Øvre Vang kirke
| Øvre Vang kirke | |
|---|---|
| |
| Kirka i 1922. Takrytteren ble fjerna i 1948. Foto: Carl Gustav Normann (1922).
| |
| Alt. navn: | Øvre Vang kapell |
| Sted: | Vang på Hedmarken |
| Byggeår: | 1907 |
| Endringer: | Restaurert 1949. |
| Kirkegård: | Øvre Vang kirkegård |
| Kirkesamfunn: | Den norske kirke |
| Bispedømme: | Hamar |
| Prosti: | Hamar domprosti |
| Prestegjeld: | Vang |
| Fellesråd: | Hamar |
| Sokn: | Vang |
| Arkitekt: | Johan Joachim Meyer og Andreas Bugge |
| Teknikk: | Laft |
| Materiale: | Tømmer |
| Tårn: | Vesttårn |
| Takrytter: | Fjerna 1949. |
| Altertavle: | 1933, av Ola Mathias Abrahamsson. |
| Sitteplasser: | 270 |
Øvre Vang kirke, tidligere kjent som Øvre Vang kapell, står ved Slemsrudvegen i Vang på Hedmarken. Korskirka ble oppført i 1907 som laftebygg, etter tegninger av Johan Joachim Meyer og Andreas Bugge.
Historie
Formannskapet i Vang kommune vedtok i 1901 at det skulle bygges et kapell for befolkninga i midtre og øvre Vang, som hadde lang vei til Vang kirke. Det ble en del fram og tilbake med Kirkedepartementet før man kunne sette i gang. Det var en regel om at kirka skulle romme rundt halvparten av befolkninga i distriktet, hvor det bodde omkring 2000 mennesker. Å bygge et kapell med plass til 1000 var for mye å gape over, og planene la opp til 290 plasser. I og med at Vang kirke er større, med 1000 plasser, ble det gitt tillatelse til å bygge et mindre kapell. Sokneprest og stiftsprost David Christoffer Frich mente det burde bli noe større, men både kapellanen og hjelpepresten syntes 290 plasser var nok. Regjeringa i Stockholm ga den 2. mai 1903 godkjenning for byggeplanene.
Det ble satt i gang arbeid med å kjøpe inn tomt fra Nedre Slemsrud, og den 8. juli 1903 ble det gjennomført befaring der. Den utskilt eiendommen fikk gnr. 88/7, med navnet Øvre Vangs kapelltomt. Skylddelingforretning ble gjennomført den 7. august 1903, da Peder Kristiansen Slemsrud solgte tomta for 700 kroner. Dermed kunne byggekomiteen sette i gang. De hadde et utkast fra Johan Joachim Meyer, revidert av Andreas Bugge. Byggmester O.E. Lande fra Lillehammer fikk jobbe med å reise kapellet, etter å ha levert en anbud på 17 000 kroner. Det omfatta hele bygget med tårn, tekke og innvendring innredning, med unntak av kirkebenker, døpefont, alter og knefall, prekestol, orgel og klokker.
Johan Joachim Meyer skulle egentlig være byggeleder, men han ble syk. Dermed gikk Andreas Bugge inn i hans sted høsten 1903. Etter kort tid flytta han til Trondheim, og da kom Waldemar Hansteen fra Kristiania inn som by byggeleder. Bevarte notater fra arbeidet viser at det ikke var helt god stemning mellom Hansteen og Lande; arkitekten blanda seg litt mer inn i det praktiske byggearbeidet enn hva byggmesteren satte pris på.
Prisen for kapellet var høyere enn formannskapet hadde regna med, og det ble derfor satt i gang pengeinnsamlinger og basarer. Ordfører Ole Imerslund måtte også ved flere anledninger legge ut for kostnader. Pengene derfra skulle også brukes til innredning og utstyr til kapellet. Da biskop Arnoldus Hille var på visitas den 17. oktober 1903 var grunnarbeidet i gang, og i 1905 ble det ved en prostevisitas notert at kapellet var under oppføring og at arbeidet gikk raskt. Våren 1907 kunne man begynne å montere listverk, dører og vinduer. Veggfast interiør ble montert fra mars 1907.
