Nordre Arstad (Stange gnr. 17/2)

Nordre Arstad er en gard i Stange kommune på Hedmarken. Opprinnelig var dette en del av gården Arstad, som ble delt i to mellom to brødre på siste del av 1600-tallet. Den andre halvparten ble kalt Søndre Arstad. Nabogårder er Nordstad, Gunnerud og Søndre Arstad.

Nordre Arstad
Alt. navn:	Arastadir, Arnastadir eller Arnastadhum (1397), Aarestadt (1578), Arrestad (1593), Arstad (1669), Arstad med Ekren og Lunde Engeslet (1723), Arstad nordre
Sted:	Ottestad
Sokn:	Ottestad
Fylke:	Innlandet
Kommune:	Stange
Gnr.:	17
Bnr:	2
Type:	Gård

Navnet

Gårdsnavnet Arstad i Stange kan komme av mannsnavnet Are (Ari), som var vanlig i Norge og på Island. Opprinnelig skal navnet ha hatt formen Arastadir. Det finnes også en gård kalt Arstad i Beiarn i Nordland.

Eiere og brukere

For gårdens eldre historie, se Søndre Arstad.

Mons Mikkelsen fra Stor-Deglum overtok Nordre Arstad. I jordeboken 1688 står han som eier av Arstad (3 skpd. tg.) og Ekern engeslett (1,5 hud). Kongen eide da 2 album i Ekern. Mons var postbonde. Mons ble trolig gift i 1670-årene med Ingeborg Monsdatter fra Nordstad. Han døde i 1698. De hadde barna:

1. Mikkel Monsen (1677-1737). Se neste eier.
2. Eli Monsdatter (-1744). Ugift.

Mikkel Monsen (1677-1737) overtok gården etter sin far rundt 1698. Han ble gift ca. 1700 med Sissel Andersdatter (1680-1752) fra Busvold. Ved matrikuleringen i 1723 er Mikkel og enken Margrete Monsdatter eiere av hver sin halvpart i Arstad med Ekern engeslett. Skylden var 3 skpd., 1,5 hud og 2 album. Kongen eide de 2 album. Mikkel Monsen eide dessuten Lunde engeslett, skyldsatt til 4 skinn. Mikkel Monsen døde i 1737. Mikkel og Sissel hadde barna:

1. Mons Mikkelsen (1701-). Se neste eier.
2. Anders Mikkelsen (ca. 1706-1751). G.m. Anne Olsdatter Hoffstangen. Eier av Såstad, senere N. Remmen.
3. Ingeborg Mikkelsdatter (1715-). G.m. Jakob Kristoffersen Næsten på Virshaug.
4. Eli Mikkelsdatter (1710-1765). G.m. Kristoffer Kristoffersen Næsten. (Beslektet i 3. ledd).
5. Kjersti Mikkelsdatter. G.m. Kristen Kristoffersen.
6. Karen Mikkelsdatter (1717-)
7. Kristoffer Mikkelsen (1718-)
8. Sissel Mikkelsdatter (1722-)

Mons Mikkelsen (1701-1775) tok over etter sin far i 1737. Ved avkallsskjøte samme år, solgte Anders Mikkelsen på Såstad, Kristoffer Kristoffersen på Næsten og Jakob Kristoffersen på Virshaug arven sin etter avdøde Mikkel Monsen til Mons Mikkelsen. Mikkel Monsens søster Eli døde ugift i 1744, og den 18.11.1745 ga også alle hennes arvinger avkall til Mons Mikkelsen. Mons Mikkelsen hadde giftet seg ca. 1730 med Anne Pedersdatter fra Jønsberg. De fikk barna:

1. Mikkel Monsen (1731-). Se neste eier.
2. Anne Monsdatter (ca. 1733-). Gift med Ole Frodersen fra Gaustad.
3. Peder Monsen (1735-1752)
4. Kristoffer Monsen (1747-). Se Jønsrud.
5. Ingeborg Monsdatter (ca. 1744-1772). Gift med Peder Eriksen Rå på N. Røne.
6. Sissel Monsdatter (1746-1829). G.m. Arve Paulsen. Se Nordstad og Godager.
7. Lisbet Monsdatter (-). Gift med Erik Paulsen. Se Nordstad og Godager.
8. Simen Monsen (1742-). Døde ugift.
9. Anders Monsen (1742-). Se Hornkvern, Sveen.

