911: 23. mai dette året døde Anne Sofie Hansdtr (1821-1911), enken etter Engebret Johannessen, av bronkitt.

1911-1942: Karen Augusta Engebretsdtr Knapstad (1866-1942) fikk kjøpt gården Knapstad Østre (Østengen). Hun fikk da skjøte fra Engebret Johannessen og Anne Sofie Hansdatters arvinger for kr 3200 datert 25. november. Prisen var kr 3200 skyld 2 mark og 13 øre. Kanskje var størrelsen på gården fortsatt på 1/4 del av det gården Knapstad som hennes farfar, dragon Johannes Christophersen, bykslet i 1809? Da skulle Østengen være på ca. 50 dekar. (pb 23-1911). Bygningene som var der, var trolig det 100 år gamle våningshuset og låven som Johannes Christophersen satte opp i 1809 for hans søster og enke Christence Christophersdatter etter den tinglyste føderådsavtalen. Augusta var i årene fra 1895 bosatt i Kristiania på ulike adresser og med ulikt arbeid. Hun bodde i 1895 i Falsensgt 1, i 1896 i Helgesensgt 23 B og i 1897 Thorvald Meyersgt 78. B. I 1898 var hun «Syjomfru» og bodde i Helgesensgt 23 B. I 1905 var Augusta ansatt som melkehandler i Rostedsgt 8.

1911: Grunneieren berørt av Knapstad stoppested fikk tinglyst en erklæring om at de for fremtiden ville yte fri avståelse av grunn til Jernbaneverket for Knapstad stoppested. 11.okt 1911 (pb 23-316) nr 10

1913: Skylddeling til Norges Statsbaner 11. november gjaldt opparbeidet stasjonstomt som var inngjerdet. Innbefattet den sydlige delen av stasjonsområdet hvor det lå en utedo og en veksel til vedsporet mot sørvest, grinda i syd-vest og grunnen med stasjonsbrønnen og forbi tomta til Innkjøpslaget som kom i 1921.(pb24-208) nr 10. Skyld 3 øre av boets skyld 2 mark og 10 øre. Resten av stasjonstomta nordover kom fra Knapstad vestre. se nr 9.

Augusta Knapstad hadde i 1911 fått et lån for å overta Østengen. Da hadde hun måttet bruke Østengen i pant på en obligasjon til Christian Grimsrød på kr 2000. I en kunngjøring ble det tinglyst at obligasjonshaver fravek kravet på den delen som ble gitt jernbanen. Så var stasjonstomta fri for heftelser og klar for stasjonsbygg.

1913: Skylddelingsforretning ble foretatt 23. oktober. (pb 24-208) nr 10.

1914: Skjøteoverdragelsen fra Augusta Knapstad til Norges statsbaner skjedde 3 februar uten vederlag. (pb24-261) Verdien av tomteområdet ble satt til 300 kr.

1920: Folketellingen dette året, som ble foretatt 1. desember, viser at det bodde en person på Østengen, og det var kun registrert et beboelsesrom og et kjøkken. Karen Augusta Engebretsdtr (1866-1942) var ugift småbruker og selveier. Ole Tronstad fortalte at sør for gårdstunet på Østengen var det en bygning der det kunne ha bodd noen arbeidsfolk på Østengen. Ved dette huset var det en havnehage og inngjerdet hestebeite. Havnehagen ble kalt for Hestehagen. Huset ble revet ca. 1942 og kjørt opp til Vøyen på Lyseren av Odd Svikebøl. Her ble dette en del av ei hytte som hans far, Ole Engebret Tronstad, og Asta Johanne Margrete Hoff fikk oppført.

10 år etter overtakelsen hadde Augusta tatt tak i gårdstunets bygninger og fått oppført nye hus. Dette var sommeren 1921. Hun fikk 18. januar 1922 til et forsikringsmøte med Norges Brandkasse ved lensmann Agnalt og takstmennene Thv. Nilsen, O Brødholt og O Holmsen for å holde branntakstforretning for det nye våningshuset, som hun kunne fortelle at hun hadde oppført sommeren 1921. Resten av huset hadde Augusta assurert i det private selskapet Vesta, men nå ønsket hun også denne delen innlemmet i Norges Brandkasse. Vi forsøker å gjengi forsikringsrapporten slik vi kan tyde håndskriften og skriftsform i protokollen. Dette for å beskrive bygningene og måten branntaksten ble foretatt i samarbeid med eier og takstnemnda for 100 år siden.

