Østre Skjeset (Vang gnr. 39)

Østre Skjeset
Fylke:	Innlandet
Kommune:	Hamar
Gnr.:	39
Type:	Matrikkelgard

Østre Skjeset er en matrikkelgard i tidligere Vang kommune, nå Hamar kommune. I 1904 var garden fortsatt udelt, men i 1950 hadde det blitt 10 bruksnummer under Østre Skjeset.

Dette er Sevald Skaares bygdebokkladd. Med redigering og noen få tilføyelser. Han var engasjert av Vang historielag for å skrive bygdebok 1972-1975, men fikk ikke fullført arbeidet. Deretter ble Odd Stensrud engasjert. Teksten du finner her er som nevnt en kladd; en mer gjennomarbeidet utgave håper vi kommer etter hvert. Denne kladden var noe mindre bearbeidet enn mange av de andre kladdene. Det har derfor vært behov for noe mer bearbeiding, men fremstår fortsatt i hovedsak som en samling av sitater fra kladden. Det er også tatt inn noen punkter fra Anders Anderssons notater om slekter i Veståsen. Dette er presisert i teksten.(Anders Andersson har sine aner fra Veståsen i Vang og har gjort et omfattende arbeid med å samle opplysninger om garder og slekter i Veståsen)

Ta gjerne kontakt med historielaget hvis du vil hjelpe oss med å skrive.

Eiendommens beliggenhet og grenser

H.o.h vel 300 m

Forklaring på navn

Oluf Rygh skriver i sitt verk Norske Gaardnavne om navnet Skjeset

39. 40. Skje øst og vest. Udt. sjæ`sset. - Skeds- zetther HC. Skedsetter St. 126. Skiesetter 1578. 1593. Skiesetter 1604.1 / 1. Schießet 1669. Schiset 1723. Kan være Skeiðssetr eller Skeiðasetr, af skeið n., Hvorom se Indl. S. 75. Skíðasetr, med mannnavn skidi, hadde knapt klart å gi en   tilbake I elleve navn IMSA på Snaasen er ms oppstått ved reaksjon av liten, Antagelig lik først i sammensetningen Imsdalen; dette fremgår av formen Ysmodalr i "> AB. 9. 10 og av det faktum at innsjøen, som elven kommer fra, fremdeles heter Ismenningen.b.3, s.88 nyv. Uttale. I daglig tale ble de to gårdene sannsynligvis kalt øvre og nedre, ikke østlig og vestlig.

Sevald Skaare skriver:

Navnet antas kommet av Skeid – ride- eller kappløpsbane og seter i betydningen bosted.

Gardshistorie

Skjeset er en vikingetidsgard fra tiden 800 – 1000 e.kr. Gravfunn (flere)bekrefter at det var i yngre jernalder at denne eiendom ble ryddet. Eiendommen er tegnet inn på Andreas Holmsen sitt kart over garder fra jernalder og vikingtid se her

Anders Andersson skriver:

«Skjeset var opprinnelig en gard. Den ble først delt i Øvre og Nedre Skjeset. Senere ble Nedre Skjeset delt i Vestre Skjeset og Mellom Skjeset. Øvre Skjeset ble også kalt Østre Skjeset».

Skjeset Østre har senere utvidet driftsgrunnlaget med ulike eiendommer:

- Markestad engslett (1/2 hud) ble brukt under Skjeset fra i 1769. Senere oppgitt med ulike deleiere, men i stor grad som idag under Skjeset Østre. (Omtalt etter Skjeset Østres historie)

- Berg sammen med Ås Vestre (Gnr 41, bnr 1) kjøpt i 1846 og senere drevet sammen med Skjeset Østre. Se egen matrikkelgård.

- Nordjordet kjøpt i 1921.(Gnr 40 bnr 3 under Skjeset Vestre)

1548

Nevnt første gang i skriftlige kilder i 1548. I 1548 lå hud i Skedszetther til de 15 nødhjelpers alter i Hammer.

1575

I 1575 nevnes dessuten en skyld av 1 gang hestesko til Vang hovedkirke.

Den 17/9-1575 fikk hr. Nils Sadel til Stange brev på det først ledige kanikerdomene som ble ledig i Hammer Domkirke. 28.7. 1577 ble det ledig ett etter hr Thorsten Olsøn.

1577

1577 var 2 huder Hammergods. Er benevnt som fullgard i 1577

Garden skyldte da 2 huder til kronen, mens 2 huder var kirkegods.

1585

Etter at Niels var død fikk hr Helemerik Hansson ved St, Laurentiekirke i Tønsberg brev på Ottestad prebende* 6.6.1585.