Hille gikk av som biskop i 1906, og det falt derfor på hans etterfølger Christen Brun å innvie kapellet. Den 19. august 1907 kom det beskjed fra ham om at han akta å innvie det den 28. august. Kapellet var rett nok ferdig, for den 10. august 1907 ble det notert i formannskapsreferatet at nøklene var levert. Ni dager var allikevel kort tid til å få det siste på plass. Dåpsfatet kom på plass fra gullsmed Børke på Hamar; blikkenslager Gellein leverte 375 tall til salmetavlene, firmaet A. Steen leverte dørmatte den 27. august og samme dag kom 22 kvinner fra Vang med en alterduk. Planering av plassen foran kapellet ble utført på dugnad av byggekomiteen kvelden før innvielsen.
I 1947 ble det avdekka store råteskader i veggene, og tårnet var i så dårlig forfatning at det kunne bli farlig. Det ble derfor gjennomført restaurering av kapellet i 1949. En del av årsaken til dette er nok hastverk under byggeprosessen. Tømmeret trengte å tørke lenger, og det var en drakamp mellom byggmester Lande og komiteen. Lande ville fullføre kapellet raskest mulig, mens komiteen mente man måtte vente til tømmeret var klart. Det ble en utsettelse, men trolig var ikke den lang nok. Det var også noen svakheter i konstruksjonen som gjorde at veggene var utsatt for forfall.
Eksteriør
Da kirka ble oppført ble utseende omtalt som gammelnorsk stil. Det utvendige panelet ble satt på noen år etter at kirka var ferdig, så da den ble innvia var lafteveggene synlige både ut og inne.
Det var opprinnelig en takrytter, men den ble fjerna i 1948. Det lille tårnet hadde ingen praktisk funksjon, og var bare plassert der av stilmessige grunner. Da man skulle restaurere kapellet var ikke arkitekt Rolf Prag enig i den vurderinga; han mente at kapellet ville få et bedre utseende uten takrytter.
Interiør
Interiøret er holdt i en enkel stil. Lafteveggene er synlige, og er som utsida rødmalt. Det er store vindusflater som slipper inn mye lys, og farga glass øverst gir et vekslende lysspill i rommet.
Den opprinnelige altertavla hadde ikke noe bilde, men i 1933 kom det på plass ei ny altertavle laget av Ola Mathias Abrahamsson, i ei ramme tegna av Domenico Erdmann. Motivet er kongenes tilbedelse av Jesusbarnet.
Det første orgelet var på plass i 1908, etter at man i den første tida hadde leid et husorgel, trolig fra kirkesanger Kristian Fremstad. Det nye orgelet hadde seks stemmer, og ble levert av Olsen & Jørgensen i Kristiania. Det ble bytta ut i 1965 med et nytt fra Norsk Orgel-Harmoniumfabrikk. Det hadde tolv stemmer, to manualer og pedal. I 1994 ble det bestemt at også det skulle byttes ut. Dagens orgel kom på plass i 1998. Det var en del problemer med det, men det ble «friskmeldt» i 2003. Også dette var fra Norsk Orgel-Harmoniumfabrikk, og ble bygd som Ole Christian Schröders svennestykke, med assistanse fra Mads Kjersgaard. Midt i prosessen, i 1996, gikk Norsk Orgel-Harmoniumfabrikk konkurs. Brødrene Ole Christian og Hans Petter Schröder etablerte da Norsk Orgelverksted, som tok over mye av konkursboet og som fortsatte arbeidet i Øvre Vang kirke.
Litteratur og kilder
- Dufseth, Oddvar og Bjørn O. Narverud: Øvre Vang kirke : 1907–2007. Utg. Vang menighetsråd. 2007. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Øvre Vang kirke på Wikipedia på bokmål og riksmål.
- Øvre Vang kirke, kirken.no.
- Øvre Vang kirke på Riksantikvarens nettsted kulturminnesok.no.