Annar Tinnseth
Annar Tinnseth (født 16. februar 1948 i Tønsberg) var ambulerende vaktmester i Larvik kommune. Foreldrene var kranfører Olaf Tinnseth (1916–1957) og Tone «Totta», f. Tinnes (1913–2001). Faren ble født i Notodden, og moren ble født i Heddal. Familien bodde i Skiringsalsgata 25 på Torstrand fram til 1951. Olaf Tinnseth lot i 1951 oppføre Frankendalsveien 10 i Byskogen. Annar Tinnseth giftet seg 17. august 1974 i Larvik kirke med Berit Berg fra Langestrand. De har to døtre.
Unge år
Faren ble i 1957 drept i en arbeidsulykke på Impregneringen. Moren satt igjen med tre gutter i alderen 9 til 18 samt et nybygd hus. Hun begynte straks å ta seg arbeid som vaskehjelp i kjøttkontrollen i Larvik kommune for at de skulle klare seg. De to yngste brødrene jobbet som avisbud og gikk med Østlands-Posten. Tinnseth så bare fram til at han ble stor nok til å kunne jobbe hele dagen, og da han var ferdig med framhaldsskolen, ble det arbeidslivet for ham.
Arbeid
Tinnseths første jobb var i sportsforretningen til Ludvig Næss i Torget 4. Senere ble han ansatt hos brødrene Eliassen, der han ble utlært som tapetserer og gulvlegger. Så begynte Tinnseth hos Treschow-Fritzøe og kom deretter til Larvik kommune. Her arbeidet han fem år i vedlikeholdsavdelingen innen han i november 1987 tiltrådte stillingen som ambulerende vaktmester. Tinnseth fortsatte i 1988 i storkommunen. Han styrte den kommunale hjelpemiddelsentralen. Det var Tinnseth man tilkalte, dersom man hadde gjennomgått en hofteoperasjon og for eksempel trengte en toalettforhøyer eller en spesiell stol til dusjen. Det var til Tinnseth det ble ringt, da rullator var den eneste muligheten til å komme ut på en liten bytur. Han rykket ut, da han skulle skifte røykvarslerbatterier eller lyspærer for folk, som selv ikke kunne greie det. Stillingen inngikk i hjemmetjenesten, sone sentrum.
Hjelpemiddelsentralen i sone sentrum var det største av kommunens fire lagre for hjelpemidler. Det lageret manglet, skaffet man fra Hjelpemiddelsentralen for Vestfold i Tønsberg. Tinnseth likte imidlertid å være selvforsynt, så i årenes løp opparbeidet han et anselig kommunalt lager av kondemnerte hjelpemidler. Tinnseth reparerte dem, katalogiserte dem nøye og satte kommunens merkelapp på dem.
Da Tinnseth i desember 1988 ble tildelt Østlands-Postens juleglede, uttalte han følgende: «For meg er det virkelig en glede å gi en hånd til folk som trenger det. Dagene kan bli lange, men jeg bryr meg ikke om klokka.» Tinnseth fortalte dette til journalist Janke Mürer i artikkelen Annar – de svakes gode hyrde (som stod på trykk i Østlands-Postens utgave av 29. januar 1994): «Jeg liker å stelle med gamle mennesker. Er det ett menneske jeg setter virkelig høyt, er det mora mi. Hun ble tidlig enke med oss tre brødrene, jeg selv bare ni år, og hun var enestående. Jeg tror jeg fikk med en slags ballast fra oppveksten som gjorde meg interessert i eldrearbeid, og jobben er virkelig givende.»
Tinnseth ble 4. januar 2001 tildelt Larvik kommunes pris «Månedens medmenneske». Han var den første som fikk denne prisen.
Tinnseth ble pensjonist i 2013.
Annet
Som ung spilte Tinnseth på smågutte- og guttelaget i fotball til IF Fram og deltok i skøyteløp for samme klubb. Senere ble det NMK og motorsport. Det var knapt et stevne på Hovlandbanen der ikke Tinnseth var svingdommer. Han var også tilknyttet Larvik Røde Kors Hjelpekorps. På årsmøtet 22. januar 1973 ble Tinnseth valgt til 1. varamann i styret. I hjelpekorpstida var han også ambulansesjåfør hos Falken Redningstjeneste. Tinnseth var medlem av byggekomiteen for tilbygget til Nanset IFs klubbhus, som stod ferdig i 1983, og han har også vært aktiv i Nanset Eldres.
Kilder
- Annar Tinnseth
- Aaserud, Eva (10. februar 1998). Annar er de eldres venn. Østlands-Posten.
- Mürer, Janke (29. januar 1994). Annar – de svakes gode hyrde. Østlands-Posten.
- Aaserud, Eva (13. januar 2001). Vaktmester'n som alle er glad i. Østlands-Posten.
- Hansen, Svend E. (22. desember 1983). Nanset-medlemmene storfornøyd med sin nye, store klubbhytte. Østlands-Posten.