Arstad (Stange gnr. 17)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Arstad
Alt. navn: Arastadir, Arnastadir eller Arnastadhum (1397), Aarestadt (1578), Arrestad (1593)
Sted: Ottestad
Sokn: Ottestad
Fylke: Innlandet
Kommune: Stange
Gnr.: 17
Type: Matrikkelgard

Arstad er en matrikkelgard (gnr. 17) i Ottestad, Stange kommuneHedmarken. Den ble delt mellom to brødre på siste del av 1600-tallet, og de to partene ble kalt søndre (bnr. 1) og nordre (bnr. 2) Arstad .[1]

Navnet

Gardsnavnet Arstad i Stange kan komme av mannsnavnet Are (Ari), som var vanlig i Norge og på Island. Opprinnelig skal navnet ha hatt formen Arastadir. Det finnes også en gard kalt Arstad i Beiarn i Nordland.[2]

Arkeologiske funn

Det er flere gravhauger på gården. Dette er den gården som peker seg ut med flest gravminner i området, siden den har 12 av de 23 gravhaugene langs Stangevegen. Andre gravfunn på Arstad tyder også på at gården har hatt en viktig rolle som nabo til Åker gård, høvdingesete i vikingtida og tingsted.[3]

Kam av bein, trolig fra vikingtid. Funnet på Arstad i en rund steinhaug.

Eldre matrikkelnummer og gårdsnavn

Gårdens navn og nummer gjennom tidene
År Nummer Gårdsnavn Kilde
1397 Arastadir, Arnastadir eller Arnastadhum Oluf Rygh, Norske gaardnavne
1578 Aarestadt Oluf Rygh, Norske gaardnavne
1593 Arrestad Oluf Rygh, Norske gaardnavne

