Aase Lionæs

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Aase Lionæs.

Aase Wind Lionæs (født 10. april 1907 i Kristiania, død 2. januar 1999) var sosialøkonom og politiker (Ap), den første kvinne både i Stortingets finanskomité, i Stortingets presidentskap og i Nobelkomiteen, der hun også var dens første kvinnelige leder.

Familie

Aase Lionæs var datter av bokhandler Erling Lionæs (1864-1936) og Anna Christine Wind (1859-1919), og ble gift i 1938 med kontorsjef Kurt Jonas (1912-1984), som var tysk flyktning.

Liv og virke

Faksimile fra Aftenposten 10. oktober 1973: omtale av valget av Aase Lionæs til ny visepresident i Odelstinget.

Lionæs vokste opp på Grünerløkka i Kristiania som yngst i en stor søskenflokk der moren døde tidlig. Ved folketellingen for Kristiania i 1910 er familien oppført på adressen Fossveien 23b.

Lionæs tok examen artium ved Aars og Voss skole i Oslo i 1926, og begynte deretter på sosialøkonomistudiet ved Universitetet i Oslo. Her ble hun i 1930 en av fire kvinner som ble cand.oecon.

Aase Lionæs kom tidlig inn i arbeiderbevegelsen på Grünerløkka. I 1935 ble hun innvalgt i Oslo bystyre for Arbeiderpartiet. På samme tid fikk hun også stipend for å studere et år ved London School of Economics (LSE). I 1936 ble Lionæs sekretær for Arbeiderpartiets kvinnebevegelse og redaktør for bladet Arbeiderkvinnen. Samtidig fikk hun plass i partiets sentralstyre.

I 1944 dro Aase Lionæs til Stockholm, hvor hun arbeidet for Arbeiderpartiets Landsutvalg, som var organisert i Sverige samme vår, og var med å planlegge gjenreisningen av partiet etter krigen.. Høsten 1945 ble hun leder av Arbeiderpartiets Kvinnesekretariat, en posisjon hun hadde til 1953.

Aase Lionæs ble valgt inn på Stortinget i 1953 som fast møtende vararepresentant fra Oslo. Ved neste valg ble hun fast, og hun satt på Stortinget til 1977, da hun frasa seg gjenvalg. Lionæs var visepresident i Lagtinget 1965-1973 og i Odelstinget 1973-1977. Med unntak av den siste perioden satt hun i finanskomiteen, hele tiden som eneste kvinne.

Aase Lionæs var medlem av Den norske Nobelkomité fra 1949 til 1978, de siste 10 årene som leder.

Bosteder

I adresseboka for Oslo for 1950 er Aase Lionæs oppført på adressen von der Lippes gate 15b på Lindern. Den samme adressen hadde hun i adresseboka for 1960/61. I adresseboka for Oslo for 1970/71 er Lionæs oppført i Pans vei 8 på Ulvøya (en enebolig tegnet av arkitekt Knut Knutsen). Hun bodde på Ulvøya livet ut. Blant naboene var Ap-politikeren Haakon Lie.

Ettermæle

Aase Lionæs er gravlagt på Vestre gravlund i Oslo sammen med mannen Kurt.
Foto: Stig Rune Pedersen (2014)

I en nekrolog i Aftenposten 11. januar 1999 skrev Karita Bekkemellem Orheim, leder for Arbeiderpartiets kvinnebevegelse, blant annet om Aase Lionæs:

Fra tidlig ungdom og gjennom resten av sitt liv viet Aase Lionæs sin tid til å tråkke opp løyper for kvinner som kom etter henne. Og som vil fortsette å komme etter henne. … Vi vet at det i perioder kostet mye å stå på, derfor står det stor respekt av den innsatsen Aase Lionæs gjorde. Av hennes politiske arbeid med enkeltsaker må vi nevne hennes arbeid for likelønn og retten til selvbestemt abort. Hun arbeidet også for at kvinner skulle få bli prester, og foreslo i sin tid at loven mot samboerskap skulle oppheves.


Om Aase Lionæs’ tid i Nobelkomiteen skrev Nobelkomiteens sekretær, Geir Lundestad, i en nekrolog i Aftenposten, også 11. januar 1999 (utdrag):

Den Norske Nobelkomités avgjørelser har ofte vært kontroversielle. Det var i aller høyeste grad tilfellet i Aase Lionæs’ formannstid. Den antagelig mest kontroversielle av alle fredspriser, den i 1973 til Henry Kissinger og Le Duc Tho, ble delt ut i hennes formannstid. Aase Lionæs var bitter over den kritikk hun møtte, ikke minst fra hennes eget Arbeiderparti. … Den tildeling som Aase Lionæs var personlig mest engasjert i, var nok prisen til Andrej Sakharov i 1975, antagelig blant de mest vellykkede fredspriser.

Aase Lionæs er gravlagt på Vestre gravlund i Oslo sammen med mannen Kurt.

Kilder og referanser

Aase Lionæs' dødannonse i Aftenposten 11.01.1999.

Eksterne lenker