Mikkel Monsen (1731-) tok over gården etter sin far i 1775. Han var bonde på gården ved folketellingen i 1801. Han var gift før 1801 med Marte Pedersdatter (1756-). De fikk barna:

1. Mons Mikkelsen (1776-). Se neste eier.
2. Peder Mikkelsen (1777-). Korporal. Se Sålerud.
3. Margrete Mikkelsdatter (1790-1825). Se Veflingstad.

Anne Monsdatter var født på Nordre Arstad i 1803. Hun ble gift med bonden på Hosmestad.

Mons Mikkelsen (1776-) kjøpte gården av sin far i 1803 for 1999 riksdaler og føderåd til moren. Skjøtet er fra 12.12.1803. Mons ble gift første gang med Dorte Madsdatter (1780-1809) fra Nøttestad. Han ble gift andre gang med Goro Embretsdatter (1788-1847) fra Vestgård / Skramstad. Med de to konene fikk han barna:

1. Anne Monsdatter (1803-1877). G.m. Ole Henriksen fra Hosmestad. (Mor: Dorte)
2. Mikkel Monsdatter (1810-1835). Se neste eier. (Mor: Goro)
3. Even Monsdatter (ca. 1814-1849). (Mor: Goro)
4. Didrik Monsdatter (1821-1863). (Mor: Goro)

Mikkel Monsen (1810-1835) kjøpte gården av sin far i 1831 for 2700 spesidaler og føderåd til foreldrene. Skjøtet er fra 1.6.1831. Samme år pantsatte Mikkel gården til sine brødre, Even og Didrik, for 1300 spesidaler. I 1833 pantsatte han gården til Ole Hosmestad, som var gift med hans søster Anne Monsdatter. Mikkel Monsen var overjeger og gift med Mari Andersdatter fra Musli. Mikkel Monsen var gift med Mari Andersdatter fra Musli. De fikk et barn som døde etter ett år:

1. Mons Mikkelsen (1832-1833)

Knut Jensen fra Ven giftet seg med enken på Nordre Arstad og eide gården fra 1835 til 1838. Da solgte han gården til konas svoger, Even Monsen fra Arstad. Se Ven for Knut og Maris familie.

Even Monsen (1814-1849) kjøpte gården i 1838, med skjøte 28.7.1838. Han var gift med Anne Arvesdatter (1827-) fra Fjetre. De fikk barna:

1. Mons Evensen (1847-1906). Gift med Eli Olsdatter Våle.
2. Augustinus (1848-)

Flyfoto av Nordre Arstad i Stange. Widerøe/Anno Domkirkeodden. Public domain.

Anne Arvesdatter (1827-) fikk gården overdratt til seg etter mannens død. Skiftet er fra 24.5.1851. Hun fikk i tillegg 1060 spesidaler, og deres eneste barn Mons Evensen fikk også 1060 spesidaler. Det ble holdt takst på Arstad den 9.4.1851. Det var da 10 hester, 26 kuer og 16 sauer, 160 mål aker og 30 mælinger slått, utsæd 26 tønner, avl 230 tønner korn foruten poteter. Anne giftet seg med Evens bror, Didrik Monsen fra Arstad, i 1851. Didrik druknet i Mjøsa 1. august 1863 sammen med fire andre fra Stange. Anne og Didrik hadde disse barna:

1. Even Gustaf Didriksdatter (1851-)
2. Martin Didriksen (1855-). Døde ung.
3. Anders Didriksen (1856-)
4. Matilde Didriksdatter (1857-)
5. Anna Dortea Didriksdatter (1858-)
6. Johan Didriksen (1860-1935). Til USA.
7. Augusta Didriksdatter (1861-)
8. Gina Didriksdatter (1862-) G.m. Kristoffer K. fra Nordsveen.

Jakob Kristoffersen Gaustad (1831-1905) kjøpte gården i 1860 (?). Jakob ble overformynder, ordfører i fattigkommisjonen og ordfører i Stange i to perioder. Han har etterlatt seg to legater, et til Stange barnehjem og et for lang og tro tjeneste. Gjennom alle år på Arstad, hadde han Eline Olsdatter (1815-) fra Løten som sin husholderske.

