Anna Pelt

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Anna Pelt. Ukjent kunstner.

Anna Pelt (født 1640 i Amsterdam, død 1692 i København) var Cort Adelers kone. Hun var datter av kjøpmann Arnout (eller Arnoult) Pelt og Susanna van Gansepoel, og hørte således til to betydningsfulle kjøpmannsfamilier i Amsterdam.

De lyse partiene viser lysningen i Hoorns klokkerbok.
Foto: Westfries archief (1662).

Familiebakgrunn

Anna Pelt ble født i Amsterdam 3. januar 1640. På farssida hørte hun til en rik kjøpmannsfamilie med røtter i Antwerpen - oldefaren Abraham Pelt hadde bedrevet sukkerraffinering i den flamske metropolen på slutten av 1500-tallet. Farfaren Hans Pelt (født 1567) giftet seg 30. november 1596 i Amsterdam med Susanna Vogels, og bosatte seg senere det året for godt i byen etter tidligere å ha bodd i Hamburg.[1] Det er naturlig å tenke seg at han hadde reist til Hamburg i kjølvannet av den spanske erobringa av Antwerpen i 1585, og at han var en av de mange protestantiske kjøpmennene som forlot Antwerpen nettopp da. Mange av de flamske protestantene var lutheranere, og familien Pelt ser ut til å ha sognet til denne denominasjonen på 1600-tallet.

I 1611 kjøpte Hans Pelt «enkele percelen in de Nes op de hoek van het Rokin om aldaar een suikerbakkerijj te vestigen».[2] Hans Pelt og Susanna Vogels fikk mange barn, deriblant tre sønner som også var viktige i sukkernæringa i Amsterdam på 1600-tallet, nemlig Abraham, Annas far Arnout og Hans den yngre. De tre brødrene giftet seg med tre søstre: Abraham tok 25. oktober 1625 ut lysning med Helena van Gansepoel, mens Arnout og Hans den yngre tok ut lysning samme dag, den 21. juli 1633, med henholdsvis Annas mor Susanna van Gansepoel og Anna van Gansepoel.[3] Anna Pelt kan godt tenkes å ha vært oppkalt etter tanta si.

Arnout og broren Hans (den yngre) overtok et sukkerraffineri etter faren, muligens etter dennes død, og brødrene hadde en felles konto i «de Amsterdamse wisselbank» i perioden 1641-1652.[4] Raffineriet lå i de Nes, ei gate i strøket Vlooienburg, i jødestrøket i Amsterdam.[5] Lars Aas nevner i sin biografi om Cort Adeler fra 1943 at den danske forfatteren og legen Ole Bork traff Cort Adeler i Nederland, og at han «omtaler i sine dagbøker et større sukkerraffineringsanlegg som familien Pelt eide.»[6] Arnout Pelt døde i 1651, mens broren Abraham Pelt døde i 1673.[7]

Susanna van Gansepoel og søstrene hennes var døtre av Paulus van Gansepoel og Maria de Reinalme. Familien van Gansepoel stammet fra de sørlige Nederlandene, i likhet med familien Pelt,[8] og Aas opplyser at familien hadde «flyktet fra spansk Nederland til Holland for sin religions skyld».[9] Da ektemannen hennes døde i 1651, ble Susanna medeier av sukkerraffineriet.[10]

Anna hadde minst to søsken. Broren Arnold Pelt skal ifølge Aas ha ledet familieforretningen i sukkerraffineriet, og «kom siden til å stå i regelmessig forbindelse med sin framstående svoger i Danmark», altså Cort Adeler. Søstera Marie var allerede gift da Anna giftet seg, men ble enke i førtiårsalderen. Da reiste hun til København, «hvor hun inngikk nytt ekteskap med livlægen Henrik Møinichen».[11]

Et portrett av Anna Pelt er bevart, og beskrives slik av Aas: «Anna Pelts bilde er bevart. Det er tatt i seinere år og viser et blekt ansikt med fine trekk. Som 21-årig brud må hun ha vært ganske vakker, og det var sikkert et staselig par som stod foran alteret.»[12]