*(Prebende eller præbende = underhold eller ytelse av stiftelse eller geisetlig jordegods)

1592

Hr. Mats Gram i Gudbrandsdalen fikk 22.5.1592 brev på det (ytelse) prebende som lå til fem vunders Alter.

M. Anders Bendtsson Dalen superintendant – fikk 8.11.1602 brev på Altare vulnerum*, istedenfor Gaustad prebende som han avstod.

* er noe lignende som prebende?

1596

I 1596 lå 1 hud i garden under Ottestad prebende og 1 hud til Hellige fem vunders alter (i Hammer domkirke?)

1607

Etter bispens død fikk enken Anne Pedersdatter brev på godset 11.5.1607.

1612-42

Thord var leilending omkring 1612-42. Han svarte skatt av 2 hud krongods i garden og delte trolig denne med en annen oppsitter (Amund?)

I 1615 leverte han tjære til kongen for 1 ½ rd. Thord (el. Thore) ble nevnt til 1642. Han var trolig g.m. Kari som svarte tredjeårstage(lovfestet bygselsum betalt av leilending til jordeier for hver tre års leietid). av 2 hd i garden i 1642-43. Muligens etter å være blitt enke. I brudegave hadde Tore (Thord) fått 1 sk i Lund av Gunder Frøberg

I 1643-44 overlot hun ½ hud til en sønn. De var trolig foreldre til Jacob som senere brukte garden.

Thiostell Thordsen som i 1641-42 ble dømt til å bøte 6 ½ dr(daler)for slagsmål med Trugels Dalseng.

Hr. Peder Svendsen i Løten nevnt i 1615.

Hr. Jens Mickelsson til Skjeberg fikk Ottestad prebende i forlening fra Hr Peders død av 25.7.1630.

Ved brev av 7.7.1641 fikk Norges riksskriver, senere borgermester i Christiania Arnt Hansson brev på 1 vacerende (ledig) Hammers prebende

1643 – 93

Jacob Thoresen f. 1619, begr. 1693

Betalte 5 daler i første feste i 1643-44 for ½ hud som var bevilget ham i leie.

Jacob var g.m. Marte Pedersdtr. Skråstad øvre f, 1627 – d. 1698

Barn:

1. Gudbrand som senere brukte garden fra omkring 1653
2. Tore
3. Augien g.m. Arne Vendkvern
4. Kari g.m. Lars Svenkerud
5. Marri (Margit?) g.m. Anders Hårstad – detaljert ……
6. Kirsti g.m. Peder Dufset

Borgermester Arnt Hansson i Christiania nøt inntekten av 1 hud uten bygsel i garden i 1647.

Bodil Andersdatter fikk 7.7.1641 brev på godset når det ble ledig.

I 1647 var skylden for kronens post i garden øket til 2,5 huder – så den samlede skyld da var 4,5 hud.

Skattematrikkelen 1647: (s. 36) Jacob Skjeset Skyld 2 ½ hud. Cronen eiger 2 ½ hud med bøxel

Amund Scheeset Skyld 2 hud 1 hud ??????mester Oluffs prebende, dermed følger bøxlen ……affner?? 1 hud. Borgermester Arent Hanssens prebende. Skatt for begge to 6 ½ dr.(daler)

Ved et makeskifte i 1649 kom 2,5 hud krongods og 2 hud kirkegods i stattholder Hannibal Sehesteds eie. Lå så under Storhammer til 1717-18.

Garden var altså tidlig blitt kirkegods og krongods, men gikk altså fra 1649 under Storhammer og forble der inntil assesor Grønbech solgte Skjeset østre i 1717 og Skjeset nedre gnr. 40 i 1718.

Skjeset østre skyldte da 2,5 hud.

Matrikkel 1668 – 69 – s 214 gir følgende opplysninger om Skjeset

Schieset Hammers gods

Opps. Erich och Jacob

Skyldner 4 ½ hud 2 …. 4 ½ ….

Skatter 8 daler 3ort 14 skilling

Tiender 5 ½ t

Foring* 1/2 dlr(daler)

Visøre* 4 skilling

Hammersp…. ½ dlr (daler)

*Vissøre/Visøre var en betegnelse for kongens faste inntekter i middelalderen. Vissøre ble også brukt som betegnelse på skatt som trolig ble betalt av landsdelene som ikke stilte leidang (læding). Over det indre av Østlandet ble det, trolig på slutten av 1200-tallet, innført en leidangsskatt som ble betalt hvert tredje

Foring var en betegnelse på en natural- eller pengeytelse fra bønder på Østlandet. Fra ca. 1570 ble foring som regel betalt med ½ daler per fullgard og 1 ort pr. Halvgard.