Bruk

Bruk utskilt fra matrikkelgården Arstad før 1950
Bnr. Lnr. Navn i dag Navn i 1950 Skyld i 1950 Utskilt fra bnr. Etablert Merknader
1 Søndre Arstad (Stange gnr. 17/1) Arstad søndre 15 mark 92 øre  
2 Nordre Arstad (Stange gnr. 17/2) Arstad nordre 22 mark 82 øre  
3 Arstad Nordre/Skolejord (Stange gnr. 17/3) Skolejord 0 mark 46 øre   2 1864
4 Se bnr. 3. Skolejord 0 mark 14 øre   2 1877 "Arstadstykket"
5 Kilde (Stange gnr. 17/5) Kilde 1 mark 95 øre   2 1888
6 Se bnr. 3. Skoletomt 0 mark 03 øre   1 1894
7 Engli (Stange gnr. 17/7) Engli 0 mark 45 øre   2 1907
8 Eng (Stange gnr. 17/8) Eng 0 mark 30 øre   2 1907
9 Torshaug (Stange gnr. 17/9) Torshaug 0 mark 07 øre   2 1907
10 Central (Stange gnr. 17/10) Central 0 mark 05 øre   1 1909
11 Vesterhaug (Stange gnr. 17/11) Vesterhaug 0 mark 13 øre   1 1910
12 Nordal (Stange gnr. 17/12) Nordal 0 mark 14 øre   1 1910
13 - Tillegg til skolen 0 mark 05 øre   1 1910
14 Skogli (Stange gnr. 17/14) Skogli 0 mark 13 øre   1 1910
15 Søeng (Stange gnr. 17/15) Søeng 0 mark 09 øre   1 1911
16 Vestvold (Stange gnr. 17/16) Vestvoll 0 mark 15 øre   1 1911
17 Vestli (Stange gnr. 17/17) Vestli 0 mark 10 øre   1 1911
18 Fagerli (Stange gnr. 17/18) Fagerli 0 mark 14 øre   1 1911
19 Solvang (Stange gnr. 17/19) Solvang 0 mark 12 øre   1 1912
20 Myrvang (Stange gnr. 17/20) Myrvang 0 mark 10 øre   1 1912
21 Nylænde (Stange gnr. 17/21) Nylende 0 mark 10 øre   1 1912
22 Se bnr. 19. Solvang østre 0 mark 11 øre   1 1912
23 Østgaard (Stange gnr. 17/23) Østgård 0 mark 09 øre   1 1912
24 Hafsal (Stange gnr. 17/24) Hafsal 0 mark 11 øre   1912
25 Asphaugen (Stange gnr. 17/25) Asphaugen 0 mark 32 øre   1 1914 Aspehaugen (overstrøket)
26 Solheim (Stange gnr. 17/26) Solheim 0 mark 14 øre   1 1917
27 Breidablik søndre (Stange gnr. 17/27) Breidablikk søndre 0 mark 12 øre   1 1918
29 Se bnr. 11. Vesterhaug vestre 0 mark 02 øre   1 1918
30 Fagerli, se Fagerli (Stange gnr. 17/18) Fagerli søndre 0 mark 05 øre   1 1918
31 Se bnr. 23. Østgård 0 mark 14 øre   1 1918
32 (Stange gnr. 17/32) Hagen 0 mark 18 øre   1 1918
33 Hagen (Stange gnr. 17/33) (ikke nevnt) - 1 1918
34 Granli (Stange gnr. 17/34) Granli 1 mark 38 øre   1 1919
35 Berger (Stange gnr. 17/35) Berger 2 mark 77 øre   1 1920
36 Hanshagen 1 mark 03 øre  
37 Hafserud 0 mark 13 øre  
38 Arstad skole 4 0 mark 61 øre  
39 Arstad skole 5 0 mark 09 øre  
40 Thørud 0 mark 26 øre  
41 Haugli 0 mark 18 øre  
42 Hafserud 2 0 mark 02 øre  
43 Hjørne 0 mark 07 øre  
44 Nybakken 0 mark 06 øre  
45 Arestad 0 mark 33 øre  
46 Bjørkhaug 0 mark 07 øre  
47 A/S Ottestad festl. 0 mark 14 øre  
48 Høgtun 0 mark 04 øre  
49 A/S Ottestad Festl. 2 0 mark 03 øre  
50 A/S Ottestad Festl. 3 0 mark 10 øre  
51 Storlien 0 mark 12 øre  
52 Heggeli 0 mark 10 øre  
53 Engebakken 0 mark 07 øre  
54 Solheim 0 mark 07 øre  
55 Bjørge 0 mark 06 øre  
56 Soltun 0 mark 15 øre  
57 Søgård 0 mark 04 øre  
58 Høgtun 2 0 mark 02 øre  
59 Arstad søndre 2 1 mark 80 øre  
60 Berger 2 0 mark 13 øre  
61 Stange vannverks baseng 2. 0 mark 27 øre  
62 Furu 0 mark 05 øre  
63 Lilleputt 0 mark 05 øre  
64 Smiubakken 0 mark 20 øre  
65 Heggeli 2 0 mark 10 øre  
66 Norud 0 mark 08 øre  
67 Østberg 0 mark 04 øre  
68 Toppen 0 mark 18 øre  
69 Arstad nordre 2 0 mark 80 øre  
70 Kveldsrud 2 0 mark 15 øre  
71 Kveldsrud 1 0 mark 01 øre  
72 Toppen 0 mark 20 øre  
73 Selbo 0 mark 06 øre  
74 Maribo 0 mark 08 øre  