Ekteskap

Anna Pelt ble den 25. juli 1662 gift med Cort Adeler, en norsk sjøoffiser som noen år tidligere var kommet tilbake til de forente Nederlandene etter tolv års tjeneste i den venetianske marinen. En borgerlig vielse hadde funnet sted to dager tidligere. Sjølve bryllupet stod ifølge Aas i hjemmet til Susanna van Gansepoel på Prinsengracht, en av de tre store kanalene i det såkalte «kanalbeltet» («de Grachtengordel»).[13] Det var 120 fornemme gjester tilstede, deriblant «en Del Medlemmer af de hollandske Herrestater».[14] med unntak av Aas har Adelers biografer fattet liten interesse for sjøoffiserens nye hustru, i tråd med tidligere tiders labre interesse for kvinnene: De fleste nøyer seg med å nevne hennes navn, og at hun var datter av en rik kjøpmann, mens artikkelen i Nieuw Nederlandsch Biografisch Woordenboek bare opplyser at Adeler giftet seg «met een hollandsche vrouw».[15]

Adeler ser ut til å ha funnet seg til rette i sin nye svigerfamilie, «hvis handelsforetagender han sikkert søkte å fremme gjennom sine forskjellige forbindelser.»[16] Paret flyttet i 1663 til Christianshavn ved København, da Adeler var blitt generaladmiral i Oldenborgmonarkiet. Forbindelsene til familien Pelt kom ham til gode da han i juni 1666 skulle få forsynt den dansk-norske flåten med artikler som «tauverk, tjære, spiker, nagler, linolje og andre alminnelige skipsartikler. Utstyret ble sendt med hollandske koffardiskip til Danmark».[17]

Enkestand

Denne siden trenger opprydding. Det kan for eksempel dreie seg om innholdsmessig struktur, framstilling eller språk. Se evt. diskusjonssiden for merknader.

Anna Pelt ble enke da Cort Adeler døde 5. november 1675. Han hadde før sin død solgt det betydelige godset sitt til broren sin, Niels Adeler, men Anna Pelt fikk kjøpt dette av ham etter ektemannens død.[18] Under bisettelsen av Adeler førte Niels Juel Anna Pelt, noe Aas peker på som underlig, siden Juel og Adeler «var kjent som motstandere».[19] Pelt ble boende på Christianshavn fram til sin død i 1692, og styrte Gimsøy-godset herfra gjennom «en fullmektig og hans tjenere».[20]

  • Rian, Bratsberg på 1600-tallet, side 199-200: «Den betydeligste av dem alle [elitepersoner], Cort Adelers enke Anna Pelt, nøt godt av en kongelig begunstigelse endog da de fleste andre merket at sentralmyndighetene | strammet kontrollen med [skatte]fritakene. I en kongelig resolusjon 5. februar 1687 ble beskatningen av hennes gårder Gimsøy kloster, Bratsberg og Follaug, i årene 1682-86, opphevet. Anna Pelt hadde klaget over at gårdene var blitt taksert for høyt. Kongen bestemte at de skulle takseres på ny av særskilte kommissærer og at taksten ikke skulle ligge høyere enn for andre hovedgårder.» Anna Pelt oppnådde et «unntak fra hovedtendensen i 1680-årene», nemlig at rentekammeret gjennomførte en «mer nærgående revisjon av fogderegnskapene enn noensinne før», og avslørte «regionale avvik fra skattebrevene» og ryddet opp i skattefritakene, noe som rammet «sentrale familier i den regionale elite».
  • Rian, Bratsberg på 1600-tallet, side 252: «Henrik Adelers tante Anna Pelt oppnådde også, i 1691, å få hevet forbudet mot to av de ni Kloster-sagene i Skien som hun eide.» (Note: Seierstad 1958, Skiens Historie, side 279)
  • Rian, Bratsberg på 1600-tallet, side 338 (om Gimsøy, som C. A. kjøpte 22. desember 1666): «Cort Adeler fikk i 1671 tillatelse til å utvide antallet sager ved Skien fra sju til ni. Ca. 1680 solgte enken Anna Pelt den ene sagen på Herre til Skiens-borgeren Christian Schurman. Fra den tid bestod Cort Adeler-slektens sagbruk av de ni sagene under Gimsøy kloster ved Skien og én sag ved Slemdal.» (Se evt. i boka om igjen etter noter)
  • Rian, Bratsberg på 1600-tallet, side 341: «Niels Adeler og hans svigerinne Anna Pelt var tidlig ute for å få omstøtt de sagreduksjoner som rammet dem. Alt 12. februar 1689 fikk amtmannen opphevet det ene forbudet som gjaldt ham, mot den tjue år gamle Haukholt sag med en oppgitt skurd på 12 000 bord. To år senere, 20. juni 1691, fikk Anna Pelt opphavet forbudet mot sine to nybygde Kloster-sager, med en oppgitt skurd på 14 000 bord. På begynnelsen av 1700-tallet ble Kloster-brukets sagkvantum utvidet fra 49 400 til 100 000 bord - og endelig ble det i 1711 tilstått fri skurd! Sagreglementet av 1688 opphevet alle spesielle privilegier for enkelte sager, men alt i 1692 fikk Cort Adelers arvinger tilbake eneretten til tømmerkjøp i Tinnvassdraget, til tross for protester fra Skiens borgere.» (Se evt. i boka om igjen etter noter)
  • Rian, Bratsberg på 1600-tallet, kapittel om Cort Adeler side 424-429.

