Anton Røstøen

Anton Røstøen som ung mann. Bildet er udatert, men kan tenkes å være tatt i forbindelse med at han gikk på Asker seminar i 1861. Han var da 22 år gammel.

Foto: Ukjent (ca 1861).

Anton Jørgensen Røstøen (født 4. september 1839 i Vestre Toten, død 18. oktober 1918 i Kristiania) var lærer, gardbruker og politiker. Røstøen satt 16 år i formannskapet i Vestre Toten og var kommunens ordfører i periodene 1892-93 og 1896-1901. Han var Venstre-mann og representerte Kristians amt på Stortinget fra 1895 til 1899.

Lærer

Røstøen var sønn av Jørgen Nilsen og Johanne Nilsdatter på den mellomstore garden Røstøen i Vestre Toten. Han tok i 1861 lærereksamen ved Asker seminar og ble året etter ansatt som den første læreren i den nyetablerte Nyhagen krets i Vestre Toten. I Røstøens tid her leide kretsen lokale i Oppstuen Heksum.

Kremmer og gardbruker

Garden Holte i Vestre Toten, som Anton Røstøen overtok fra sine svigerforeldre i 1887. Fotografiet er tatt omkring 1894, og i forgrunnen står Antons to yngste barn, Anne født 1884 og Jørgen født 1888. Det er to alvorlige barn, noe som kan henge sammen med at deres mor døde i juli 1893.

Foto: Ukjent (ca 1894).

I 1868 slutta han som lærer og ble i stedet styrer av «Forbruksforeningen», en samvirkebasert landhandel på garden Holte. Røstøen løste gradvis ut de andre andelseierne og dreiv etter hvert butikken for egen regning. I 1876 ble han gift med dattera på Holte, Regine Olsdatter (1854-1893), og de tok over garden etter foreldrene hennes. Anton og Regine Røstøen fikk to sønner og to døtre.

På slutten av 1880-tallet ga Røstøen seg som handelsmann og satsa utelukkende på garden. Han ble tidlig enkemann, da kona døde alt i 1893, bare 39 år gammal.

Ordfører og stortingsmann

Fra 1886 til 1901 satt han uten avbrudd i herredsstyret, og hele tida i formannskapet. I Røstøens ordførertid bygde kommunen deler av dagens Vestre Totenveg, fra Holte til grensa mot Vardal, med arm fra Helset til Eriksrud. Dessuten ble Gjøvikbanen og Skreiabanen bygd på denne tida, og kommunen måtte sørge for grunnerverv og en del av finansieringa.

Anton Røstøen var også stortingsmann i åra 1895-97 og 1898-1899, valgt inn som 5. representant for Kristians amt. I 1900 var han sjuk og møtte ikke på tinget. Varamannen Ole Hofslien ble derfor innkalt i stedet.

I 1909 flytta han til Kristiania og kjøpte bygården Pilestredet 46. Der bodde Røstøen sammen med barna Anne (1884-1962) og Jørgen, som begge studerte ved Universitetet i Oslo. Sjøl om han flytta, beholdt han interessen for hjembygda Vestre Toten. Han ga blant annet 6000 kr til kommunen, penger som skulle brukes til å bygge gamlehjem i Vestre Toten. Røstøens gave var utløsende årsak til at Gimle sykehjem ble tatt i bruk i 1913.

Anton Røstøen døde i 1918 og ble gravlagt ved Ås kirke.

Kilder og litteratur

Gravminnet på Ås kirkegard.

Foto: Trond Nygård (2012)

• Anthon Jørgensen i folketelling 1865 for Vestre Toten prestegjeld fra Digitalarkivet.
• Anton Røstøen i folketelling 1875 for Vestre Toten prestegjeld fra Digitalarkivet.
• Anton J. Røstøen i folketelling 1900 for Vestre Toten herred fra Digitalarkivet.
• Anton Røstøen i folketelling 1910 for Kristiania kjøpstad fra Digitalarkivet.
• Gjørvad, Olav (red.): Totens bygdebok - bind 2, Oslo 1937. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 112-113, 266 og 530.
• Hvem er Hvem?, 1912.
• Lindstøl, Tallak: Stortinget og statsraadet. Utg. Steen'ske bogtrykkeri. Kristiania. 1914. Digital versjon på Nettbiblioteket side 743
• NSD Polsys

Eksterne lenker

• Anton Røstøen i Historisk befolkningsregister.