«Lendsmanden i Hobøl Gjør vitterlig: Aar 1922 den 18. januar blev efter forlangende av Augiusta Knapstad en brandtakstforetning avholdt over hendes huse paa gaardsnr 36 bruksno 2 Knapstad i Hobøl tinglag. Foretningen bestyres av lendsmad Agnalt under medbetjening av de faste, tilsagdte og for edfæstede brandtakstmænd Thv. Nilsen. O Brødholt og O. Holmsen.

Hvorda! Eiersken var tilstede og oplyste, at hun i fjor sommer har opført ny vooningsbygning. Hendes hus forøverig har været asureret i privat selskap «Vesta», men ønskedes nu indlemmet i Norges Brandkasse. Der skredes til besigteigelse og takst som følger:

1. Hovedbygning paa betonbrannmur og høide o,8 m. opført av planker i reisverk, utvendig bordkledt og grunmalt, tekket med flis og krum teglsten. 10,7 m lang 9,7 m bred og 4.3 m høi til taket. Anlagt som beboelseshus i 1 1/2 etage, men f.t.kun et værene indredet i 1ste etage. Bygningen indeholder 1 grundmurt pipe og 1 komfyr, indlagt elektrisk lys. Underkjæelder med betongulv.

Takst i alt kr 22000 derav for undermuren kr 1500 1 ovn kr 300

2. Ladebygningen 21 m. nord for nr 1 paa stenpillarer, opført av bindingsverk, utvendig bordkledt, tekket med flis og sten, er 16 m. lang, 10,2 m bred og 5,7 m høi til gesimsen. Indeholder fjøs og stald, der er bygget ind i bygningen av laftet tømmer, desuten er der i bygningen kjøreløe ve røstet. Indlagt elektrisk lys Takst i alt kr 12800 derav for pillarene kr 800

3)Et privet byg i veg med nr 2 på dennes vestre ende opført av bindingsverk, og bordkledt, tekket kun med bord.1x1 m og 2 m høi. Takst kr 100

Summert kr 34900.00 tretti fire tusen ni hundrede kroner

hvilken takst merknader erklærte at ha overgit efter bedste skjøn og overbevisning uten hensyn til beliggenhet og teneternes beskofenhet og i kraft av tidkjen avlagt ed. Pipen og ildsteder blev efterseet og bekrftes i forsvarlig og forskriftsmæssig stand. Eiersken blev gjort bekjent med bestemmelserne i §§55 og 76 i lov av 21. juni 1912 vedtektene kap 3 og forskriftens litra H.b og sa sig tilfreds med de satte takster, som bestyrereren ogsaa fant passende. Bebyggelsen ligger helt frit med avstand til nærmeste nabo over 200 meter. Foretningen opløst og hevet.

Agnalt, Thv.Nilsen, O.Brødholt, O.Holmsen»

1924: Utskillelse av tomt Solhaug (pb29-182)

Østengen 1960 - Flyfoto

1941: Siste rest av skattekrav til kirken finner vi i en oppgave fra Hobøl lensmannskontor til Kirke- og undervisningsdepartementet: uinnløst jordavgift til Hobøl presteembete for Østengen gnr 36/2. Avgiften in natura var på 20 kg havremel og 0,985 hl bygg, beregnet innløsningssum var kr 241,12 Beløpet ble i sin helhet betalt før 14/3 1942. Knapstad vestre hadde fått innløst sine skattekrav til kirken allerede i 1919. Samme år som kirkeskatten var innløst for bruket og 30 år etter at Karen Augusta ble gårdeier på Østengen var tiden kommet da hun skulle gi seg med gårdsdrifta. 75 år gammel begynte hun denne sommeren å trappe ned og selge unna noe gårdsredsskap. Hun averterte i lokalavisen den 19. juni 1941 følgende: «Tilsalgs, En ny og solid fjerkjærre og en hakkelsmaskin tilsalgs hos Augusta Knapstad tlf Spydeberg 64 A.» Kjerra fikk hun nok solgt, men hakkelsmaskinen var det vanskelig å bli kvitt i første omgang. Høsten samme år ble det klart for Augusta at gårdsdrifta måtte avvikles. Alder og helseutfordringer gjorde at dette var påkrevet. 29. november kunne en lese i lokalavisen på nytt: «Auksjon. Tirsdag 2. desember fk. kl 13 blir efter forlangende av Augusta Knapstad auksjon avholdt på Knapstad i Hobøl over 2 kjør, hvorav den ene er kalveferdig, endel høns, treskemaskin, hestevandring, hakkelsmaskin, forstilling, gjødselkjerre, plog og harv, samt endel innbo og 1 hingst 1 1/2 år gl.» Peter Petersen. (Det var gamlelensmannen i Spydeberg som hjalp henne med auksjonen. Han som på den tiden avsluttet sitt 35 år lange lensmannsvirke.)