Merknad: Denne matrikkelen må omfatte begge Skjesetgårdene. Jacob var oppsitter for Østre og Erik for vestre. På denne tiden lå begge eiendommene under Storhamargodset. I bygdebokkladden for vestre er Erik oppgitt som oppsitter på vestre på denne tida og opplysninger om husdyr tilsier det samme. Når det gjelder skyld tilsier det at Østre har 2,5 hud.

19.10.1678: Jacob Skjeset ha rett til landskyld av 3 sk? I Lund n. i Furnes Htb. 13-46b. Og 62. (Henvisning til hvor det står i tingboka).

12.12.1678: Fredbergs-kalden, Gunder hadde gitt 1 sk i Lund i brudegave til Skjeset til Tore. Gunder. Frøberg eide i 1615 2 sk. i Lund, Furnes.

25.10.1681 – H.t.b 16-94 Anne Pedersdtr. Skråstad ga seg inn til …?????til hos brød hos sin søster Marte P. Skjeset som skulle forsørge henne til døden og kristelig begrave mot å få det hun eide, både løst og fast gods bl 1 fjering tunge i Hulleberg i Ringsaker.

28.2.1682- H.tb 17-1 Guldbrand Jacobsen Skjeset på sin mors Marte P. Skjesets vegne.

Anne Pedersdtr Skjesets brev til fremførsel med alt det hun eide av bla. 1 fjerding i Hulleberg til søsteren Marte Skjeset og hennes barn datert 15.10.1687.

Det var skifte etter Jacob 16.9.1693. Løsøre for 137 rd.

Enken ga samtidig opp sitt bo. En kobberkjel hadde størst verdi av innboet.

Hulleberg i Ringsaker 1 fj. 25 rdr.

Det var ganske detaljerte opplysninger når det gjelder utgiftene av Jacob Thoresens begravelse i 1693.

4 tønne malt? 6 dr

1 tønne rug 1 ½ dr

1 stk slakt? 2 dr

4 sauer 2 dr

2 ?? smør 1 ½ dr

3 ?? fisk 3 ort

Spiserier 1 ort

Kåchen (kokkekone) ½ dr

1 par laken 1 dr

1 kiste 1 dr

Presten/….Ku?? 3 dr

Etter at gjennomgang over m.m. var trukket fra, ble det 16 dr til arvingene.

1693-1708

Gulbrand Jacobsen 1693 – 1708 - født 1652 – d. 1708

Hadde bygslet garden ved skiftet etter faren i 1693. Moren fikk opphold på garden. Ved skiftet etter Gulbrand 19.6.,1708 ble løsøret tatt til inntekt for 146 rd. En del penger var lånt ut. Til arvingene ble det 409 rd. Av innboet var en bryggepanne av størst verdi – 6 rd.

Gulbrand var g. m. Anne Gulbrandsdtr Hol nordre.

Barn:

1. Erik f 1694 ug. d 1756 senere eier og bruker av Skjeset
2. Jacob f 1695 ug. d 1778
3. Ole f 1698 kjøpte Imerslund store, gm. Katrine Helgesdtr. Ålstad, hvis sønn senere overtok
4. Lars f 1700. Kjøpte Børstad, gm Anne Mikkelsdtr. O(?)
5. Thore f 1702 ug. d. 1755
6. Marte f 1704 1,. gang gift med Dyre Olsen Tomter, senere på Karset, 2.gang Ole Jensen Børche (!)

Verger: Ole Hårstad og Anne Ingvoldstad store.

1708-1717

Anne Guldbrandsdatter

Det er sannsynlig at enken Anne Gulbrandsdtr drev garden i tiden 1708-1717 mellom mannen døde og til sønnen Erik overtok.

Skjeset blir selveierbruk i 1717

1717-

Erich Guldbrandsen

Pantreg. 1713-75. Schiesætt i Vang sogn derudi – 2 ½ hd med bygsel solgt av assessor Grønbech til Erich Gulbrandsen Skjeset, datert 13.7.1717.

Første selveier var Erik Guldbrandsen dragon 1717-1756, født 1694 ug. d. 1756. Fikk skjøte på 2!/" hd i Skjeset 13.7 tgl. 14.7.1717 mot 370 rd til assessor Grønbech.

Efter Eriks død tok broren (midterste) Jacob over garden. Sølvstøp;: Erik E…..S…..1701, nevnt også i 1778.

I matrikkel 1723 (Fol 9 nr. 53) er Skjeset oppgitt som Fullgard.