John Brandvold (1864-) fra Folldal kjøpte gården ca. 1900. Sigrid Brandvold var husholderske i 1900, og ble senere gift med John.

1. John Johnsen Brandvold f. 1892

Jakob Kristoffersen Gaustad måtte ta igjen gården og solgte den på nytt i 1904.

Knut Evensen Haug (1873-) og broren Alf Haug fra Ile kjøpte gården i 1904. Knut var kvartermester ved Opland dragonregiment og gift med Hjørdis Ødegård (1894-) fra Valdres.

For videre historie etter 1920, henviser vi til den trykte versjonen av Stange bygdebok.

Tjenestefolk og andre beboere 1801-1920

Disse var ifølge folketellingene i tjeneste eller bosatt på gården i årene 1801-1920:

• Erik Eriksen (1775-), landvern dragon og tjenestefolk i 1801.
• Ales Amundsdatter (1764-), tjenestefolk i 1801.
• Guri Olsdatter (1781-), tjenestefolk i 1801.
• Ingeborg Arnesdatter (1787), 14-årig tjenestepike i 1801.
• Lars Larsen (1779-), skomaker og losjerende i 1801.
• Eline Olsdatter (1816-) fra Løten, tjenestepike ved tellingene 1865-1891.
• Mathea Olsdatter (1843-), tjenestepike i 1865.
• Johanne Kristoffersdatter (1834-) fra Romedal, tjenestepike i 1865.
• Johan Simensen (1843-), dagarbeider i 1865.
• Even Jenssen (1845-), tjenestedreng i 1865.
• Alis Knudsdatter Solberg (1805-) fra Tangen, føderådskone i 1875,
• Johanne Johansdatter (1823-), budeie i 1875.
• Jonia Olsdatter (1857-), budeie i 1875.
• Lina Hansdatter (1857-), stuepike i 1875.
• Kristian Olsen (1807-), legdslem forsørget av Stange fattigvesen i 1875.
• Ole Kristiansen f. ca. 1862 Løten. Tjenestefolk i 1891.
• Kara Nilsdatter f. ca. 1869 Stange. Tjenestefolk i 1891.
• Karl August Jensen f. ca. 1875. For fattigvesenet i 1891.
• Gunnar Toresen (1880-) fra Folldal, gårdsarbeider i 1900.
• Johanna Johannessen (1863-) fra Folldal, budeie i 1900.
• Johannes Nilsen (1899-) fra Folldal, pleiebarn forsørget av sin mor i 1900.
• Karl Halvorsen (1877-) fra Folldal, gårdsarbeider i 1900.
• Ole Andersen (1882-) fra Stange, gårdsarbeider i 1900.
• Gunda Olsen (1886-), kokke i 1900.
• Elise Hustad (1885-) fra Løten, husholderske i 1910.
• Nikoline Kristoffersen (1872-), budeie i 1910.
• Johanne Ludvigsen (1895-), budeie i 1910.
• Anne Audensen (1895-), stuepike i 1910.
• Ole Olsen (1895-), tjenestegutt i 1910.
• Inga Pedersen (1906-), datter av Nikoline Kristoffersen. Bosatt i 1910.
• Johanne Øistad (1893-) fra Vestre Toten. Husbestyrerinne i 1920.
• Torbjørg Helmersen (1902-), budeie i 1920.
• Signe Børresen (1903-) fra Nes i Hedmark. Stuepike i 1920.
• Alfred Gustavsen )1897-), stallkar i 1920.

Husmannsplasser og utskilte bruk

I 1801 hadde gården én husmann. I 1851 hadde Nordre Arstad 3 husmannsplasser og ei seterløkke de hadde brukt i 50 år. Andre husmannsplasser og utskilte som er nevnt i folketellingene mellom 1801-1920 er:

• Bakken
• Bækkevold under Arstad nordre
• Engen
• Enger
• Hagen
• Josop
• Kilde
• Rikkardstuen
• Arstad skole

Litteratur

• Norges matrikel : matrikulerede eiendomme og deres skyld den 1 juli 1903 i Hedemarkens amt. Utg. Finans- og Tolddepartementet, J. M. Stenersen & Co.s Forlag, 1903. Digital versjon på Nettbiblioteket

Kilder

Der ikke annet er nevnt eller lenket til som kilde, er Stange bygdebok hovedkilde.