Anna Pelt døde den 27. januar 1692, 52 år gammel.

Etterslekt

  • Johnsen, side 87: «A. efterlot sig ved sin død 2 sønner; den ældste Sivert A. (1647-83) var dansk schoutbynacht og siden 1672 kommandant paa Dansborg i Ostindien, den yngste, Fredrik Christian A. (1668-1726), arvet farens godser, Bratsberg og Gjemsø kloster i Norge, som han hadde kjøpt av Jørgen Bjelke, erhvervet selv det gamle danske slot Dragsholm, som han kaldte Adelersborg, og beklædte flere høie embeder i Danmark. Hans efterkommere i mands- og kvindelinje lever endnu i Danmark i adelig stand.»
  • Fredrik Christian Adelers sønn Fredrik Adeler (1700-1766) og Fredrik Georg Adeler (1736-1810) ble begge stiftamtmenn. S. H. Finne-Grønn opplyser at Fredrik Georgs sønn «Anton Beatus, 1767-1843, var slegtens sidste mand i Norge; ved forlik gik allerede i 1818 Gimsø kloster med tilliggende jordegods over til den danske gren av slegten, den Adelersborg'ske linje.» («Fredrik Georg Adeler», NBL1, s. 89)

Referanser

  1. ↑ Poelwijk, "In dienste vant suyckerenbacken.", side 204. Se også vedlegg med to slektstavler over familien Pelt på side 273-274.
  2. ↑ Poelwijk, "In dienste vant suyckerenbacken.", side 204.
  3. ↑ Stadsarchief Amsterdam (SAA), arkivnr. 5001 (Burgerlijke Stand: doop-, trouw- en begraafboeken van Amsterdam (retroacta van de Burgerlijke Stand)), inventarnr. 670 (Huwelijksinteekening van de Puy, 09/1624 - 09/1627) og 673 (Huwelijksinteekening van de Puy, 04/1633 - 01/1635). Poelwijk henviser på side 205-206 i "In dienste vant suyckerenbacken." til de samme oppføringene i de borgerlige lysningsregistrene, men omtaler dem feilaktig som «vielser».
  4. ↑ Poelwijk, "In dienste vant suyckerenbacken.", side 110, inkludert note 115. Arnout døde i 1651, men Poelwijk opplyser likevel at kontoen sto i begge brødrenes navn til 1652.
  5. ↑ «Vlooienburg» på nederlandsk Wikipedia. Strøket er i dag sanert.
  6. ↑ Aas, Cort Adeler, side 73.
  7. ↑ Poelwijk, "In dienste vant suyckerenbacken.", side 177.
  8. ↑ Poelwijk, "In dienste vant suyckerenbacken.", note 24 på side 206.
  9. ↑ Aas, Cort Adeler, side 73. Aas sier imidlertid ingenting om at det samme gjaldt familien Pelt.
  10. ↑ Poelwijk, "In dienste vant suyckerenbacken.", side 110.
  11. ↑ Aas, Cort Adeler, side 74.
  12. ↑ Aas, Cort Adeler, side 74.
  13. ↑ Aas, Cort Adeler, side 75. Aas støtter seg på P. B. Mylius, Cort Sivertsøn Adelers mærkværdige Liv og Levnets Beskrivelse, København 1740.
  14. ↑ Huitfeldt-Kaas, «Adeler, Cort Sivertsen», side 86.
  15. ↑ Blok, «Koert Adelaer». Se også Johnsen og Huitfeldt-Kaas.
  16. ↑ Aas, Cort Adeler, side 77.
  17. ↑ Aas, Cort Adeler, side 130.
  18. ↑ Rian, Bratsberg på 1600-tallet, side 130.
  19. ↑ Aas, Cort Adeler, side 116.
  20. ↑ Rian, Bratsberg på 1600-tallet, side 121

Kilder

Hentet fra «https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Anna_Pelt&oldid=1877377»