Merknad I matrikkelen som Sevald Skaare har avskrevet kan det synes å være 2 deler med oppsittere som ikke er Erik Guldbrandsen. Er Erik eier mens fortsatt enken Anne Guldbrandsdatter nevnes som oppsitter? Jacob Eriksen nevnes på den anden del. Han er også oppgitt å eie Skjeset Vestre fra 1718 til 1733. Er det riktig eller er det forveksling? Ut fra verdiangivelsen på 2 1/2 hud kan det tyde på det. Vi har derfor tatt han ut her

For den ene del oppgis Tore? Som oppsitter og i tillegg «Byggsels…? Opsidderen Enken Anne Gulbrandsdtr, tilhører og bringer 2 ½ hud m/bøkxel»

1756-1771

Jacob Gulbrandsen – f. 1695

Fikk skjøte 12.7. tgl. 13.7.1756 fra sine medarvinger. I 1771 overlot han garden til en brorsønn etter å være kommet til de år og alder at hans levetid herefter kunne ansees meget kort. Det var skifte efter ham 19.12.1778. Sølvstøp merk. J. S. 1701. Eide også 2/4 i Markestad av skyld 3 skd.

I en artikkel i Ringsaker historielags årbok for 2012 side 33 er det omtalt en klagesak mot sorenskriver Christian Stangeby i forbindelse med skifteoppgjør etter Jacob Guldbrandsen. Sorenskriveren ble bøtlagt for å ha tatt altfor høyt salær på 193 rd. I domspremissene står det at skiftebrevet er på 804 sider, men aktor mente at et «jævnt og ukunstlet Bonde-skifte» burde ha plass på fjerdedelen av dette. Sorenskriverjobben ble betalt i forhold til antall sider)

1771 – 1808

Tore/Thore Olsen Imerslund store –.

Han fikk skjøte 20.9., tgl. 10.10.1791 mot 800 rd som skulle betales når farbroren ønsket å gi fra seg gardsbruket eller også (senest?) efter hans død. Ved skiftet efter farbroren tok Tore over dennes part i Markestad?

Ved skifte efter Jacob 14.12.1778 fantes av sølv 3 støp,1 skje, 14 gudelige bøker. Størst løsøreverdi hadde en 2-etasjes ovn til 12 rd. i Nystuen. Løsøret med salg for 180 rdr ble tatt til inntekt for 427 rdr. I Markestad for 150 rdr. Jacob hadde adskillige penger ute på rente. Formuen var brutto 6176 ½ rdr. Til arvingene ble det 5904 rdr,. (3 ferdingsleder er nevnt)

Thore Olsen, 1742 var m.m. Gunil Olsdtr. f. 1745

Barn:

1. Jacob f. 1776 som tok over garden
2. Kirsti f 1778 , d 3.,2.1821 skifte 1.3.s.å. på Myr
3. Gunvor f 1780 g.m. Christoffer Jacobsen Tomter
4. Anne f. 1784 g.m. Peder Larsen Skråstad øvre
5. Oliv døpt 22.2. 1788 g.m. Gulbrand Johannesen Dalseng senere på Presterud i Furnes

1790 Salg Markestad engslett

Skj. Datert 8.4.1790, tgl 2.7. s.å. fra Tore Olsen til Jacob Thoresen på Markestad engeslett for sum 350 rd.

Avhold av Wern? Toresen for hans kone Gønner Toresdatters arv falden ved skifte efter moderen Bente Olsdatter.

Ved skattekommisjonen i 1802 er Østre Skjeset oppgitt som fullgård og selveiergods. Oppsitter er Thore olsen. Skyld er 2 1/2 hud, takst 1500 riksdaler og skatt 6 riksdaler 6 skilling.

1808-1835

Jacob Thoresen f. 1776

Fikk Skjøte på Skjeset + Markestad 17.3.1808 mot 1950 rdr og føderåd til foreldrene. Jacob ble 5.2.1808 g.m. Berte Olsdtr Gålås store. Etter Berte var det skifte 2.7.,1811., Jacob hadde ennå ikke fått garden i bruk. Til dele (deling) fantes bare Bertes medgift som Jacob overlot barna i sin helhet hver 600 rdr.

Barn:

1. Gunvor?Gunnord? f. 1801, g,m. Wern Thoresen Frøberg
2. Thore f. 1806. Tok over etter faren i 1835

Jacob ble 2. gang gift m. Marthe Olsdtr.

1808

Pantereg 1800-45 Fol 132 Østre Schieset

L.m. 154, matr nr 53. Skyldende 2 ½ hd . Jordavgiftstakst? 1500

Nytt matr nr 169 Skyld 11 dr 10 skilling herunder innbefattet Markestad.

