Anna Hagevold
Anna Kristine Hagevold (født 16. juni 1895 i Ullsfjord i nåværende Tromsø kommune, død 10. april 1977 i Oslo) var jordmor i nesten 50 år. Hun var distriktsjordmor i Lyngen i Troms 1922-1940 og i Eidsvoll 1941-1965. Hun var også lokalpolitisk aktiv, som medlem av formannskap og herredsstyre i både Lyngen og Eidsvoll for Arbeiderpartiet. Hun var også med i ledelsen i Den Norske Jordmorforening i en årrekke.
Familie
Anna Hagevold var datter av fisker og bonde Leonard Nilsen (f. 1852) og Johanna Andersen, og var gift med kommunekasserer Lars Olaf Hagevold (1888–1966).
Liv og virke
Anna Nilsen ble utdannet ved jordmorskolen i Kristiania, hvor hun gikk ut i 1917. Hun virket deretter som jordmor i Østre Lyngen, i strøket Djupvik-Olderdalen, fram til hun i 1922 ble ansatt som distriktsjordmor i Lyngen. Hun forble i denne stillingen til 1940. Fra 1941 til 1965 var Anne Hagevold distriktsjordmor i Eidsvoll kommune.
I sin tid Lyngen deltok Anna Hagevold aktivt i foreningsarbeid og i det lokalpolitiske livet. Hun var blant annet formann i Sanitetsforeningen, medlem av formannskap og herredsstyre for Arbeiderpartiet. Etter at hun flyttet til Eidsvoll, ble hun også der medlem av formannskap og herredsstyre.
Hagevold ble i 1938 valgt til nestformann i Den Norske Jordmorforening. Hun forble med i ledelsen av foreningen, som formann og sekretær, frem til 1967. Lønns- og arbeidsvilkårene for distriktsjordmødrene var blant hennes hjertesaker. Hun var medlem av Jordmorkomiteen av 1946 (1946–1949) og senere av Jordmorkomiteen av 1965 (1965–1972). Ved flere anledninger kom hun i konflikt med Norsk Sykepleierforbund når det gjaldt utdanningskrav for jordmødre
Hagevold var redaktør for jordmødrenes tidsskrift, Jordmorbladet, senere Tidsskrift for jordmødre, fra det første bladet utkom i 1950, til 1972.
Anna Hagevold mottok Kongens fortjenstmedalje i gull i 1967 for sitt mangeårige arbeid for jordmorsaken. Hun hadde da vært jordmor i 48 år og tatt imot over 3000 barn.
Etter at hun gikk av som jordmor i Eidsvoll, og ble enke, flyttet Anna Hagevold til Oslo. I adresseboka her for 1975/76 er hun oppført i Dovregata 4, hvor også sønnen Petter bodde.
Ettermæle
I sin artikkel i Norsk biografisk leksikon om Anna Hagevold, beskriver Gunnhiild Blåka henne slik (utdrag):
| Anna Hagevold fremstår som en fremadstormende jordmor, en uredd person, noe som førte til at hun fikk mange eldre kolleger mot seg. Hennes syn på at jordmorarbeid måtte verdsettes som vanlig lønnsarbeid, ønsket om å organisere jordmødrene i en moderne fagforening og arbeidet for å forbedre jordmorutdanningens teoretiske fundament indikerer inngangen til en ny tid for jordmorprofesjonen; en utvikling Anna Hagevold var hovedarkitekt for. | ||
Anna Hagevold er gravlagt på Vestre gravlund i Oslo sammen med sønnen Petter (1923-2000). Ektemannen er gravlagt på Eidebakken i Lyngen.
Kilder
- Adressebok Oslo 1975/76
- DIS Norge om ektemannens gravsted i Lyngen
- Emil Larssen: Lyngen bygdebok. 1 : Lyngen prestegjelds historie. Tromsø : Kåfjord kommune, 1976. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Gunnhild Blåka om Anna Hagevold i Norsk biografisk leksikon. Merk at ektemannens dødsår her er feilaktig oppgitt til 1979, han døde i 1966, jf. DIS Norge, som har bilde av gravminnet hans.
- Norsk kommuneforbunds fagblad. Utg. Norsk kommuneforbund. Oslo. 1968. Digital versjon på Nettbiblioteket.