1942: Neste år ble det klart for Karen Augusta Knapstad, som helt til det siste hadde drevet sitt lille småbruk Østengen, at helseutfordringene ble for store til å bo på Østengen. Hun ønsket ikke å komme til Haslerud og flyttet isteden til Nesset i Tomter/Spydeberg. Drosjesjåfør Herman Jørgenrud kjørte henne til Nesset. Tre år tidligere, i 1939, hadde Karen Kristiansen Støpamo kjøpt Nesset, som var en del av eiendommen Svennebynesa gnr 59/3. Her startet hun opp et rekonvalesenthjem som hun og mannen Reinhard i 1947 fikk skilt ut som bnr 17. Navnet på eiendommen ble da Nesset pleiehjem, som siden ble overtatt av diakon Birkenes. Karen Augusta fikk ikke noe langt opphold på Nesset. Kort tid etter at hun kom dit døde hun, 76 år gammel. Hun ble begravet ved Hobøl kirke. Mathea Knapstad sto i dødsannonsen som nærmeste pårørende, sammen med nieser og nevøer.

«Min kjære søster og vår tante. Augusta Knapstad døde på Nesset Rekonvalisenthjem i dag 76 år gammel.

Knapstad den 4. februar 1942.

Mathea Knapstad. Nieser og nevøer.

Begraves ved Hobøl kirke lørdag den 14 . februar kl 14.

De som ønsker å følge henne til graven er etterpå hjertelig velkommen til Knapstad.»

1941: Ole Engebret Tronstad ble som enkemann gift for andre gang med Asta Johanne Margrete Hoff (1918-2005), datter av Johan Hoff og Maria Jonassen. De bosatte seg i Oslo hvor de begge arbeidet. Asta arbeidet i Vegdirektoratet. Her fikk de to barn. Eierskapet til Knapstad vestre ble beholdt.

Ole Engebret og Asta sine barn:

1. Bjørg Tronstad (f. 1942) gift med Kai Nilsen. De tok siden navnet Knapstad.
2. Jorun Tronstad (f. 1942) gift med Iver Berven. De flyttet til Giltvedt, Spydeberg.

1942-1988: Ole Engebret Tronstad (1903-1988) fikk kjøpt skjøtet fra Karen Augusta Knapstads arvinger for kr 30 000 den 2.12.1942. Han var eier av Knapstad vestre fra 1929. Han var gift første gang i 1930 med Ingrid Ruud (1909- 1936).

Gårdstunet på Østengen med søskenbarna Helene og Torleif Belck-Olsen

Ole Engebret og Ingrid sine barn:

1. Kari Thea Tronstad (f. 1931) gift med Olsen. De flyttet til Askim.
2. Ole Tronstad (f. 1935) gift med Carin Elisabeth Blomberg (f. 1936). De var først bosatt på Knapstad, så i Oslo og så på Knapstad igjen.

1942: Eiendommen Johanneshøi ble i forbindelse med arveoppgjøret etter Augusta solgt til Sigvart J. Ruud, som var i slekt med familien.

1943-1948: Einar Solberg (1908-1978), gift med Helene Braarud (1910-1998), fikk i 1943 kjøpt Østengen av Engebret Tronstad for kr 16 000. De kom siden til Gusland. Prisnedgang på kr 14 000 skyldes nok at Østengen nå var blitt mindre i areal.

Postkontoret på Knapstad hadde vært hos Gran på Knapstadneset. Da han flytta hadde Hvammen dette en kort tid før Helene Solberg fikk denne tjenesten. Hun fikk ordnet det slik at inngangen til postkontoret var en del av hovedinngangen midt på huset. I gangen var det ei luke inn til et postkontor i det sørvestlige hjørnet av huset. Ca. 1948 tok svigermor Inger Dorthea over jobben som postbetjent. Ca. 1960 tok Ingrid over som postbetjent. Hun og Trygve bodde da på Østengen til de var ferdig med huset sitt i 1964. Inger Dorthea bodde hos dem i nybygget til hun døde. Senere var Hjørdis Solberg Walle som hadde denne tjenesten. Hun kom til Østli gnr 36/39 hvor hun og mannen Ingvald Walle bygde postkontor i nordenden på sitt nye hus. Datteren Berit, gift Johansen, ble neste postbetjent.

