Aron Levinsohn

Aron Levinsohn, fra Våre falne.

Aron Levinsohn drev manufakturhandel i Leiret i Elverum kommune. Annonse fra Østlendingen, 14. juni 1940.

Aron Levinsohn (født 9. februar 1900 i Kristiania, død 4. januar 1943 i Auschwitz) var kjøpmann på Elverum. Fordi han var jøde ble han arrestert og deportert i november 1942, og drept i konsentrasjonsleiren Auschwitz.

Han var sønn av kjøpmann Moses Levinsohn (1866–1942) og Mina Michele Levinsohn f. Fischer (1870–1942).

Han gjennomførte handelsskole, og etablerte seg i 1921 som kjøpmann på Elverum, med manufakturforretning på Østmoehjørnet i Storgata. Ronald Grambo har i en artikkel i det lokalhistoriske tidsskriftet Alfarheim beskrevet ham: Han gikk vanligvis i skjorteermene på sommeren, med strikk ved albuene for å holde ermene oppe. Rundt den nokså fyldige magen hadde han alltid belte. Når han ikke sto i butikken hadde han gjerne en flott dress og en like flott hatt på seg; hatten dekka en nokså glissen hårmanke. Han var ikke særlig høy; Grambo mente han var mellom 1,65 og 1,70. Bak det høyre øret pleide han å ha en blyantstubb.

Forretningen hadde to utstillingsvinduer mot Østmoegården, og skilt over dører på to sider av huset. Særlig skiltet mot nord var viktig for ham etter at Nybrua sto ferdig i 1936. Harry Petersen, som var rundt 20 år gammel i 1940, jobba som altmuligmann der og Mary Larsen sto ofte bak disken.

Aron Levinsohn hadde funnet seg godt til rette i Leiret, og engasjerte seg i lokalsamfunnets ve og vel. Særlig var han opptatt av å støtte idretten, som han støttet økonomisk. Ved ett tilfelle fikk han lodda ut en Chevroloet til inntekt for Elverum idrettsforening. I 1930 ble han valgt som formann i Elverum friidrettslag. Han var også glad i fotball, og gikk ofte på kamper. 17. mai sto han alltid på taket til bensinstasjonen ved Bankhjørnet, der han tok bilder av barnetoget. En annen interesse han hadde var hunder. I 1933 vant hans dobermann King andrepremien på en hundeutstilling.

Etter at andre verdenskrig nådde Norge fikk Levinsohn mange råd om å komme seg vekk før det var for sent. Hvorfor han ikke tok dette rådet vet vi ikke; da det først gikk galt gikk alt fryktelig raskt. Den 15. august 1942, et par måneder før jødeaksjonen begynte for fullt, ble han arrestert av tysk sikkerhetspoliti, og forretningen hans ble beslaglagt. Den første tida satt han i Hamar kretsfengsel. Den 11. september 1942 ble han så overført til Grini med fangenummer 4482. 19. november ble han så overført til Oslo, og så bar det videre med M/S «Monte Rosa» den 20. november. Ved ankomsten til Auschwitz ble han satt i tvangsarbeid, men allerede den 3. januar 1943 døde han av ukjent årsak. For okkupasjonsmyndighetenes del spilte det ingen rolle om han levde eller ikke; den 23. desember 1942 ble det annonsert i Fritt Folk at eventuelle krav mot en rekke jødiske bo måtte sendes til likvidasjonsstyret, og hans navn står på denne lista. Forretningen ble overtatt av kjøpmann Røhne. Revisor Oscar Sigv. Lund fikk i 1947 en dom på tre års tvangsarbeid blant annet for sitt iherdige arbeid som likvidator for beslaglagt eiendom - blant annet Levinsohns og Birger Sæthres eiendommer.

En annen jødisk familie i Elverum, Selik Markus, Jette Lea Markus og deres barn, ble også ofre for holocaust. Også de hadde forretning i Storgata. Det skal ha blitt skrevet antisemittiske budskap, blant annet «Jude» (på tysk) på vinduene i begge forretninger. Den tyske løytnanten som leda arrestasjonene høsten 1942 hadde hatt et ganske godt ry i Leiret. Han hadde gått inn for å være vennlig overfor folk, og det skal ha vært mulig å kritisere nazismen i nærheten av ham uten at han reagerte. Da han arresterte jødene i Leiret endra dette seg, for folk regnet både Levinsohn og familien Markus som gode folk som bidro til lokalsamfunnet. Norske politifolk deltok også i aksjonen, og Grambo mente i sin artikkel at det kan ha vært med noen fra Hirden.

En annen som har omtalt Levinsohn i Alfarheim er motstandsmannen Birger Sæthre, som i 1990 ble intervjua av Arne Flygind. Han hadde gjennom en annen motstandsmann kontakt med to tyskere, Køstinger og Heiss, som innimellom mer eller mindre ubevisst forsynte dem med opplysninger. Køstinger skal ha sagt at det kom til å bli farlig for jøder, og Sæthre snakka da med Levinsohn og ba ham komme seg vekk, i hvert fall til hytta han hadde i Holtålen. Men allerede samme dag dukka tyskerne opp og tok Levinsohn. Levinsohn skulle denne dagen ha fått en sjekk av Sæthre for noe fra forretningen. Den endte opp hos Jacob Eng, som var reisende for Gresvig og motstandsmann. Han havna etter hvert på Grini, hvor han spiste opp sjekken så den ikke skulle falle i tyskernes hender.

Hans foreldre og søstera Mina Levinsohn (1907–1942) ble sendt til Auschwitz med D/S «Donau», og alle tre ble sendt i gasskammeret ved ankomst til leiren. Det er satt ned en snublestein til minne om Aron Levinsohn i Storgata på Elverum. Området der butikken hans lå var ikke i det området som ble totalt rasert under bombinga av Leiret i april 1940, og minnesmerket er satt ned utenfor bygningen der butikken hans lå, ved Storgata 1. Hans foreldre og søstera er minnet med snublesteiner ved deres hjem på Olaf Ryes plass 12 i Oslo.

Litteratur og kilder

• Aron Levinsohn i Historisk befolkningsregister.
• Finne-Grønn, S.H.: Elverum : en bygdebeskrivelse. 4 : Tillegg til Finne-Grønns bok om Elverum. Utg. Elverum kommune. [Elverum]. 1958. Digital versjon på Nettbiblioteket.
• Flygind, Arne: «Høyt spill – og dobbeltspill : Birger Sæthre forteller om farefulle episoder under krigen» i Alfarheim. 1990 Nr. 5 : årbok for Elverum. Utg. Elverum historielag. Digital versjon på Nettbiblioteket.
• Grambo, Ronald: «To forretningsmenn i Elverum Leir : Johan Jenssen og Aron Levinsohn» i Alfarheim. 2004 Nr. 18 : årbok for Elverum. Utg. Elverum historielag. Digital versjon på Nettbiblioteket.
• Norsk fangeleksikon : Grinifangene. Utg. Cappelen. Oslo. 1946. Digital versjon på Nettbiblioteket.
• Våre falne : 1939-1945, Grøndahl, Oslo 1950, bd. 3 Digital versjon på Nettbiblioteket.
• Aron Levinsohn på snublestein.no.