Tore Olsens Skjeset til hans sønn Jacob Toresen, på denne del av gården Schieseth 2 ½ hd for 1950 rd. Datert og tinglyst 19.3.1808.

Pantefraskriving fra Jacob Toresen til hans barn og myndige Tore Jacobsen og Gunvor Jacobsdtr for deres arv til sammen 274spd 10 skilling med førsteprioritetsdekning .i eiede gaard. Nemlig denne del av Schjeseth. Datert 12.4.1820., tinglyst 1/5 samme år.

Avkald fra Tore Jacobsen Skieseth for hans arv etter skifte av 2.7.1811 etter hans skrivnader ??? av 31.12.1822. Til sammen med renter 242 spd 4 … 20 ….Avkallet er datert 13.1.1829, tgl. 5.2.s.å.

Avkald av Gulbrand Johannesen Dalseng for sin kone oliv Toresdtr )…….skifte etter Kristie Toresdatter. 7.5.1821 – 190 spd 3ort, 20 skilling

Avkallet dat. 28.7.1828, tgl. 12.12.s.å.

1811 – 105 spd og etter mormoderen Gunhild Gulbrandsdatter den 31.desember 1822 – 13 – 2/3 p m/renter ,skjøte? 12.5. 1831, tgl 3.6.1831.

1835

Thore Jacobsen – f. 1806

Fikk skjøte fra faren Jacob Thoresen, 6.3., tgl. 17.3.1835 mot 1400 spd. Og føderåd.

I handelen fulgte det med noe løsøre.

Gift med .Johanne (Jensdtr?)Hveberg

Barn:

1. Jacob – som tok over garden.

Jacob Thoresens skjøte, til Thore Jacobsen for sum 1400 spd. Datert 16.3.1835, tgl 17.3. d.å.

Føderådsforskrivelse datert 16.3.1835, tgl 17.3.s.å. fra Thore Jacobsen til Jacob Pedersen og Marthe Olsdatter. Taksert til 83 spd årlig …..tgl 7.4.18…

Ved kgl bevilling datert 5.8.1850, tgl. 5.3.1880 for Johanne Jensdtr til å sitte i uskiftet bo etter sin avdøde mann Thore Jacobsen.

Jacob

1846-

Ole Sæhlie f 1799

Anders Andersson skriver: «I 1846 kjøpte Ole Sæhlie, f. 1799, Aas Vestre og Berg. I 1889 kjøpe Oles sønn, Andres Sæhlie , Øvre Skjeset. Fram til Andreas sønnesønn overtok Øvre Skjeset, ble garden drevet av gardsbestyrere.»

1890

Andreas Sæhlie –

Ved skjøte fra auksjonsforvalteren til A. Sæhlie, datert 23.6., tgl. 24.6.1890 for kr 17200,-.

1923

Alfred Sæhlie –

Ved skjøte fra Christiane Sæhlie til løytnant Alfred Sæhlie på Skjeset østre og gnr. 41.1 for kr 124.250.

Selgeren er så lenge hun eier Sælid gård forbeholdt borett .m.v. om sommeren for inntil 60 dager mot fastsatt betaling.

Andersson skriver videre:

«Skjøte på Nordjordet (l.nr. 201c) fra Marthe Larsdatter Huse til løytnant Alfred Sæhlie for 5000 kr Tingl 1921.(Gnr 40 bnr 3 under Skjeset Vestre)

I 1930 kjøpte Alfred Sæhlie Gjørslibakken for kr 2000. I Norske Gardsbruk fra 1943, står Alfred Sæhlie som eier av Øvre Skjeset, Aas og Berg.

Alfred Sæhlie f 1890. Sønn av Ole Sæhlie og Bertha f. Eisenberget(Sveits). Gift med Ragna f. Holtan.

Barn: Ola f. 1924.

Ola Sæhlie, f. 1924, gift 1949 med Liv Glestad.

Barn:

Andreas f. 1950

Ola f. 1952

Lars f. 1954

Ingeborg f. 1958»

Skyld 1723-1970

I 1723 ble skylden foreslått justert med ½ hud.

I 1802 ble jordskiftetaksten satt til 1500 rd - 3 hud

Markestad engslett (1/2 hud) ble brukt under Skjeset fra i 17..

