Bjerketun ungdomspsykiatriske behandlingshjem

Hovedbygningen på Bjerketun, som ble oppført i 1920 etter tegninger av Henry Bucher.

Foto: AB-leksikon

Bjerketun ungdomspsykiatriske behandlingshjem, Sopelimkroken 14 på Tanum i Bærum, er en institusjon som organisasjonsmessig er en del av Psykiatrisk senter Bærum, Sykehuset Asker og Bærum (SABHF). Institusjonen har 22 behandlingsplasser; 18 døgn- og fire dagplasser.

Behandlingshjemmet har fire avdelinger: Tunet, Skogstua, Granum og Ekeberglia samt en treningshybel på Nesøya.

Bjerketun er en åpen og frivillig institusjon som mottar ungdom med ulike psykiske problemer. Foreldre/foresatte gir sitt samtykke til innskrivning dersom ungdommene er under 16 år.

Ved fylte 16 år må ungdommen selv samtykke i innskriving. Bjerketun har ca. 60 ansatte.

Personalgruppen består bl.a. av psykologer, vernepleiere, barnevernspedagoger, sosionomer og lærere. Behandlingstilbudet er variert med miljøterapi, individualterapi, familiebehandling og nettverksarbeid og en barnepsykiater én dag pr. uke.

Historikk

Bjerke, hvor virksomheten startet opp.

Foto: Oslo Museum (1860-1870).

Bjerketuns historie strekker seg tilbake til 1834, da Asker Seminar ble opprettet som en av de første lærerskolene i Norge. I 1898 ble det flyttet til Holmestrand. Hovedbygningen er tegnet av arkitekt Chr. Grosch, og ble gjenoppbygd etter brann ca. 1920.

Nåværende avdeling Tunet er fra 1836. Etter at seminaret flyttet, leide Kristiania kommune eiendommen til tvangsskole for gutter. Fra ca. 1900 drev staten Søndenfjeldske Skolehjem for piker, senere endret til Bærum offentlige skole.

I 1951 kom lov om spesialskoler, og Bjerketun ble da definert som en spesialskole. I 1953 ble barnevernsloven med totalforbud mot fysisk straff innført i barnevernsinstitusjonene. Landets to verneskoler (Bjerketun og Foldin på Bastøy), var det siste tiltaket for barn med adferdsproblemer, de barna normalskolen ikke taklet, ble sendt til spesialskolene, og de spesialskolene ikke klarte å hjelpe, skulle verneskolene motta. Formålet med verneskolene var ikke å straffe unge lovovertredere men gi dem «oppdragelse, karakterdanning og arbeidstrening». Under navnet Bjerketun off. skole ble flere faggrupper ble tilnyttet undervisning og omsorg på verneskolen enn på skolehjemmene. Som verneskole ble skolen overført fra Kirke- og undervisningsdepartementet til Sosialdepartementet. Den ble nedlagt 1961 etter «Bjerketun-saken» (se nedenfor).

I 1963 besluttet staten å opprette et ungdomspsykiatrisk behandlingshjem på stedet. Den første pasienten ble mottatt 1964. Behandlingshjemmet var direkte underlagt Helsedirektoratet og hadde faglig tilsyn fra Statens senter for barne- og ungdomspsykiatri. Fra 1964 til utgangen av 2005 var ca. 750 ungdommer innskrevet ved institusjonen. Bjerketun ble overtatt av Akershus fylkeskommune 1978.

«Bjerketun-saken»

I 1960 kom det frem påstander om at det hadde foregått langvarig fysisk og psykisk avstraffelse av barn ved Bjerketun. Avsløringene kom i februar–mars 1960 gjennom en serie artikler i Dagbladet, og hovedkilden var en psykolog som arbeidet ved institusjonen. Påstandene inkluderte bl.a. at pasientene var blitt tiltalt på en utilbørlig måte, at noen var blitt slått, og at jenter var blitt avkledd i mannlige ansattes nærvær.

Sosialdepartementet ba Riksadvokaten om å foreta en rettslig etterforskning av opplysningene. Det ble ikke funnet straffbare forhold, men reist kritikk mot driften av Bjerketun bl.a. for manglende reglement. Saken endte med at verneskolen ble nedlagt og alle de ansatte oppsagt.