Arbeiderboligene ved Hyttfossen sag

Arbeiderboligene rundt 1946.

Foto: Klæbu historielag

Arbeiderboligene ved Hyttfossen sag lå ved Hyttfossen i Nidelva i Klæbu.

Allment

Hyttfossen sag var stor og drevet av vannkraft, og mange arbeidere behøvdes i de perioder de drev sagbruket som skift. Det var få plasser for arbeiderne å bosette seg, så det ble bygd arbeiderboliger like ved sagbruket. Videre bodde det mange i Løfta, Hyttmyren, Øverleet, Hyttsagen og Selbustuggu. Boligen for ledelsen var på Bakken. Sagbruket tiltrakk seg arbeidere fra Gauldalen, Orkdal og Meldal. Det var ingen tilfeldigheter at det kom arbeidere fra Orkdal, da eier av sagbruket Huitfeldt hadde nær kontakt med de på Thamshavn og ledelseen der. I perioder med stor etterspørsel ble det kjørt to skift, da var behovet for arbeidshjelp naturligvis dobbelt så stort. Dette førte til trange boforhold. Det er fortalt at arbeiderne under slike perioder sov også på skift. Mange arbeidere hadde med seg familien sin til Hyttfossen, eller giftet seg og etablerte famile mens de arbeidet på bruket. I sommerstuggu på Hyttsagen bodde selbyggene, og huset fikk tilnavnet selbustuggu. For mange arbeidere var Hyttfossen sagbruk en mellomstasjon på veien til Amerika. De var her og tjente seg opp nok penger til billetten over, eller de reiste som matroser eller dekksgutter på trelastbåtene over til England. Den siste gruppa er vanskelig å finne spor etter, da de ikke finnes oppført i emmigrantprotokollene.

Der sag- og høvlerimester Ole Reitan bodde med sin kone Anne, på Hyttsagen, ble trolig boligen også benyttet som fødehjem på et vis. Anne Reitan var hjelpekone og tok i mot barn. De barna hun har tatt i mot står i kirkeboka oppført med Hyttsagen som fødested, mens man vet at familien bodde et annet sted. Særlig i perioder der barn blir født på samme døgn eller døgn etter hverandre. Dette må undersøkes nærmere. Hyttfossen hadde egen småskole, drevet med private midler fra bruket. Det sier litt om antallet barn som ble født på Hyttfossen. Jo Hyttsagen bygde forsamlingshuset Josalen, der han også hadde kontoret sitt. Ungene arbeidet også på bruket. Det er fortalt at når det var fotografering av staben på bruket, ble ungene gjemt unna og fikk ikke være med på bildene. De hadde som arbeid blant annet å ta unna sagflis under sagbladene, et ikke så rent ufarlig arbeid. De kildene man har som kan fortelle om hvor de bodde, hvem de var, hvor de kom fra og alder er kirkebøkene og folketellingene. Sagbruket ble driftet i flere perioder, den mest aktive perioden var fra 1874 og til om lag 1920. Sagbruket stod der fra tidligere også, flyttet fra elva Donnøya på sørsiden av Selbusjøen på Klæbus del av sjøen. Fra de periodene er det vanskelig å finne spor etter arbeidsfolket. Det samme fra perioden 1500/1600-tallet da smeltehytta var i drift. Sagbruket brant ned i 1943, og ble aldri bygget opp igjen. Da var allerede anleggsarbeidet i forbindelse med kraftverkene i Nidelva igang. Mange av arbeiderne på bruket fikk seg arbeid i Trondheim Energiverk som anleggsarbeidere, og valgte og bosette seg på Hyttfossen. Noen av anleggsarbeiderne fikk seg arbeid på Sunndalsøra og utbyggingen av Aura kraftverk, de pendlet.

Boliger

Boplasser for arbeidere og de man vet har oppholdt seg der i perioder:

• 

  Arbeiderboligene ved Hyttefossen

Bakken

Bakken (gnr. 36, bnr. 2) lå like opp for Arbeiderboligene ved sleve bruket langs med elva. Eiendommen gikk også under navnet Hyttsagen. Her bodde ledelsen for bruket når de var på besøk fra Trondheim, og den dalige ledelsen. Bakken var bygd som et herskapshus med tilhørende fassiliteter på en av Hyttfossens vakreste tomter. Arealet er på 10 da., der 5 da. er dyrket. Et uthus tilhørte Bakken. På en høyde opp for Bakken var det andedam. Plassen hadde lysthus. Hovedbygningen oppført i tømmer i to etasjer, med en grunnflate på 110 kvadratmeter. Det var totalt 12 rom og 2 kjøkken. Tjestefolket hadde egne små rom i den ene enden av bygget. Det er sagt at deres rom var svært kalde, og ikke uvanlig at vannet frøs om natta. Bygget ble revet i 2002, mens Oswald Bakke eide eiendommen. Han oppførte en ny bygning på plassen. Til Bakken hørte en vakker hage. Hagen hadde fontene og var beplantet av både stauder og busker. Store popler vokste på kanten ut mot elva. De trærne er fortsatt å finne på Bakken. Det samme med en alle av bjørketrær.