Fra 1838 var felles skyld for begge eiendommene 11 dr og 10 skl (skilling)

Fra 1886 20 …………74…

1903 Matr. skyld 20 mark 74 øre (Christiane Sæhlie)

I 1943 Skjeset østre og Ås vestre 32,oo skm(Skyldmark)

1970 Skjeset østre med Markestad engeslett 15.99 skm

Fradelte eiendommer

Bruksnr.	Bruksnavn	Eier/Leier	Skyldmark.	Utgått fra
1	Skjeset østre m. Markestad engelset. Festetomter Nr. 2 Lønåker Nr. 3 Skogly	Ola Sæhlie Osvald Røhr Olav Busterud	15,93
2	Løvlien vestre	Alf Sveen	0,36	1
3	Engelien	Alfred Furuli	0,34	1
4	Skjesethagen	Anna Magnussen	1,00	1
5	Skjesetødegården	Alf Sveen	1,50	1
6	Stenshaug	Johannes Spikkerud	0,96	1
7	Heielia	Sverre Dufseth	0,03	1
8	Soltun	Even Rosenberg	0,04	1
9	Åsnær	Peder Dufseth	0,04	1
10	Stensgård	Arne Magnussen	0 04	4
11	Sva m/Snippen	Ola Sæhlie	0,80	1
12	Åsli	Bjarne Spikkerud	0,02	6
13	Steinsås	PederPedersen	0,02	6

Noen av brukene er omtalt til slutt under Skjeset Østre.

Jord, skog og husdyr.

Beliggenhet (1923): Skjeset østre ligger dels i sollien, dels i baklien. I 1738 garden betegnes som tungbrukt, jordarten var god. Engen var god i 1669 og i 1723 ble det avlet 39 lass høy.

Skog m.m. I 1669 var det 2 hauger (skog-beite) til garden. Dessuten sameie med Dalsleng,. Huse og Melby der det var bråteland - delt ca 1740.

Jordsmonn: Kalkstensjord

1723 var det skog til brennved og gjerdefang

1661 1669 1723

Utsed 8 t 13 ¼ t 6 ¾ t korn

Avling 50 t 55 t 32 t

Av de forskjellige kornslag ble det i 1723 sådd ¼ tønne rug, 4 ½ tønne bygg og 2 tønne havre.

Av lin ble det i 1723 avlet omtrent 1 bpd(bismerpund), humlehage blir nevnt i 1669.

Kvern Ingen

Areal

1934: Dyrket jord 110 mål dertil på Ås 80 mål

Tilsammen for begge eiendommer 1897 mål (som altså må være både dyrket og utmark)

1943: 200 mål dyrket. 200 annet jordbruksareal. 1200 mål produktiv skog

Besetning:

		Hester	Storfe	Svin	Sauer	Geiter
1658		3	15	2	8	12
1669	?	6	28
1693	Ø	3	20	5	10	13
1708	Ø	4	19	8	12	18
1723	Ø	2+ ½	18		7	11	Ost: 7 1/2bpd
1798		4	23	8	4
1934		4	20	Griser til husbehov
1943		4	20 + 4 okse + 3 kviger

Det er i 1934 anmerket at Skjeset er god bygg-gard og avler år om annet 15.000 kg bygg. Samme år ca 120 mål åpen åker.

Have: Anlagt av Alfred Sæhlies bestefar. Er under nyanlegg i 1934

Åpent tun. H.o.h vel 300 m

Norske Gardsbruk 1968

Areal: Dyrket j. 175 da (morenejord)

Prod. Skog 1400 da

Hus: Våningshus rest. 1931

Driftsbygning bygget 1936

Besetn, 50 griser

20 sauer

Kornproduksjon, potetproduksjon. Aas har vært i slekta siden 1846

Skjeset har vært i slekta siden 1890 (Er vel feil. Skal vel være 1846)

Bygninger

Hus

1693

Østre stue

Vestre stue

Svinhuset

Stall

Åbot 8 ½ ? (Åbot er den plikt leilendinger hadde til å vedlikeholde husene på gården) Ikke fullstendig i forbindelse med åbot

1835

Østre stue og sal

Søndre stuebygning

1934

1. Hovedbygning gl. restaurert i 1932. profilerte dørflater og vinduskarmer
2. Førådsbygning gl.
3. Stabbur m/matklokke fra Møystad
4. Låve og stall gl.
5. Fjøs gl. murt
6. Stabbur over kjeller – revet

Smie revet

1943

Våningshus restaurert i 1932  

Låve, fjøs, stall bygget 1933

Brukere/eiere

Foreløpig skrevet under gardshistorie

Anno Domkirkeoddens bildebase

I bildebasen til Anno Domkirkeodden er det opprettet en egen gardsmappe med flere bilder fra Østre Skjeset: DigitaltMuseum

Denne mappen inneholder ikke nødvendigvis alle bildene knyttet til garden som finnes i bildebasen.
Egne søk i hele databasen til Anno Museum kan du gjøre her: DigitaltMuseum

Husmannsplasser

1801 1 husmann med jord

1934 Stensveen nå under garden

Stubsveen bortforpaktet

Åsbakken – nåværende sveiserbolig

Berg – fremdeles (husmannsplass?)