Det udelte Arstad

Tidlige eiere av Arstad, ifølge Stange bygdebok
År Eier Detaljer Oppsitter
1397 I 1397 er Svein Birgerson nevnt på Arnastadir.
1529 Kongen (Fredrik I) I 1529 er Arstad krongods, og svarte landskyld til kongen. En adelsmann hadde antagelig Arstad i len, antagelig Hans Bylow, som ifølge sakørelisten 1528/39, var med på et slagsmål med Guttorm Petlund. Hans Bylows seglmerke i 1523 er hjerteress.
1572 Niels Krabbe (-1585) 25/3 1572 ble helten fra 7-årskrigen Nils Krabbe forlenet med endel gårder bl. a. Arstad (skyld 2 skpd. tg.). Nils Krabbe var gift med Magnhild Dyresdtr., enke etter Mogens Eivindsen (Gylden år). Nils Krabbe var på arvingenes vegne tilstede ved skiftet 1574 etter Eivind Mogensen (Stor Ree). Nils Krabbe døde i 1681.
1582 Mogens Bårdsen Rosensverd Mogens Bårdsen (Rosensverd) fikk forleningsbrev av 15/9 1582 på de samme gårder som Nils Krabbe hadde hatt. 29/4 1572 hadde Mogens fått brev på det altergods som ligger til St. Nicolai og St. Mikaels alter i Hamar, som hans far Bård Rolfsen sist hadde (Norsk Riksregistranter, bind II).
1595 Tjøstolf Bårdsen, lagmann i Oslo Etter hans død fikk Etter Mogens Bårdsen fikk hans bror Tjøstel el. Tjøstolf Bårdsen (lagmann i Oslo) forleningen ved brev av 3/8 1595. Tjøstel ble avskjediget som lagmann 1600. 1595 er nevnt en Tjøstel Arestad som lagrettemann i Stange.
1632 Halvor Tjøstelsen Ved brev av 30/10 1632 fikk Halvor Tjøstelsen bevilling til å beholde sin påboende Kongens gård Arstad i Stange for sin og hustrus levetid. Halvor
1612-1652 1612-52 er Halvor ført som oppsitter på Arstad. Ifølge sakefallslistene 1652-53 festet Kristofer og Mogens Halvorsønner kronens del (med undlerliggende ødegård) som deres far opplot. 1641-42 ble Kristofer Halvorsen dømt for overfall på fogdens tjener, da han skulle hente noe flesk, rug m. v. til slottenes fornødenhet (bot 13½ rdr.) og 1656-57 ble han dømt for slagsmål med Narve Farmen. 1656/57 ble Mogens ilagt en bot av 1 dlr. for ikke å ha forferdiget veier og broer. Ved folketellingen 1664 er Kristofer 60 år og Mogens 46 år. Halvor
1669 Generalmajor Georg Reichwein (1593-1667) Matrikulering. Skylden er 3 skippund tg. Kristofer og Mogens er oppsittere. De skatter da av 1 bekkekvern. Kristofer bruker Ekern ødegård. Det heter da: "Jordisengene samlet, udengen vidt begreben og fruktbar, kan og videre forbedres, 2 små hager derunder foruden sameie i Arstad søndre Tandalen. Leier sommerbed ved Kjernli. Hommelhage. " Kristofer og Mogens
1671 Arent Michaelsen von Kampen (el. von Kempen) Ved skjøte tgl. 29/5 1671 selger Nicolaus Helvaderus (g. m. Reichweins enke Inger Rytter) til Arnt v. Kempen Arstad (2 skpd. tg. 2 album) og underliggende engødegård (1½ hud). Hvis leilendingene Kristofer og Mogens ønsker det, kan de nå fritt få kjøpe gården. De svarer at de gjerne vil kjøpe, hvis Arnt vil gi "respit" med pengene.
1673 Kristofer og Mogens Halvorsen 21/4 1673 er det skifte både etter Kristofer og Mogens. For Kristofer for brutto 360 rdr. netto 360, for Mogens brt. 456 rdr., netto 456. Mogens Halvorsen hadde bl. a. 1 datter, Margrete, f. o. 1658, g. m. Mikkel Mikkelsen, Stor-Deglum, Furnes. De tok over bruken av Arstad søndre. Hans halvbror, Mogens Mikkelsen, tok over Arstad nordre.

Referanser

  1. Veflingstad, M.: Stange bygdebok I: Gårds- og slektshistorien. Utg. Stange historielag. [1951-52]. Digital versjonNettbiblioteket.
  2. Rygh, Oluf: Norske Gaardnavne, 1897–1924 (søkbar utgave)
  3. Gravhauger langs Stangevegen (KulturPunkt)

Kilder og litteratur

Se også