Hyttmyren

• 

  Butikken ca. 1900

Lorentz Østlyng f. 1849 kom til Klæbu for å arbeide som tømmerfløyter på Hyttfossen sagbruk. Etterhvert som sagbruket vokste i omfang, og flere arbeidere trengtes så Lorentz behovet for butikk på Hyttefossen. Denne startet han i 1878. Det var enkelt å supplere varer til butikken, da de ble med på returlasten etter at lasskjørerne hadde levert trevirke i Trondheim. Lorentz og Anne drev butikken godt og kundene kom både fra Dragsten ved Selbusjøen, Sjøbygda og Fremo på Ler. Hos Østlyng fikk de kaffe før de dro den lange veien heim igjen. Den store trebygningen som rommet både butikk, lager og privatbolig brant ned til grunnen 22. juni i 1922. Butikken ble da midlertidlig flyttet til Voldmo like ved. Nye hus ble bygget på Hyttmyra, og Lorentz drev butikk der fram til 1927.

Hyttflaten (Blåsyrkåken)

Hyttflaten (gnr. 36, bnr. 17), lokalt kalt for Blåsyrkåken ligger på flata like ved Hyttsagen. Navnet blåsyrkåken kommer av at det i sin tid fikk besøk av husbukk i tømmeret. Metoden den gangen var å røyke huset med blåsyre. Dette bidro til å drepe husbukken og tømmeret berget. Familien måtte da bo borte i lang tid til gifta var ute av huset. Hovedbygningen ble oppført i 1892 av tømmer i to etasjer. Grunnflate på 50 kvadratmeter, 5 rom, kjøkken og kjeller. Eiendommen hadde opprinnelig et uthus, som stod i 1952. I årene etterpå har eiendommen hatt andre eiere, og huset står fortsatt i 2014.

Fossheim

Fossheim (gnr. 36, bnr. 14), lokalt kalt for Berget, ligger ved Hyttsagen i nord (under Hyttfossberget). Hovedbygningen ble oppført i 1898 av tømmer i to etasjer på 48 kvadratmeter. 4 rom, 2 kjøkken og kjeller. Sommerstue og vedskjul på eiendommen. Oppført av: Karen og Anders Harrang fra Orkdal. Deres sønn Ivar Harrang født 1. februar i 1905, gift med Marit Bjørklitrø født 27. april i 1905, overtok eiendommen. Ivar var sagbruksarbeider på bruket. Sammen hadde de dattera Grete født 7. november i 1938. I 2014 har eiendommen andre eiere.

Nyheim

Nyheim (gnr. 36, bnr. 21) er lokalisert like ved fylkesveien 704 (Heimdal-Brøttem), og med Voldmo som nabo i sør. Eiendommen er på 1,5 da. dyrka jord. Hovedbygningen var oppført i 1925 av lafta plank i 1,5 etasje. Var på 30 kvadratmeter gulvflate, 3 rom og kjøkken. Dette huset var en tidlig utgave av et ferdighus produsert på Hyttfossen Bruk, etter mønster fra Orkdal. Et uthus ble oppført i 1925. Huset ble revet for noen tiår siden. Det er i 2014 bygd et nytt hus på eiendommen. Samme slekt bor fortsatt der. Johan Husby født 3. juli i 1891 i Stjørdal bygde huset. Han var gift med Ragnhild født 17. oktober i 1893 i Trondheim. Tordis og Erling Husby, sønn av Johan, overtok eiendommen. I 2014 er det barnebarnet Anne Lise Husby, gift med Frode Waltin som eier eiendommen.

Det hører med til historien at like ved Nyheim hadde de i sin tid tenkt å ha fellesfjøs, eid av bruket. Dette for å kunne skaffe arbeidsfolket fersk melk, egg og andre landbruksprodukter. Dette ble aldri realisert.

Foxtrott

Foxtrott har fått navnet av det engelske ordet fox for rev. Her var det i en periode revefarm, der den kjente Huitfeldtreven ble krysset fram. I tillegg bodde arbeidere ved sagbruket her. Plassen har gårdsnr. 36 og bnr. 25. Arealet er på 13 da, der ca, 4 da var dyrka mark.

Husa Hovedbygningen var oppført i 1878 av tømmer. Dette er bare noen få år etter at sagbruket startet opp igjen. Huset ble oppført i en halvannen etasje og var på 57 kvadratmeter. Et uthus ble bygget samme år av tømmer og bindingsverk. Samlet var branntaksten i 1950 på 32500,- kr.

Eiere I 1950 var plassen eid av Trond Hansen f. 3. april i 1904. Hans foreldre var Berit og Peder H. Bjørge. Trond ble i 1930 gift med Ida Berg født på Bergsli. De hadde en sønn sammen Per Bernhard født 29. august i 1930.