Sætrer

1669: Seter i Brumunddalen (Ifølge almenningshistorie utgitt 1949 kunne en her avle 1,5 lass høy i 1669)

1723: måtelig seterhavn, i 1771 ga seterløkken 1 ½ lass høy

Begge garder Skjeset (Begge garder var sammen i 1661 og 1669. I 1723 Skjeset østre alene

Brumunddalseter i Furnes almenning – bortleid i mange år. (Ifølge almenningshistorie 1949 var løkka 17,9 da i 1918.)

Ås har rett på Nybu – brukes ikke (Ifølge almenningshistorie 1949 var løkka 4,84 da i 1918)

Opplysninger om bruk under Skjeset

Markestad under Skjeset østre

(også kalt Markestad slåttødegård – skuld ½ hud)

173Matr. 1668 – 69 , side 239

Marchestad – Hammers gods.

NB! Det er her på s. 239 oppført 2 Markestad engeslet og 1 Markestad ødegård.

Engeslet bruges aff Jens Kluge.

Skylder: ½ hud – 18 merker smør

Hieronymus Jensen- sorenskriver 1735 Fikk skjøte 18.5., tinglyst. 12.7.1735 mot 100 riksdaler til fru Vogel. Med ødegården fulgte en inntegnet rydning på vestre tomt…. Men fruen forbeholdt seg retten til sikt og sakefall *samt ??? 8 skl. Årlig. Enken Marta Henriksdatter. Kræfting solgte Backen i Romedal som hun bebodde samt bl.a Markestad ½ hd i 1757.

*) Sikt- og sakefallsretten er den rett som tilkommer en føydalherre til å stille lovbryter til rette(sikte han) og til å putte idømte bøter/botslodd(sakefall) i egen lomme.

1757

Christian Banner von Hrg? – major

Fikk skjøte 14,4., tgl. 12.7.1757 – bl.a. på Markestad, hvor det stod en stue med kove, mot 200 rdr. Foregående eiers eneste sønn protesterte mot skjøtet., nemlig Capellan til ???Hr. Jens Krefting som samtidig lot lyse sin odel til Markestad og Nashoug 25.6.s.å. I 1759 ble ødegården solgt ved auksjon.

1759 - 1762

Jacob Gulbranden Skjeset østre – og broren Lars Børstad kjøpte 1.10.1759 Markestad ½ hd på aukson mot ny høylade….?

De fikk skjøte 24.3., tgl. 14,.7.1760 mot 341 rdr. Året etter ble de stevnet av odelspretendenten.Jens Krefting.

Brødrene hadde leid bort ødegården mot årlig avgift., Lars erklærte at broren Jacob eide ødegården alene. Selv hadde han bare hjulpet med penger.

….24.6.1762. Jacob ble dømt til å fravike til 1763 faredag.mot en løsningssum som skulle fastsettes ved takst. Jacob skulle også betale 18 rdr i prosessomkostninger.

1762

Jens Krefting

Ble tildømt ødegarden i 1762. Den 7.1., tgl. 11.10.1765 pantsatte han Markestad til brukerlighet til svogeren hr,. Regimenskvartmester Lars Lemmen mot 590 rdr.

De forrige eiere Jacob og Lars var imidlertid med den til innløsningen satte takst og la an sak. For å unngå prosess ble hr Jens forlikt med brødrene. Disse skulle betale han 700 rdr for gården og dermed skulle saken være avgjort.

Jens Krefting prest til Mod….. menighet hadde efter sin far Hieronymus Jonsen (før skrevet Jensen), sorenskriver odelsrett til ½ hd i Markestad.

1769/1790

Jacob og broren Lars Børstad som forrige eiere – var misfornøyd med eiendommen og la an sak hvor efter det kom til forlik. Brødrene skulle gi 700 rd for eiendommen 29.3.1769.

De fikk skjøte 8,4.1790 tgl. 2.7.s.å.

Markestad engeslett – har senere fulgt Skjeset østre

Pantereg. 1800-1845

Pol 132 – Markestad engeslet innbefattet i Skjeset østre « 160 - Markestad Tore Olsen Schieseths skjøte på 6 sk i Markestad Engeslet til Jacob Toresen for 350 rd., datert 8.4.1790, tgl. 2.7.s.å.

