Ødegården under Overud

Fra lokalhistoriewiki.no
(Omdirigert fra «Øvre Skalfuruberget»)
Hopp til navigering Hopp til søk
Ødegården under Overud
Ødegarden under Overud Widerøe 19570730.jpg
Den tidligere husmannsplassen Ødegården i Kongsvinger kommune.
Alt. navn: Øgarden, Skalfuruberget øvre
Først nevnt: 1661
Sokn: Vinger
Fylke: Innlandet (Hedmark)
Kommune: Kongsvinger
Gnr.: 8
Bnr: Umatrikulert
Type: Boligeiendom (tidligere husmannsplass, småbruk og gard)
Kartutsnittet fra 1781 viser beliggenheten til husmannsplassen Ødegården (Øvre Skalfuruberget) og naboplassene Mellemgården (Mellem Skalfuruberget), Benterud (Nedre Skalfuruberget) og Aasen. På motsatt side av Skinnarbølåa ligger Moebek Pladserne og Fransbraaten. Kartverkets historiske arkiv.

Ødegården er en av tre husmannsplasser under Overud i Skalfuruberget i tidligere Vinger kommune og ble i 1661 kalt "røgningsplass". Fram til midten av 1700-tallet ble navnet Øvre Skalfuruberget brukt.

Peder Jonsen var den første brukeren vi vet om her. Han var født rundt 1614 og var her i 1667 da han sådde 2 tønner korn og fødde 5 kuer.

Fra omkring 1690 da Gudmund Olsen (1645 – 1691) kjøpte garden og i nær 150 år framover, var brukerne selveiere.

Gudmunds eldste sønn, Ole (d. 1747) overtok som bruker, og deretter Oles sønn, Gudmund (1720 – 1801). Dette varte ikke lenge. Gudmund satte seg i gjeld hos Haagen Nielsen i Christiania, og måtte flytte ut og overtok på Badstuen under Skalfuruberget. Broren Jørgen tok over og ga i 1757 skjøte til Haagen Nielsens enke, men fikk samtidig bygselrett til eiendommen. På denne tiden, rundt 1760, brukes navnet Ødegården for første gang om Øvre Skalfuruberget, og begge navnene kom til å leve ved siden av hverandre i lang tid framover.

Etter gjentatte eierskifter ble eiendommene der Ødegården lå i 1789 solgt til Jess Anker. Derfra gikk de over til løytnant Knut Paulsen Skansgården som solgte Skinnarbøl med Skalfuruberget til prokurator Ludvig Rynning.

Gunder Halvorsen født omkring 1752 er ”Bonde og gaardbeboer” i Skalfuruberget øvre ved folketellingen i 1801. Gunders kone i det som nå er hans andre ekteskap, er Johanne Pedersdatter (1757 – 1806). Hans første kone, Anne Gudmundsdatter (d. 1783) var datter av tidliger eier Gudmund Olsen som flyttet til Badstuen.

Etter Gunder Halvorsen kom Anders Pe­rsson (1796 – 1874) fra Västra Berga i Arvika hit som husmann med jord etter først å ha vært på Skalfufurberget nedre. Anders var gift med Berthe Andersdatter (1800 – 1865) som var datter av Eli Olsdatter på Mobekk søndre.

Sønnen Peder født 1826 var den eldste gutten i en søskenflokk på ni og overtok etter faren. Peder Andersen var gift med Dorthea Danielsdatter født 1831 fra Brandval. Dorthea og Peder fikk barna: August Bernhard i 1857, Tora Amalie i 1859, Ole Gunerius i 1861, Marte Olivia i 1863, Pauline Sofie i 1865 og Anne Dortea i 1873.

"Gaardbruger og Selveier" Peder Andersen hadde i 1875 1 hest, 3 kyr, 1 kalv, 6 sauer og 1 gris i Ødegården. De sådde ½ tønne rug, 3 skjepper bygg, 1 tønne blandkorn, 3 tønner havre og satte 4 tønner poteter.

Peder døde i 1887 og ved folketellingen i 1891 er Dorthea "Husmandsenke og Pladsbrugerske" og har blant andre tre av barna, et barnebarn og en svigerdatter boende hos seg.

Mentz Ryn­ning solgte i 1876 deler av Skinnarbølskogen til Thorvald Meyer. Etter det har både skogen og gardene/plassene Ødegården, Mellemgården og Benterud blitt liggende under Overud.

I 1895 fikk Andreas Martinsen Overudsberget født 1848 overta plassen Øde­gården på livstid av Thorvald Meyer. Andreas hadde vært gardsbestyrer på Overud og var Meyers betrodde mann der før garden ble solgt. Andreas var gift med Anne Olsdatter (1853 – 1916) fra Midtskogsæter i Eidskog. Ekteparet fikk ti barn: Mathilde i 1875, Nikoline Olivia i 1876, Olaf Marius i 1879, Annar Brynjulf (1881 – 1885), Alf Nikolai i 1883, Annar Brynjulf i 1885, Peter Harald i 1887, Mentz Sofus (1888 – 1890), Nina Borghild (1890 – 1891) og Ruth i 1895,

Andreas døde før århundreskiftet, og ved folketellingen 1900 bor enken Anne Olsdatter her med sine fire yngste gjenlevende barna. Her bor også barnas mormor og føderådskone Marie Bergersdatter født i 1821.

Den tidligere husmannsplassen i Skalfuruberget, Ødegården. Våningshuset har to skorsteiner, en til hver av leilighetene.
Foto: Per Tore Broen (2020).

Ved tellingen i 1910 bor Anne, datteren Ruth og mormor Marie fortsatt her. Maries fødselsår er denne gangen oppgitt å være 1831. I våningshuset på Ødegården var det to leiligheter, en for husfolket og en beregnet på skogsarbeidere, og i 1910 var denne leiligheten bebodd av fire losjerende fra Eidskog og Vinger som drev skogsdrift i området.

De neste på Ødegården er Erik Martinusen (1875 – 1949) fra Lindberget nedre på Brandval Finnskog og kona Lisa Olsdatter født i 1873 fra Vinger. De hadde giftet seg i 1897 og var på Masterudvangen på Austmarka fram til 1910 da de flyttet til Åbakken hvor de fikk bedre vilkår. Før folketellingen i 1920 har familien flyttet til Ødegården, og Erik er nå her som husmann og tømmerkjører med egen hest ved folketellingen dette året. Sammen har de barna Ole født i 1898, Elida i 1899, Lauritz i 1904, Martin i 1906, Olav i 1911, Erling i 1912, Jenny i 1914, Gunnar i 1915. Alle brukte Ødegård som familienavn. I tillegg til arbeidet på bruket, livnærte Erik Ødegård seg som landpostbud i en årrekke.

I den andre leiligheten i våningshuset losjerer det skogsarbeidere også dette tellingsåret. Nå er det tømmerhoggere og tømmerkjørere fra Fuluhaugen, Åserud, Ånerudbråten og Ånerudbakken i Sør-Odal som er her.

Erik ble enkemann og giftet seg om i 1935 med Kristine Olsdatter født i 1900 fra Mellemgården. Han flyttet dit og overlot Ødegården til barna.

Fra 1958 var Knut Oddvar Jakobsen (1922 – 2003) fra Hellerud øvre og kona Ingrid Berntsdatter Aasum (1931 – 2013) brukere av Ødegården i en årrekke. De var foreldre til Jan Kåre født 1957 og tvillingene Per og Odd født i 1959.

Kilder og litteratur


Koordinater: 60.17238° N 12.10761° Ø

Hentet fra «https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Ødegården_under_Overud&oldid=1859371»