Amund Sigurdsson Bolt

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Amund Sigurdsson Bolt (født ant. ca. 1400, død før 1463) var en opprørsleder fra godseierslekta Bolt i Østfold. Opprøret var retta mot Erik av Pommern, og var antagelig inspirert av et svensk opprør litt tidligere.

Han var sønn av ridder Sigurd Berdorsson Bolt, mens moras navn er ukjent. Agmund Berdorsson Bolt var hans farbror. Amund gifta seg med Eline Eriksdatter, som døde ca. 1445. Det er også nevnt at han var gift i 1432, og antagelig var dette med Eline. Dette er forøvrig den første gang han opptrer i kildene. En tidligere hevdet teori om at han var gift med Ingrid Torbjørnsdatter, søsterdatter av Oslo-bispen, har blitt tilbakevist. Han kan ha fått barn med Eline, men arveoppgjør tyder på at ingen barn av Amund overlevde ham. Man vet at han ble født før 1412, og det er rimelig å anta at det skjedde omkring år 1400 ut fra det man vet om hans liv. Tilsvarende usikkerhet er det i den andre enden; han nevnes siste gang i 1450, og man vet at han var død i 1463.

I 1436 og 1437 leda Amund allmuen i Viken i et opprør mot kong Erik av Pommern. Engelbrekt Engelbrektsson hadde leda et lignende opprør i Sverige i åra 1434–1436, og han nevnte i et brev skrevet mot slutten av dette at det også var opprør i Norge. I juni 1436 kom det til forlik mellom opprørerne og riksrådetJersø ved Tønsberg. Tanken var at det skulle være våpenstillstand fram til oktober, og da skulle riksrådet og fem lagmenn møtes i Oslo for å høre klagene fra allmuen. Men dette møtet kom ikke i stand, og opprøret blusset opp igjen[1].

Amund og hans menn inntok bispeborgen i Oslo. Høvedsmannen Jöns Nilsson Svarteskåning, Svarte Jøns, satt på Akershus festning, og var ikke reelt trua av opprørerne. Han ser ut til å først ha støtta opprørerne, men var lojal mot konge og riksråd etter angrepet på bispeborgen. Han foretok seg ikke noe for aktivt å stoppe opprøret, men hans nærvær hindra spredning. Det er også mulig at bispeborgen ble inntatt allerede våren 1436, og at Amund holdt den under den første forhandlinga.

I desember 1436 ble Amund jaga ut fra bispeborgen, og i februar 1437 ble det holdt nytt møte for å forhandle fram et forlik. Allmuen lovet å aldri mer gjøre opprør mot Erik, mens kongen på sin side lovet å ikke tilsette utenlandske øvrighetsfolk i Norge, med unntak av inngifta utlendinger. Det skulle også bli en egen norsk drottsete, og rikets segl skulle oppbevares i Norge. Amund Bolt skulle ikke bare slippe straff for opprøret, han skulle også få Færøyene i len samt ett års leidangsskatt fra fire skipreider i Østfold.

Året etter fulgte et nytt opprør, Gråtoppreisninga i nedre Telemark. De to opprørene førte til at riksrådet kom med aktivt inn som aktør i den nordiske unionspolitikken. Politisk kom de gjennom forliket av februar 1437 på linje med de svenske og danske riksrådene.

Etter opprøret forsvinner han igjen fra kildene, og opptrer bare noen få ganger. En teori har blitt fremmet om at moren gifta seg med Peter Ulfsson Roos og at Amund som hans stesønn ble trukket inn i en svensk slektskrets, men denne har blitt tilbakevist og er lite sannsynlig. Det finnes også en teori om at han led en voldsom død kort tid etter opprøret. Denne har utgangspunkt i en nordtysk krønike, som hevder at Olav Nilsson, høvedsmann på Bergenhus festning, var involvert i drapet. Mer sannsynlig er det at han tok imot Færøyene som len og reiste dit, og at han kom tilbake til Norge i første halvdel av 1440-åra. Han nevnes for siste gang i 1445. Ingen av disse teoriene kan bevises hinsides rimelig tvil, og man må derfor konkludere med at Amunds liv, handlinger og motiver for det meste er uklare og tapt for ettertida.

Referanser

Kilder