Løvlien vestre, gnr. 39, bnr. 2

Ved skylddeling avholdt 13.11.avhjemlet og tinglyst 8.12.1909? ble denne eiendom fraskilt gnr. 39, bnr. 1, Skjeset østre med skyld 36 øre.

Skjøte datert 6.10., tgl. 7.10,1910 fra Christiane Sæhlie til Anders Hansen Løvlien for kr 320,-.

(Eiendommen er som det framgår av matrikkelen overdratt videre til annen eier, men dette er ikke ført videre i panteregistret – muligens kan det være at dette ikke er kommet lenger enn til sorenskriverkontoret?)

Engelien gnr. 39, bnr. 3

Ved skylddelingsforretning avholdt 11.6. og tinglyst 15.8.1927 ble denne eiendom fraskilt gnr. 39, bnr 1, Skjeset østre, gitt navnet Engelien og skyld 34 øre.

Alfred Olsen Furuli fikk skjøte på eiendommen fra Alfred Sæhlie 31.7. – tinglyst 1.9.1927 for kr 4.000,-.

Selgeren har forbeholdt og for eiendommen Skjeset, Ås og Berg bruk av den gamle veg gjennom Engelien, likeså rett til vannet fra Engelien som ikke må gis annet løp uten samtykke fra eieren av Skjeset østre. Denne rett er ansett til kr 400,-.

Areal: Norske gardsbruk 1969 , side 397, jordbruksareal 12 da.

Skjesethagen gnr. 39, bnr. 4

Skylddelingsforretning avholdt 7.12.1934 og tinglyst 3.1.1935 hvorved denne eiendom ble fraskilt gnr. 39, bnr. 1 Skjeset østre gitt navnet Skjesethagen og fikk i skyld 1,04 skogsmark.

Skjøte utstedt 27.5. – tgl. 1.7.1935 fra Alfred Sæhlie til Theodor Magnussen for kr 3.300,-. Kjøperen er pålagt gjerdeplikt, men har ikke havnerett i hovedbølet.

Nåværende eier: (iflg siste matrikkel) – Anna Magnussen.

Areal: Norske gardsbruk 1969, side 398, jordbruksareal 12 da.

Skjesetødegården, gnr. 39, bnr. 5

Det ble avholdt skylddelingsforretning 30.10., tgl 15.11.1935 hvorav denne eiendom ble fraskilt gnr. 39, bnr. 1 Skjeset østre og gitt en skyld av mark 1,50.

Andreas Løvlien – 1936 fikk skjøte fra Alfred Sæhlie g. 5.1.1896 på eiendom for kr 3.700,-.

Johan Sveen – 1936 f. 10.8.1890

Fikk skjøte av 11.11., dagbokført 18.11.nr 2054, grunnbokført 19.11. fra Andreas Løvlien for kr 2.000,-.

Norske gardsbruk 1968:

Areal: Dyrket jord – 31 da (morenejord)

Annet godt areal 20 da

Prod. Skog 20 da

Hus: Våningshus bygget 1937

Driftsbygning bygget 1937

Besetning: 1 hest

3 kyr

3 ungdyr

Eier: Alf Sveen f. 1924 sønn av Johan Sveen og Minda f.---- Tok over etter faren i 1959.

Stenshaug, gnr. 39, bnr. 6

Ved skyldelingsforretning avholdt 12.12., tinglyst 16.12.1935 ble denne eiendom fraskilt gnr., 39, bnr. 1, Skjeset østre og gitt en skyld av 1 mark.

Johannes Spikkerud – født 22.5. 1897 - Fikk skjøte av 18.5.1936, dagbokført 3.6.1936 som nr. 1075, grunnbokført 5.6.1936 fra Kaptein Alfred Sæhlie for kr 1500,-.

Norske gardsbruk 1969 – s. 398

Areal: jordbruksareal 40 da.

Litteratur og kilder

• Norges matrikel : matrikulerede eiendomme og deres skyld den 1 juli 1903 i Hedemarkens amt. Utg. Finans- og Tolddepartementet, J. M. Stenersen & Co.s Forlag, 1903. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 67.
  • Sevald Skaares bygdebokkladd - Han var engasjert av historielaget til å skrive bygdebok 1972-1975, men fikk ikke fullført arbeidet. Deretter ble Odd Stensrud engasjert.

• • Anders Andersson ddmmåå. Manuskript gitt i gave til Vang historielag (Anders Anderssons slektsbeskrivelse fra Veståsen).
• Matrikkelutkastet av 1950.