Einar og Helene sine barn:

1. Inger Marit (1938 -1993)
2. Solveig f.1941 gift med Arne Normann Helgestad, kjøpte Johanneshøi av Sigvart J.Ruud, gnr 36/31.
3. Åse Berit f.1942 gift med Hans Jørn Christensen, Danmark

1948-1951: Jørgen Solberg (1882-1951), gift med Inger Thorvaldsen Haug, fikk gjennom et makeskifteskjøte kjøpt Østengen for 20 000. Einar flytta da til Gusland.

Barna til Jørgen og Inger:

1. Einar (1908 - 1978) gift med Helene Braarud, Våler
2. Dagny Ingvor (1910 -1984) gift med Johannes Hauge fra Gulen i Sogn. Til gården Boslangen i Våler.
3. Thorvald (1912 - 1989) gift med Mathea Tomter
4. Ingvald Jakob (1917 - 1992) gift med Hjørdis Margrethe Thorvaldsen, Kråkstad
5. Hjørdis (1919 - 1979) gift med Ingvald Walle bygde hus på Gnr 36/6 Østli.
6. Ingrid (1924 -1990) gift med Trygve Belck-Olsen bygde hus på Gnr 36/44

1951-1964: Inger Solberg (1885/1888-1965), hadde Østengen fram til 1964, da bruket hadde minsket til 15 dekar. Ingrid og Trygve Belck-Olsen bodde på Østengen i årene 1958-1962. De bygde hus på gnr 36/44 og flyttet inn ca. 1962. Inger Solberg bodde hos dem det siste året hun levde (1965).

1964-1982: Erling Morten Kubberød (1920- 1982) gift med Anne Margrete Igsi (1921-2006), Hollebøl, fikk kjøpt Østengen for kr 42 500. Han skilte ut en egen hustomt, gnr 36/91, til sønnen Hans Kubberød.

Erling og Anne Margrete sine barn

1. Eva Andrea (f. 1948) gift Utne, til Rygge
2. Hans Erling (f. 1950) gift med Britt til gnr 36/91
3. 3) Solveig (f. 1962) til Moss.

Østengen ca 1970

1982- 2005: Anne Margrete Kubberød (1921-2006) hadde Østengen fram til 2005.

Senere eiere av Østengen:

2005: Terje Sandberg f. 06.021.1984 for kr 1.070 000

2007: Silje Anita Sagvollen f. 26.08.1980 kr 1.500.000

2011: Marthe Eilertsen f. 08.10.1984 kr 3.000.000

2014: Boa Eiendomsmegling Nordstrand 4.600.000

2014: Tor Magnus Hjartøy og Anne Marie Tunby Svendsen er nåværende eiere.

Kilder og litteratur

• Artikkelforfatter: Gunnar Andreas Hjorthaug, Hobøl Historielag.
• Hoel, Kåre. Bustadnavn i Østfold. Utg. Solum. 1994. Digital versjon på Nettbiblioteket.
• Folketellinger: 1865, 1900, 1920 1875,1920
• Forsikringsprotokoller
• Hobølboka. Utg. Hobøl kommune. Bind 1. 1993. Digital versjon på Nettbiblioteket.
• Kirkebøker
• Knapstad på Terje Pettersen-Dahls nettsted Genealogi - Person og gårdshistorie for Mosse-området.
• Krogh, Kristian: Upublisert notat. Hobøl Historielag.
• Norges brannkasse, branntakster Hobøl, SAO/A-11363/F/Fa/L0002: Branntakstprotokoll, 1892-1921 i Digitalarkivet
• Pantebøker
• Skjøte på Østengen: Moss sorenskriveri, SAO/A-10168: Panteregister nr. X 2, 1733-1961, s. 48 i Digitalarkivet
• Skjøte på Østengen: Moss sorenskriveri, SAO/A-10168: Panteregister nr. IV 8a, 1733-1927, s. 124. i Digitalarkivet
• Slektninger av familier med lokal tilknytning.